DNB investerer i danske Spiir. Fra venstre: Ola Svalheim (DNB Ventures), Johan Lorenzen (styreleder Spiir), Per Kristian Næss-Fladseth (DNB), Rune Mai (CEO Spiir), Karen Elisabeth Heskja (leder DNB Ventures), Gudmundur Hreidarsson (CTO Spiir).  Foto: Per-Ivar Nikolaisen
DNB investerer i danske Spiir. Fra venstre: Ola Svalheim (DNB Ventures), Johan Lorenzen (styreleder Spiir), Per Kristian Næss-Fladseth (DNB), Rune Mai (CEO Spiir), Karen Elisabeth Heskja (leder DNB Ventures), Gudmundur Hreidarsson (CTO Spiir). Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Spiir lanserer spare-app i Norge: Skal ha 200.000 brukere i løpet av 2020

Publisert   Sist oppdatert

Appen Spiir har gått som en farsott i Danmark, med 320.000 brukere. Nå utvider de til Norge. Spiff og Dreams hilser konkurransen velkommen.

Spiir ble etablert i 2011 av Rune Mai og Gudmundur Hreidarsson med det formål å gjøre privatøkonomi både morsomt og lett forståelig. I Danmark har hele 320.000 lastet ned appen, og i Norge har de allerede 3000 norske betabrukere, men når de nå lanserer for fullt, så forventer de at antallet brukere skal stige til 200.000 i løpet av halvannet år.

Shifter skrev i desember 2018 at Spiir hadde hentet 5,2 millioner Euro i investeringer fra DNB og Danske Bank. Bakgrunnen for investeringen er at de også har utviklet Open Banking-plattform Nordic API Gateway, som gjør det mulig å koble eksterne bank-kontoer til den nettbanken du bruker mest.

Dette vil bli et krav fra 15. september i år i forbindelse med implementeringen av PSD2 (EUs bankdirektiv som tvinger banker til å åpne kundedata for konkurrenter).

Selskapet opererer altså med to produkter: En infrastrukturløsning for banker og én app for forbrukermarkedet som gir deg bedre oversikt over økonomien din ved at den skanner bankkontoen din og finner ut av hva du egentlig bruker penger på. Det er den sistnevnte som har kapret 320.000 brukere i Danmark og som nå lanseres i Norge.

– Hvorfor har Spiir blitt så populært i Danmark?

Det er to grunner, slik jeg ser det, sier gründer Rune Mai.

– Hovedgrunnen er at finanstjenester for yngre folk har hatt lite fokus. De fleste institusjoner som banker har ofte sagt yngre mennesker bruker for mye og har for høy gjeld. Vi tenker det motsatte, sier han fortsetter:

– Hvis du ser på Norge og Danmark, har vi ganske velutdannede befolkninger, men det er fortsatt et problem å ha oversikt over privatøkonomien. Vi lagde derfor et verktøy som ikke skal være dømmende, men som gjør deg i bedre i stand til å ta beslutninger rundt pengebruk.

– Bruke penger med et smil

Han vil verken kalle Spiir en budsjett- eller spare-app, men sier de automatiserer det å bli økonomisk oppmerksom.

– Vi bruker atferdsvitenskap til å hjelpe folk å prioritere hva de bruker penger på. Vi pleier å si at med Spiir så kan du bruke penger med et smil, fordi du har oversikt over økonomien. Du vet om du kan kjøpe den kaffen eller ikke med god samvittighet.

– Den andre grunnen er at vi i 2013 automatiserte selve prosessen med å få oversikt over pengebruk basert på bankkontoen din. Før måtte man gjøre dette manuelt, men folk vil ikke bruke tid på kjedelige administrative ting.

– Det var kanskje en konkurransefordel å være tidlig ute med å hente bankdata. Men med PSD2 er dette tilgjengelig for alle som vil lage slike tjenester. Har dere da denne fordelen når dere skal inn i det norske markedet?

