innlegg

«Nå sprekker utviklerboblen»

De beste utviklerne vil kunne gjøre mesteparten av jobben takket være kunstig intelligens. Rene kode-skrivere vil i praksis bli overflødige, skriver Raido Pikkar.

Norske selskaper og startups står ved et veiskille. Over en lenger periode har vekst og rekrutteringer gått hånd i hånd. Resultatet er utviklere som sitter løst i stolen, stadig høyere lønninger og en faktisk mangel på kompetente kodere. 

Globalt ser vi allerede store nedbemanninger – og det bør også være en påminnelse for norske selskaper om risikoen ved å glemme verdiskaping oppi det hele. 

Et knusktørt kapitalmarked gjør det samtidig stadig vanskeligere for norske startups å hente penger. Selskaper som tidligere hadde vekstkurver mot himmelen og fri tilgang til kapital, har møtt en ny hverdag. Spesielt sårbare er de oppstartsbedriftene som de senere årene har vokst kraftig på både ansatt- og kostnadssiden. Flere av disse har måtte kutte utviklere allerede og tvinges til å tenke nytt rundt fremtidig vekst.

Teknologi og kunstig intelligens er en åpenbar løsning. AI vil være en hovedingrediens for hvordan selskaper og ansatte kommer seg gjennom en sprukket utviklerboble. Enkelte jobber vil erstattes av kunstig intelligens, men de vil også skyve grensene for hva som er mulig. I Thorgate ser vi allerede hvordan enkle kodeoppgaver gjøres gjennom ChatGPT og andre AI-verktøy. Selv bruker vi det daglig innen produktutvikling og kreative prosesser.

Denne utviklingen vil bare gå én vei. Vi tror Pareto-prinsippet, også kjent som 80/20-regelen, vil gjøre seg gjeldende i vår bransje. Det betyr at de 20 prosent beste utviklerne vil kunne gjøre mesteparten av jobben takket være nye AI-verktøy. Slår prinsippet til, vil rene kode-skrivere i praksis bli overflødige.

Nøkkelen ligger i å vite hvordan en skaper verdi. Utviklere kan ikke begrense seg til å være rene kode-skrivere. De må tenke bredere og mer strategisk rundt kundens behov og forretningskontekst, samt ha et større fokus på innovasjon og fornyelse. 

For IT-konsulenter kan det bety å tenke nytt rundt fleksible betalingsmodeller eller hvordan en bruker nye verktøy hos kunden. Et konkret eksempel er hvordan vi hjelper helse-startupen Nordic Brain Tech med å utvikle løsninger mot migreneplager. Gjennom kodegjenbruk og maskinlæring hjalp vi dem med å være kostnadseffektive, samt unngå risikoen med å outsource oppdraget til India eller Pakistan.

En mer lean, sulten og effektiv organisasjon betyr samtidig større muligheter for overlevelse i økonomiske nedgangstider.

I ti år har jeg jobbet tett med norske startups og investorer og sett betydelige skift. Norske ingeniører jobbet tidligere i oljen, før automatiseringen flyttet mange over til IT. En sprukket utviklerboble kan gjøre at historien gjentar seg i vår egen bransje.

Nettopp derfor må myndigheter, næringsliv og utviklere se på AI som en alliert. Den vil øke både den enkeltes verdiskaping og produktivitet – men den vil aldri kunne erstatte den menneskelige oppfinnsomheten som ligger i bunn. Dette vet de 20 prosent beste utviklerne i Norge. De vil gjøre langt mer enn ren kode-skriving. De vil drive endring og innovasjon.