«Fire myter om grønn omstilling som næringslivet må slutte å tro på»
Bedriftsledere misforstår bærekraft og innovasjon, hvordan det kan påvirke deres bedrifter, og hva kundene deres ønsker, skriver Valerie Leung i Reodor.
Grønn omstilling: Valerie Leung identifiserer fire myter.Foto: Dall-E (illustrasjon) og Privat
Partner og bærekraftsrådgiver i innovasjonsbyrået Reodor Studios
I møte med
klimaendringer står næringslivsledere ved et avgjørende veiskille. Den største
eksistensielle trusselen mot planeten krever mer enn bare anerkjennelse; den
krever en grunnleggende endring i hvordan vi driver forretning.
Annonse
Mange ledere er
villige til å begi seg ut på denne reisen, men begrenses av tradisjonelle
kommersielle og operasjonelle modeller.
Den største eksistensielle trusselen mot planeten krever mer enn bare anerkjennelse; den krever en grunnleggende endring i hvordan vi driver forretning.
Annonse
Energiselskapet BP, for eksempel, gikk nylig tilbake på
sine tidligere annonserte klimamål om å redusere olje- og gassproduksjon de
neste årene. Med dette som bakteppe ser mange mot innovasjon for å hjelpe dem
med å opprettholde kortsiktig profitt samtidig som de bidrar til den
bærekraftige overgangen.
Samtidig ser vi
stadig bedriftsledere som misforstår bærekraft og innovasjon, hvordan det kan
påvirke deres bedrift, og hva kundene deres ønsker.
Myte 1: «Corporate sustainability er en
kostnadspost»
De siste årene har
det vært en økning i ansettelser av bærekrafts-direktører for å lede strategier
fylt med viktige, men ofte ineffektive, aktiviteter – som miljøforvaltning og
sosialt ansvar – midt i en tid med enormt finansielt press.
Annonse
For å lykkes med bærekrafts-strategiene, er selskaper nødt til å skifte fokuset: Fra kostnadssentrert til investeringsfokusert.
Men ettersom disse
aktivitetene ikke genererer inntekter, mislykkes de i å skape momentum for rask
endring i store organisasjoner. Ofte oppfattes disse aktivitetene som
kostnads-drivere hvis hovedformål er «governance» (styring).
Annonse
Denne oppfatningen hemmer selskapets smidighet, og som følge av det: Deres evne
til å innovere frem nye kommersielle muligheter som kunne hatt betydelig og
varig innvirkning på topplinjen. Å muliggjøre at selskapet tilfører verdi
for kundene under den bærekraftige overgangen, er en kritisk barriere som må
adresseres for å sikre både bærekraft og forretningsvekst.
For å lykkes med bærekrafts-strategiene, er selskaper nødt til å skifte fokuset: Fra kostnadssentrert til investeringsfokusert. For å få til dette,
er de nødt til å inkludere et fokus på grunnleggende markedsdrevet –
inntektsgenererende – innovasjon ved å:
Annonse
● Diversifisere inntekts-genererende aktiviteter
med nye produkter og tjenester.
● Forbedre kundeopplevelser og verdien levert
til kunden i eksisterende produkter og tjenester, for å styrke deres posisjon
og sikre at de beholder kunder over en lengre periode.
● Ha spesielt fokus på å øke salget for
tjenester som støtter omstillingen og bærekraftsmålene.
Myte 2: «Næringslivet jobber effektivt med
bærekraftig innovasjon»
Overbruken av
buzzordet «innovasjon» har ofte vannet ut dets påvirkning på
organisasjoner, noe som fører til utmattelse heller enn inspirasjon for deres
ansatte.
Mange som jobber med kombinasjonen av bærekraft og innovasjon i
etablert næringsliv fokuserer mer på teori enn reell handling.
For å virkelig
få med organisasjonen i slikt innovasjonsarbeid, trenger selskaper flere
håndfaste eksempler og «quick wins» – validert kundeinnsikt, raske
markeds-introduksjoner, og tidlig kommersialisering.
