Ministeren svarer kritikken fra Startuplab-sjefen: «Det er så feil som det kan få blitt.»

Gründerne spiller en helt sentral rolle for å nå målene om en kraftig økning av norsk eksport.

I Shifter 9. oktober etterlyser Per Einar Dybvik, daglig leder i Startuplab, en nasjonal ambisjon og konkrete mål i gründerpolitikken. Han mener sågar at det ikke er spor av gründerambisjoner i statsbudsjettet for 2024. Det er så feil som det kan få blitt.

I en krevende tid, med økte kostnader og knallharde prioriteringer, har regjeringen lagt frem en gründerpakke på 220 millioner kroner i statsbudsjettet. Av dette går 70 millioner til en styrking av Innovasjon Norges ordninger for etablerere og vekstselskaper. I tillegg foreslår regjeringen å sette av 150 millioner til investeringer i tidligfasebedrifter gjennom Investinor.

Nysnø, som investerer i norske selskaper i tidlig fase, vil i løpet av høsten også bli tilført 1,85 milliarder i økt kapital fra regjeringen. Det innebærer en økning av investeringskapitalen på over 50 prosent. Til sammen for 2023 har vi da tilført Nysnø nær 2,5 milliarder kroner. I femårsperioden mellom 2017 og 2021 ble fondet tilført i snitt 485 millioner kroner årlig. I de to årene jeg har vært næringsminister, er fondet blitt tilført nær 3 milliarder kroner, i snitt 1.475 millioner kroner hvert år. Det bidrar til et ytterligere løft for gründere.

Det er gründerne selv som må gjøre jobben, men regjeringen skal selvfølgelig legge til rette for at flest mulig skal lykkes. Det handler ikke bare om kapital, men også om å samle kunnskap og gjøre bruken av virkemiddelapparatet enklest mulig. Jeg er svært opptatt av forenkling og brukervennlighet. Jeg har derfor lansert løsningen En vei inn for at brukere av virkemiddelapparatet ikke skal måtte forholde seg til tilbudet fra alle våre virkemiddelaktører, men i stedet finner informasjon og veiledning på ett sted.

De siste ti årene har antallet personer som etablerer enkeltpersonforetak og aksjeselskap økt med henholdsvis 30 og 36 prosent. Det er veldig bra og viser at norske gründere både ser og griper mulighetene som finnes. I en verden som preges av krig, politisk uro og sosiale forskjeller er også kampen for velferdsstaten og kampen mot store forskjeller en utvidet del av gründerpolitikken. Politisk stabilitet, et trygt og godt skolesystem, et helsevesen for alle, full barnehagedekning og en sterk velferdsstat er også gründerpolitikk. Det er lett å glemme. I Norge har man et sikkerhetsnett som gjør at man kan ta sjansen på å leve ut gründerdrømmen uten å sette alt på spill.

Så er det ingenting som er perfekt, heller ikke gründerpolitikken. Men nettopp derfor inviterte jeg senest i slutten av september til et innspillsmøte for gründere. Jeg ville høre hva som fungerer og hva som ikke fungerer så bra som det burde. Jeg fikk en rekke gode innspill som jeg tar med videre når vi skal utvikle fremtidens gründerpolitikk. 

Vi er godt i gang. Og jeg vil jobbe raskt for å legge til rette for at enda flere tør å ta spranget, og lykkes som gründere, både i Norge og ute i verden.