Sobo team. Foto: Benedicte Tandsæther-Andersen

De hjelper lokale vintagebutikker i Europa, som en motreaksjon til «overflodssamfunnet»

Benedicte Tandsæther-Andersen

Benedicte Tandsæther-Andersen

Journalist

Publisert 25. juli 2018

Anjali Bhatnagar og Katharina Osterholt utvikler en felles nettbutikk for vintagebutikker, og er på plass i flere land i Europa — kort tid etter lansering. 

Shifter møter dem på Mesh i Oslo, der de to også møtte hverandre i 2016. Det var da få måneder siden Sobo Community hadde blitt gründet av Bhatnagar, og Osterholt ble like etter med som innleid og etterhvert ansatt. Senere har teamet blitt utvidet, og selskapet har også et dedikert utviklingsteam i Polen.

I dag er Sobo Community en nettbutikk som samler moteklær fra vintagebutikker i flere land — Sveits, Tyskland, Frankrike, Danmark og Norge. Tjenesten ble lansert i begynnelsen av juni 2018: Hver butikk får legge ut plagg på nettsiden, og dermed drive sine egne onlinebutikker via nettstedet. Utvalget vokser for hver dag, men samtidig er det bare ett av hvert plagg. Osterholt beskriver det som en motreaksjon til overflodssamfunnet.

— Folk er rett og slett trøtte på alle valgene de får i detaljhandel, fordi det er så mange varer tilgjengelig overalt, når som helst. Jeg husker at jeg skulle kjøpe sneakers online, men så… Jeg skrev inn søkeordene, og fikk 200 sider tilbake, med 100 ulike sko på hver side. Etter kort tid var jeg lei av å ha så mange valg, og bare valgte noe som så greit ut fra en butikk nær meg, sier Osterholt.

Sikter mot maskinlæring

Bhatnagar og Osterholt forteller at det begrensede utvalget — at det ikke finnes et dusin like bukser, kjoler og topper på nettsiden deres — også bidrar til at plaggene får tilbake det unike preget som gjør at folk husker dem, og snakker om dem.

— Folk bryr seg om mote. Alle gjør et bevisst valg om hva de har på seg, selv når de sier at de ikke bryr seg. Med Sobo Community vil vi gi folk nye muligheter, og ikke bare innenfor de trendene som gjelder her og nå i Norge. Trend og stil er ulikt overalt i Europa. Målet med Sobo Community er å gi folk en online tilgang på klær man ikke ville hatt muligheten til å kjøpe hvis man ikke hadde vært på de stedene disse butikkene befinner seg , sier Bhatnagar.

Selskapet har sin egen spesialbygde plattform, som gründeren selv sier kan minne noe om Etsy, en mer generisk markedsplass hvor privatpersoner kan etablere online-butikker og selge alle slags varer, ikke bare mote. Fremover ønsker startupen å få inn ekspertise innen maskinlæring, for å kunne personalisere innholdet for brukerne.

Til tross for at de sikter seg inn på å hjelpe lokale vintagebutikker å lykkes i markedet, er ikke tjenesten egentlig ment å få folk til å handle i sine egne lokalbutikker.

— Jeg går ikke engang på shopping i mitt eget nabolag lenger. Folk vil gjerne oppdage det som skjer på lokalnivå, men mange av oss er ganske late, og tenker ikke på at vi skal sjekke ut de lokale vintagebutikken. Vi kommer ikke til å endre folks vaner, men vi kan bygge en løsning de ønsker seg, sier Osterholt.

Tre av produktene Sobo Community hadde i sin onlinebutikk da saken ble skrevet: en kjole, en bluse og en jeansjakke. Foto: Ekko / Cream Collected / Malmöer Studios

Millioner fra norsk investor

Sobo har nå planer om å gå inn i nye land og byer, og vurderer blant annet USA på sikt. Inntil videre har de hatt nok «nok å holde på med» i det europeiske markedet.

— Vi eier ingen butikker selv, men vi jobber med et stort nettverk av butikker. Alle de tekniske aspektene er veldig viktige, og vi vil gjøre nettbutikken så intuitiv som mulig. I detaljhandelen er det mye som ikke er digitalisert, og vintagebutikker synes ofte det er vanskelig å starte noe online. Vi vil gjøre det enklest mulig for dem å selge varene sine, sier Osterholt.

På investorsiden har de fått inn tre millioner fra en norsk tech-investor, som blant annet har flere selskaper i Silicon Valley. På sikt vil de gjøre en ny emisjon med investorer de allerede er i kontakt med.

— Må erkjenne at folk ikke shopper ut i fra bærekraft

Motebransjen, som mange andre bransjer, har blitt kritisert for overproduksjon og mangelfullt fokus på bærekraft og miljø. Det kreves for eksempel 9.982 liter vann for å produsere én jeans, og 2.495 liter for å produsere én t-skjorte. Ressursbruken er én av årsakene til at det er blitt mer populært å kjøpe brukte klær fra vintagebutikker.

— Ethvert selskap har ansvaret for å sette bærekraft på agendaen, og å jobbe mot mer bærekraft i bedriften, uavhengig av hvilken industri de er en del av. Vårt selskaps visjon er å gjøre bruk av moteklær bærekraftig, men vi må likevel erkjenne at folk ikke shopper ut i fra bærekraft. Det er derfor det er viktig å utvikle et produkt som er bærekraftig, men også ønsket, forteller Osterholt.

— Er det ikke bedre å handle i de lokale vintagebutikkene, der man er «garantert» bærekraft?

— Folk snakker om bærekraft, men de handler ikke ut i fra det. De snakker mye om hvor kult det er å ha lokale butikker, men de handler ikke i dem. Hvis bærekraft er med som en bonus, vil man handle ut i fra det. Folk flest vil ha det perfekte klesplagget, og bryr seg ikke så mye om hvor det kommer fra. Hvis det er fra den lokale vintagebutikken, er det bare en bonus, sier Osterholt.

Bransje: 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innen startups, innovasjon og teknologi. Motta nyheter, reportasjer, innsikt og eksklusivt materiale rett i innboksen.