– Ja, det stemmer. Men når vi ser på hvilket tilbud den norske befolkningen har, så er det ingenting som ligner på Spiir. Vi bestemte tidlig at teknologien vi utviklet også kan brukes av andre, så vi leaser den ut til andre selskaper og banker, som kan bygge hva de vil oppå den.

 DNB investerte i danske Spiir. Fra venstre: Gudmundur Hreidarsson (CTO Spiir), Per Kristian Næss-Fladseth (DNB), Rune Mai (CEO Spiir), Karen Elisabeth Heskja (leder DNB Ventures), Ola Svalheim (DNB Ventures) og Johan Lorenzen (styreleder Spiir). Foto: Per-Ivar Nikolaisen
DNB investerte i danske Spiir. Fra venstre: Gudmundur Hreidarsson (CTO Spiir), Per Kristian Næss-Fladseth (DNB), Rune Mai (CEO Spiir), Karen Elisabeth Heskja (leder DNB Ventures), Ola Svalheim (DNB Ventures) og Johan Lorenzen (styreleder Spiir). Foto: Per-Ivar Nikolaisen

– Inkludert produkter som konkurrerer mot oss. Men det er hardt å kopiere noe fordi det er så avhengig av "execution" hvorvidt du vil lykkes. Jeg har i hvert fall ikke sett noe som ligner på Spiir i det nordiske markedet.

Trenger ikke hjelp til markedsføring

– Så det du sier er at det ikke handler om «spare-posisjonen» i seg selv, men at sparing blir en konsekvens av å være mer finansiell bevisst?

– Ja, nettopp. Når folk bruker appen vår i tre måneder, går deres forbruk av luksusvarer ned med 10 prosent. De har ikke startet å spare, men det de sier er at de har kuttet ut noe, men at det ikke føles som de har det. Det som endret seg var at de ble mer oppmerksomme på økonomien sin. Hvis du ikke bryr deg om økonomien din, vil du bruke altfor mye penger. Hvis du vet, så vil du endre atferd.

– Skal dere bruke DNB og Danske Banks markedsføringsmaskiner til å bli store?

– Nei. Vi håper selvsagt på støtte, men vi trenger ikke deres hjelp til markedsføring. Vi kom til 150.000 brukere i Danmark uten markedsføring, og det kan vi også klare i Norge. Vi vil heller ikke vokse for fort. Vi vil ikke ha 300.000 brukere som fort forsvinner igjen. Vi må finne ut av deres pain points og jobbe med å utvikle tjenesten i Norge. Men støtte fra DNB og Danske Bank er viktig fordi det gir legitimitet til noe så privat som finansielle data.

– Er det en utfordring å jobbe både b2b og b2c med forskjellige produkter og forretningsmodeller?

– Ja, selvsagt. Det er som å drive to selskaper i ett, men vi har en fordel i å ha med oss DNA-et fra Spiir når vi bygger B2B-tjenester. Noen ganger er det vanskelig å balansere, men det er også mange synergier. For eksempel brukervi erfaring fra vår B2C-markedsføring til å gjøre det litt annerledes enn andre i vår b2b-markedsføring. Fordelen med det er at du kommer inn i et umettet marked med en annen kommunikasjon enn alle som driver b2b-markedsføring på tradisjonelt vis.

– Hvordan ser dere på konkurransebildet i Norge?

– Vi har blant annet en konkurrent i DNBs egen spareapp. Vi har lagt merke til Bill Kill. Vi har også sett Dreams og vi har vært i dialog med med Spiff. Men jeg ser ingen som er dirkete konkurrerende til oss, sier Mai.

– Spiff handler om sosial sparing. Jeg digger teamet og hvis vi skal gjøre noe på sosial sparing, så vil jeg ta kontakt med Spiff og se hvordan vi kan samarbeide. Det samme med de andre. Vår filosofi er å skape inntekter og verdi sammen med våre konkurrenter.

