Innlegg

Håkon Haugli svarer på kritikken mot gründerstøtten: «Vi lytter, og kommer tilbake med en revidering»

Ferske undersøkelser viser at færre unge vil bli gründere. Om vi skal gjøre noe med det, må vi se på oppstartfinanseringen, på insentivordninger og på hele økosystemet for oppstart, skriver administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.

Et sterkt tilfang av gode gründere er en forutsetning for å lykkes med å omstille norsk næringsliv. Derfor lytter vi aktivt når det går en debatt om finansieringen av oppstartsbedrifter. Gjennom kommentarer, innlegg og artikler har Shifter satt søkelys på ulike sider ved oppstartfinansieringen. Debatten har stor verdi. For oss. For dem som utformer politikken for entreprenørskap. Og for Norge. Vi trenger gode gründere og flere vekstselskaper.

Da mange av finansieringsordningene våre ble opprettet var målet å sikre en lav terskel for å starte bedrift. Økosystemet har modnet de siste årene. Det er derfor naturlig å vurdere justeringer. Derfor fikk Menon i januar i oppdrag å evaluere ordningene for oppstartfinansiering på vegne av Innovasjon Norge. Rapporten ferdigstilles i disse dager. Flere av momentene i debatten som har gått i Shifter inngår i vurderingene og anbefalingene i den.

Etablerte bedrifter har ofte flere alternativer for å skaffe seg finansiering til nye prosjekter. Selv om en gründer har et prosjekt som har utsikter til lønnsomhet og vekst, kan det være vanskelig å skaffe tilstrekkelig kapital fra investorer.

Innovasjon Norges rolle i kapitalmarkedene er å korrigere for markedssvikt. Innovative oppstartsbedrifter er en gruppe selskaper med stort potensial for vekst, som samfunnet vil være tjent med at får tilgang til finansiering. Derfor legger Innovasjon Norge til rette for at private investorer plasserer kapital i lovende gründerprosjekter slik at bedrifts- og samfunnsøkonomiske prosjekter blir finansiert. Dette gjør vi på mange måter.

Å starte virksomhet krever kunnskap og ferdigheter. Mangel på forretningskompetanse og nettverk vil være betydelige hindre på veien til suksess. Dette er grunnen til at Innovasjon Norge ikke bare yter finansering som lån og tilskudd, men også yter rådgivningstjenester, tilbyr akselerasjonsprogrammer i relevante markeder ute og bidrar på ulike andre måter for å stimulere økosystemet. Vårt mål er å gjøre Norge til et best mulig gründerland. Og vi er ikke alene. Vi står sammen med resten av virkemiddelapparatet og private og offentlige aktører som bidrar til at gründere kan lykkes med å skape fremtidens bedrifter.

De siste tre årene har Innovasjon Norge tildelt mer i oppstartstøtte enn noen gang tidligere. Det er bra – for oppstartselskapene er viktige for norsk økonomi. Det handler om innovasjon, vekst sysselsetting og økt bærekraft. Gründerbedriftene spiller en betydelig, iblant disruptiv, rolle i omstillingen av industrier og bransjer – og er sentrale i arbeidet med å utvikle en mer fremtidsrettet og variert eksportstruktur. Det er ingen motsetning mellom entreprenørskap og eksport. Mange av dagens gründerbedrifter er morgendagens eksportbedrifter. Vår oppgave er å tilrettelegge for et mest mulig sammenhengende tjenestetilbud, slik at flest mulig lykkes nasjonalt og internasjonalt.

Det er også Innovasjon Norges rolle å melde fra når varsellampene blinker. I Innovasjonstalen satte vi søkelys på en bekymring: Ferske undersøkelser viser at færre unge vil bli gründere. Om vi skal gjøre noe med det, må vi se på oppstartfinanseringen, på insentivordninger og på hele økosystemet for oppstart. Derfor er det så viktig og bra at oppstartøkosystemet engasjerer seg i diskusjonen. Vi lytter, går gjerne i dialog og kommer tilbake med en revidering av oppstartfinansieringen i løpet av høsten.