«Dette er en hyllest til de få som tør å satse!»

I likhet med mange har jeg grublet og tenkt på å skape noe eget, fantasert om produkter, konsepter og næring som kunne blitt til noe. Men som majoriteten i samfunnet har jeg aldri tatt steget ut å starte en bedrift. Det som kunne vært smart, det som på papiret ser brilliant ut, eller det som over noen glass med vin virker som den største selvfølgelighet visner etter en tankerekke av den påfølgende konsekvensutredningen.

Jeg har arbeidet tett på mange gründere og ledere. Artige personligheter som besitter noe helt eget. Flere av dem har blitt utsatt for mye kritikk, men har også blitt genierklært når ting går veien. Linjen mellom fiasko og det å kunne «gå på vannet» er syltynn. Linjen er ikke like smal når vi er yngre. De fleste barn starter butikk, bilvask eller saftutsalg over en lav sko, men «konsekvens» er ikke et ord i vokabularet deres. Som voksne mennesker blir de fleste av oss en skygge av barnet vi en gang var. Vi søker trygghet og kontinuitet. Konsekvensutredning og forståelsen av tid og penger stopper fantasirekken på det som kunne blitt. 

De færreste voksne gjør alvor av ideene sine, i en verden der syv av ti bedrifter blir avviklet i løpet av sine første fem leveår. Dette er altså en hyllest til de få som tør å satse.

Grunnpremisset i gründerskapet 

Det handler på ingen måte om at vi er late eller ideløse sjeler, vi som ikke er gründer. Heller ikke om at vi ikke er smarte eller kreative. For vi blir jo ansatte, og noen ser tydelig hva vi kan bringe til bordet. Men vi gjør det ikke, fordi vi har det ikke i oss. Vi har ikke helt den gnisten, iveren og galskapen som kreves – eller offeret som ligger som et grunnpremiss i gründerskapet: Muligheten for at det hele går til helvete. 

Hva sier dette om de som velger å ta steget ut i det utrygge? De som ofrer alt og setter hele sin eksistens på spill. De som rokker ved sin egen tilværelse for å oppnå noe større og bedre. Min erfaring er at de har utvilsomt mye mer av barnet i seg enn oss andre.

Introvert, ekstrovert, bingovert 

Da jeg startet i olje- og gassbransjen for tolv år siden, var det en industri fylt med teknologi utviklet gjennom flere tiår med gründerskap. Både fra regionale og internasjonale selskaper. Dette kommer nå, i små glimt, til uttrykk i serien Lykkeland på NRK. Selv om serien bare berører en liten del av historien, kunne man uten tvil laget en egen serie dedikert kun til dette. 

De gründerne jeg har møtt i arbeidslivet har vært ganske forskjellige mennesker. Introvert, ekstrovert, bingovert. De fleste er likevel bare koblet annerledes. Den gule ledningen er liksom der den blå skal være – og har en unik evne til å se verden med optimistiske briller. Litt som det barnet som starter den lille gatebutikken, den bilvasken med shampobøtta, og det saftutsalget med lunken drikke til 5 kroner. 

De har likevel sentrale fellestrekk, de har beholdt barnet i seg, har en svært høy drivkraft, en tydelig ambisjon, og ikke minst risikovilje. Dette må de balansere med utfordringene som følger med stress, usikkerhet, rekruttering, kapitaljaget og behov for kontinuerlig vekst. Det gjelder både den introverte kremmeren som ser gull der du ser tull, den ekstroverte Duracell-kaninen med ADHD-klister i pannen, og designeren som er mer interessert i å lage et fett skilt enn å selge selve saften. 

Gründerne er livsnerven i et utviklende næringsliv. Det viser all historie, uavhengig av hvilken tidsperiode vi prater om. At noen tar sjansen på å satse stort, gjøre noe nytt og velge risiko foran trygghet. De som tør å tape alt i søken på å skape noe unikt.

Hylleståret 2025 

Med dette som bakgrunn vil jeg at du tar med deg en tanke inn i 2025: Vi bør alle hylle en gründer i året som kommer. Faktisk, si takk til dem som satser! Tenk over hvorfor folk velger denne kronglete veien, og huske at en gründers offer sjeldent er egoistisk. Det er for samfunnet og for menneskene som bor i det. For dersom du ikke jobber i kommune, stat eller noe fylkeskommunalt, har noen også vært gründeren i selskapet du er arbeidstaker i. Det er viktig å minne seg selv på.