Ønsker Spiir velkommen

Spare-appen Spiff har vært i markedet i om lag et år, og er en potensiell konkurrent av Spiir.

– Vi har lykkes med å bli Norges best ratede bank- og finans-app. Det at brukerne våre sparer i Spiff, samt inviterer venner og familie til å spare sammen, tyder på at sosial sparing er kommet for å bli, sier Spiff-gründer og daglig leder Carl-Nicolai «Calle» Wessmann til Shifter.

Han forteller at Spiir er en «veldig fin tjeneste», og at de kjenner godt til dem.

– Vi håper å jobbe sammen med dem rundt deres teknologi og ønsker dem velkommen til Norge. Vi heier på alle som vil hjelpe folk med å få bedre økonomi, sier han.

– Men dette blir en konkurrent til Spiff, blir det ikke?

– Det er et "hot" marked akkurat nå, og kunde-kampen kommer til å stå mellom plattformene Spiir, Spiff og Dreams. Det er et tegn på at fintech-forbrukertjenester er i ferd med å modnes. Vi ønsker danskene hjertelig velkommen. Svenskene er her allerede, sier han.

Til tross for at Spiff og Dreams lanserte på omtrent samme tidspunkt, ligger Dreams noen hestehoder foran med sine 120.000 registrerte brukere mot Spiffs 15.000 registrerte brukere.

– Vi har ikke brukt noe på markedsføring, og vi har ingen store banker i ryggen, men vi har 6.000 aktive brukere med veldig høy retention, sier Wessmann.

– Er det sannsynlig at Spiir vil få 200.000 brukere i løpet av 2020?

 Carl-Nicolai Wessmann. Foto: Spiff
Carl-Nicolai Wessmann. Foto: Spiff

– Bare å kjøre på. Det er en fin budsjett-tjeneste, og de har eiere som kommer til å dytte dette ut i sine kanaler, så det kan de fint få til, sier han og legger til:

– Men vi skal gi dem en kamp om å være best i Norden.

Les også: Spiff doblet norgesrekorden – over 400 investerte: «Ikke lenger bare menn i dress»

Rom for mange aktører

Svenske Dreams har vært i det norske markedet i om lag et år, og har eiere som Storebrand og Ålandsbanken i ryggen. Selskapet hentet i fjor 70 millioner kroner til en verdivurdering på 450 millioner kroner.

– Hva tenker dere om at Spiir lanserer i Norge?

– Vi synes det er hyggelig at det er fokus på sparing generelt, og tror det er rom for mange aktører i markedet. Vi ønsker konkurranse velkommen. Det skjerper alle, sier Øystein W. Høie, som er norgessjef i Dreams.

Han forteller at de har bygget en sterk posisjon allerede med 170.000 installasjoner av appen, og av disse er 120.000 blitt registrerte brukere.

– Hvor mange av disse er aktive brukere?

– Vi går ikke ut med det tallet, sier han.

– Er det sannsynlig at Spiir vil ha 200.000 brukere i Norge innen 2020?

 Elin Helander og Øystein W. Høie i Dreams Norge. Foto: Press
Elin Helander og Øystein W. Høie i Dreams Norge. Foto: Press

– Vi tror det er et stort potensial for nye fintech-aktører fordi nordmenn er fremoverlente og nysgjerrige på nye løsninger. Vi opplever at vi vokser raskere i Norge enn i Sverige, og snittprisen per installasjon er lav. Det viser et sug etter bedre finansielle tjenester, sier Høie.

– Men er det sannsynlig med 200.000 brukere, eller har dere støvsugd markedet?

– For å si det slik: Dreams har vært den mest nedlastede spareappen i Norge i ett år nå. Vi har ingen planer om å gi slipp på den posisjonen, sier han.

Les også: Dreams går inn i Tyskland etter nye bankregler: «Kan betjene 26 land med én og samme lisens»