Styreleder i Norsk Crowdfunding Forening, Linn Hoel Ringvoll, skriver om bransjens ønsker for kommende år.

Folkefinansiering - et ønske for 2021

«Nye rekorder for folkefinansiering» har vært en gjenganger i media gjennom 2020. For 2021 ønsker jeg meg at flere tenker gjennom hva en god spareportefølje bør inneholde, hva sparepengene deres skal finansiere, og at myndighetene slutter å skatteincentivere investeringer i selskaper som betjenes velvillig av banker og obligasjonsmarkedet, skriver Linn Hoel Ringvoll, styreleder i Norsk Crowdfunding Forening.

I 2020 var det folkefinansiering som ble redningen for mange små og mellomstore bedrifter. Både de i krise og med akutt likviditetsbehov, og de som ville komme i gang med prosjekter og ideer, fikk hjelp via plattformene - mens banken måtte finne ut hvem som kvalifiserte og hvem som ikke kvalifiserte til kriselån. Året har til fulle demonstrert hvordan folkefinansieringsplattformene utfyller hverandre og dekker SMB-enes ulike behov i ulike faser. Aldri har det vært finansiert mer gjennom folkefinansieringsplattformene i Norge enn i år.

Likevel er volumene i Norge betydelig lavere enn i våre naboland. Samtidig pekes det stadig på behov for mer risikokapital til SMB-markedet og til nye innovative selskaper. I 2018 pekte Kapitaltilgangsutvalget på et betydelig finansieringshull til tidligfase- og vekstselskaper. Da ble folkefinansiering pekt på som ett av de alternativene som kan være med å lukke kapitalgapet. Behovet vedvarer, og i år har det vært fremsatt forslag om en statlig investeringsbank og nytt statlig fond som skal hjelpe de grønne omvelterne i gang.

SMB-enes kapitaltilgang hindres av særnorske regler

Årets rekordvolumer for folkefinansiering viser ikke bare at det finnes et behov for finansiering som tradisjonelle virkemidler og bankfinansiering ikke dekker. Volumene demonstrerer også at det finnes betydelig privat risikokapital i markedet. Men reguleringen av denne risikokapitalen har direkte effekt på hvor kapitalen plasseres:

  • For folkefinansierte lån kan hver investor ikke låne ut mer enn 1 million kroner per år. Det er mye – veldig mye – for en alminnelig forbruker, men det er veldig lite for en profesjonell investor. Volum er avgjørende for lønnsomhet for plattformene, og da er det avgjørende at folkefinansiering ikke kun reserveres for mannen i gata. Og var det noen som sa forbrukerbeskyttelse? Gi gjerne regler om forbrukerbeskyttelse, men denne millionbegrensningen beskytter ingen forbruker, og det er påfallende at det ikke finnes noen tilsvarende begrensning for hvor mye du kan investere i aksjer. Denne begrensningen beskytter bare bankene.
  • Praksisen knyttet til anvendelsen av norske regler innebærer at det er ekstremt lite attraktivt å formidle lån på tvers av landegrensene. Det fører til dårligere tilgang på kapital for norske selskaper og innebærer i realiteten en begrensning av markedet.
  • Skattesystemet favoriserer investering i de store, solide selskapene. Mens en børsnotert aksje og en obligasjon gjennom fond kan plasseres på en ASK med skattefordeler, er dette ingen mulighet for unotert aksjer og folkefinansierte lån. Pådras du tap etter å ha gitt et obligasjonslån, får du fradrag for tapet; Det gjør du - av tilfeldige og historiske grunner – ikke, om du taper penger på et direkte lån eller et folkefinansiert lån.

Hvorfor låner ikke kundene deres bare penger i banken? Det er det mange som spør oss som holder på med investeringsbasert folkefinansiering om. Saken er den at banken ikke alltid er åpen for nye, ferske selskaper, for byggeprosjekter og for innovative bedrifter som trenger både kapital og en bekreftelse på at produktet deres treffer markedet. Med enda strengere utlånsregler for bankene, vil ikke dette behovet bli mindre neste år.

Dagens regulering innebærer totalt sett at investeringer i små og mellomstore bedrifter, til tidligfase- og vekstselskaper, behandles ulikt. Det er direkte insentiver som kanaliserer risikokapitalen til børsnoterte verdipapirer. De små vekstselskapene som trenger denne risikokapitalen er verken på børs eller i stand til å utstede obligasjoner.

Regelendringer er nødvendig

Årets tidlige julegave til bransjen og SMB-ene var Finansdepartementets raske vending da EUs nye regler for folkefinansieringsplattformen ble klar i oktober i år. Med nytt regelverk vil etableringskostnaden for aksjebaserte plattformer gå ned, regelverket vil bli langt mer forutsigbart for låneplattformene og nasjonale særegne begrensninger for utlån via plattformene vil forsvinne. I tillegg vil regelverket bidra til å profesjonalisere bransjen, til produktutvikling og konkurranse, og styrke tilliten til de finansieringsløsningene og investeringsmulighetene som plattformene tilbyr.

Dessverre er det ikke nok. Den beste gaven til SMB-er og bransjen for neste år, vil derfor være å se de EU-baserte reglene i sammenheng med det øvrige norske regelverket rundt. Vi trenger ikke bare regler som gjør det mer forutsigbart å drive plattformene som kan formidle kapitalen. Vi trenger også regler som samlet sett insentiverer kapital til de selskapene som ikke har tilgang på den rimeligste kassekreditten, den gunstige eksportfinansieringen og på obligasjonslån, slik de børsnoterte selskapene i stor grad drar nytte av. Skattemessig likebehandling av investeringer utenfor børsen er både rettferdig og et godt bidrag til å dekke det kapitalgapet som regjeringen har sagt at den vil dekke.

Et mer investerende folk

Det nye året «kickes» investeringsmessig i gang av at alle nordmenn får sin egen pensjonskonto. Hvis jeg får ønske meg én ting til av det nye året, så det er at det blir preget av at flere gjør seg opp noen tanker om hvordan sparepengene best kan forvaltes. At flere finner ut at direkte investeringer i små- og mellomstore virksomheter kan være gode investeringer både for lommeboka og for samfunnet over tid.

Jeg har rett og slett ikke så mye sympati med ekspertene som gjennom året har vært ute i media og ment at folket burde sette pengene sine i fond og på sparekonto og la det være med det. For samtidig som ekspertene ber folk la pengene stå, så viser forskning fra Oslo Met at vi selv oppgir at det er ganske tilfeldig hva vi kan om økonomi. Aller minst oppgir vi at vi kan om investeringer.

Gjennom folkefinansieringsplattformene kan man gjøre seg verdifulle erfaringer med investeringer, uten at man tar uakseptabelt høy risiko. Fordi plattformene ofte formidler eller legger til rette for informasjon om utviklingen for selskapet eller prosjektet etter at investeringen er gjort, kan man enkelt følge med og lære – hva er effekten helt konkret av at den investeringen du har vært med på? Når plattformene lar deg investere med en innsats så lav som 500 kroner er ikke dette nødvendigvis dyre lærepenger.