«Kjære Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum: Jeg er dypt bekymret over fremtidsmulighetene»

Jeg sitter her på slutten av året og oppsummerer en lang og god periode i mitt andre gründerselskap. Samtidig kan jeg ikke unngå å få med meg Skatteutvalgets anbefalinger, og det er umulig å ikke se de to vidt forskjellige temaene i tett sammenheng med hverandre.

Spesielt ser jeg med dyp uro på alle skatteendringene den sittende regjeringen har gjennomført i forkant av utvalgets anbefalinger. Den korrekte beskrivelsen er vel å foregripe begivenhetene, og reaksjonene det siste året har heller ikke latt vente på seg. Sjelden har jeg sett en sånn unison tilbakemelding fra et samlet næringsliv, om de negative konsekvensene de øktene skattene vil gi. Og sjelden har jeg sett en mindre ydmyk holdning fra politisk hold overfor både erfarne næringsdrivende og gründere. I stedet for å samle landet i den krevende tiden vi er inne i, skapes det unødvendig splid og konflikt.

Spesielt er jeg dypt bekymret over fremtidsmulighetene til å bygge nye og attraktive bedrifter med base i Norge. Bekymringen blir ikke mindre når man tar i betraktning tech-gründer Fredrik Haga (31), som ikke ser en annen utvei enn å flytte til utlandet som følge av det særnorske skatteregimet. Vi snakker altså ikke lenger bare om norske milliardærer, men om en fremmadstormende norsk teknologigründer som ikke har gjort noe annet galt enn å lykkes med sitt oppstartsselskap. Premien for å være en sårt tiltrengt veiviser og innovatør i et land på desperat jakt etter innovasjon utenfor olje og gass, er åpenbart landsforvisning eller skatteslave.

Hva jeg konkret er bekymret over?

Jeg er bekymret over hvordan jeg skal få betalt formuesskatten min om vi lykkes skikkelig med mitt nye selskap. Mine ikke-likvide verdier i selskapet vil være låst inne i selskapsstrukturer som neppe kan realiseres før om 5-10 år.

Jeg lurer på om vi burde flytte selskapet til utlandet i stedet for å bli i Norge? Vil det da være enklere å bygge en attraktiv bedrift for både investorer og ansatte?

Jeg lurer på om nye medarbeidere burde være ansatt i utlandet for å unngå den nye ekstraskatten på arbeidsgiveravgift? Er det ikke et mål for regjeringen å bygge opp ny digital kompetanse som trengs for å bygge fremtidens selskaper?

Jeg er bekymret over om det, som tydelig kommunisert fra regjeringshold, blir enda høyere skatter på arbeidende kapital i årene som kommer?

Må jeg, mot min vilje, vurdere å rykke opp fra hus og grunn og følge strømmen av skatteflyktninger til utlandet? Må jeg ufrivillig flytte fra familie, venner og kolleger fordi jeg selv som bedriftseier blir en uakseptabel økonomisk byrde for selskapene jeg bygger?

Forstår regjeringspartiene hvor vanskelig det er å bygge en bedrift fra Norge med vesentlig dårligere tilgang på tilstrekkelig risikovillig kapital, digitale hoder og et skatteregime som direkte motarbeider de som skal bygge landets fremtid? Har noen av dem som innfører de nye skattereglene bygget en bedrift fra grunnen av med den risiko og arbeidsbelastning som følger med?

«Klapp igjen. Du har tjent mer penger enn folk flest og har ingen grunn til å klage på noe som helst. Betal din skatt med glede».

Vi er alle enige om at sutrende milliardærer eller millionærer ikke er særlig sjarmerende, men forstår dere, Jonas og Trygve, at dette unyanserte og enkle argumentet bare avleder og underminerer de viktige og kritiske utfordringene vi som nasjon står overfor?

Vi står overfor en nær ufattelig omstilling der vi må løse klimautfordringer, finne løsninger for de rekordmange som i dag faller utenfor arbeidslivet, en aldrende befolkning og samtidig sikre et konkurransedyktig samfunn som ikke er avhengig av inntekter fra olje og gass. Skal vi ha muligheter til å lykkes, må både næringsliv, politikk og samfunnet for øvrig støtte hverandre og jobbe sammen. Selv med optimale forhold blir det noen krevende og kritiske tiår foran oss. Når den offentlige debatten nå preges av en endeløs føljetong om økte skatter og noen av landets klokeste og mest innovative hoder samtidig rømmer landet i ren desperasjon, så kaster vi bort dyrebar tid vi ikke har.

Jonas og Trygve, dette skjer på deres vakt.

Så det skal bli interessant å høre hvilke svar og råd dere har til meg på spørsmålene over. Jeg vil også benytte anledningen til å minne dere på at jeg ikke er alene om å ha disse spørsmålene. Jeg kan garantere dere at det sitter tusenvis av gründere og bedriftseiere og lurer på akkurat det samme. Svarene dere kommer med vil dermed prege beslutninger og prioriteringer frem i tid i hele det norske næringslivet.