Selv om mange som
jobber med bærekraft tiltrekkes av innovasjon, blir mange stående i spagaten
mellom raskt, risikabelt innovasjonsarbeid og den analytiske, forsiktige og
systematiske tilnærmingen som forventes i tradisjonelt bærekraftsarbeid.
Myte 3: «Teknologisk innovasjon er nok til å
lykkes med bærekraft»
Bærekraftig
innovasjon må bestå av mer enn bare bærekraftig teknologi.
På lik linje med annen
innovasjon gjelder også her ufravikelige krav fra brukere, markedet, samfunnet
og selskapene selv.
Ledere må anerkjenne at innovasjon strekker seg langt utover teknologien i seg selv, og at du uten å skape verdi gjennom nye forretningsmodeller og verdiforslag aldri vil lykkes.
Kvalitet, brukeropplevelse, sterke markeds-strategier og
økonomisk bærekraftighet. Disse elementene er avgjørende for teknologi-adopsjon
og suksessen til nye tjenester.
Eksempelvis har mange
selskaper tilgang til teknologiske løsninger for dekarbonisering. Men uten
klare bevis for avkastning på en slik investering, ser vi at flere selskaper
blir sittende på gjerdet.
Ledere må anerkjenne at innovasjon strekker seg langt
utover teknologien i seg selv, og at du uten å skape verdi gjennom nye
forretningsmodeller og verdiforslag aldri vil lykkes.
Det du selger til kundene
dine krever fortsatt å ha iboende verdi for dem, utover bare bærekraftsrelatert
teknologi.
Når slike rammer er satt, kan selskapene for alvor skalere innovasjonsarbeidet, bevege seg raskt, prøve, feile og iterere.
Myte 4: «Kundene dine vil betale for bærekraft»
«Grønn
premium» er en annen myte verdt å avlive.
Undersøkelser og rapporter
antyder forbruker-etterspørsel etter bærekraftige merker, men det er klare avvik mellom
hva folk sier og hva de gjør. Flere analyser stiller spørsmål ved antagelsen om at forbrukere vil
betale mer for bærekraft alene.
Kundenes interesse
for bærekraft er ubestridelig, men deres vilje til å bære hele kostnaden er
begrenset, spesielt i økonomisk utfordrende tider.
Å forvente at kunder skal
bære kostnaden for bærekraftige endringer, mens bedrifter opprettholder sine
marginer, er urealistisk. Bærekraft er heller på god vei til å bli en grunnleggende forventning fra massene,
mens aspekter som pris, verdi, brukeropplevelse og kvalitet forblir avgjørende.
Kimberly-Clark, en av
verdens ledende produsenter av sanitærartikler, har redusert sine utslipp i
verdikjeden med over 40 prosent siden 2015. Men da selskapet hentet 90 prosent
av trefiberen fra «miljømessig foretrukne» kilder for å lage Kleenex-papir og
Huggies-bleier, slo endringen negativt ut. Forbrukere oppfattet produktene som
av lavere kvalitet og salget bremset opp.
Første steg for
bedrifter bør være å definere tydelige «do no harm»-standarder. Når slike
rammer er satt, kan selskapene for alvor skalere innovasjonsarbeidet, bevege
seg raskt, prøve, feile og iterere. Med denne tilnærmingen balanserer vi rask,
markedsnær innovasjonsarbeid, med ansvarlige, bærekraftige rammer.
Når disse rammene er
trukket, er resten å holde seg tro mot innovasjonsprosessene og praksisene: Forstå kundedynamikk, raskt iterere og begrense ressurser i en
stage-gate-modell som presser frem gründeres kreativitet.
Å kaste penger på
problemet kan noen ganger hjelpe, men er sjeldent beste formel for suksess.
Avslutningsvis: Kjære
næringslivsledere. Det er på tide å ta handling og modig redefinere deres
praksis for bærekraftsarbeid. Omfavn innovative, bærekraftige praksiser som
utfordrer tradisjonelle modeller, knytter bærekraft tettere på forretning og
setter en ny standard for kommersielle forventninger til tiltak som skal gjøre
verden til et bedre sted.