Innlegg
«Skal vi fjerne stresset for å verne om vår psykiske helse?»
Gudmundur Ebenezer, psykolog og gründer i Lifekeys, skriver om hva han tror bør gjøres for å redusere risikoen for mentale helseproblemer blant gründere.
Er man gründer så har man valgt en spesiell karrierevei som er full av unike opp- og nedsider.
Internasjonal forskning viser at gründere har 50 prosent mer risiko for å få mentale helseproblemer enn resten av befolkningen.
Det viser en amerikansk studie ledet av Michael A. Freeman ved University of California San Fransisco.
Det har vært forsket mindre på gründeres psykisk helse i Norden eller i Norge, men det er liten grunn til å tro at det er noe annerledes her.
At de er mer utsatt, skyldes i hovedsak to ulike faktorer:
Den ene er at gründere opplever et unikt stress som vanlige arbeidstakere ikke må håndtere. De har allment ekstremt lange arbeidsdager og går gjennom intense perioder ved å sikre bedriften finansiering, selge produktet eller tjenesten, løse konflikter og kommunisere med kunder og stakeholders. At mer tid og stress er knyttet til arbeid påvirker også relasjonene til familie og venner, som igjen skaper ytterligere stress også utenfor arbeidet.
Den andre faktoren er kanskje litt mindre kjent, er personlighetstrekkene man ofte finner hos gründere. Personlighetstrekk vi forbinder med vellykkede gründere er motstandsdyktighet, utholdenhet, høy selvtillit, optimisme og sort-hvit tenkning til tider. Elon Musks uttalelse om at han «heller vil gjennomføre seppuku hvis han ikke lykkes» er et godt eksempel på slik sort eller hvit tankegang: For han (og mange andre gründere) er det vinn eller forsvinn det eneste som gjelder.
(Seppekuku er japansk og betyr «buk-skjæring» eller «magesnitt», og var en form for rituelt selvmord utført at samuraiene, ifølge Wikipedia.)
Slike personlighetstrekk kan få gründere til å yte sitt aller beste i perioder, og på et nivå som overstiger det vanlige folk er villige til som arbeidstakere.
Dessverre kan de samme personlighetstrekkene som får gründere til å lykkes ofte være de samme som forårsaker nedsatt psykisk helse og psykiske plager. Et høyt nivå av stress over tid, økonomisk usikkerhet, lange prosesser ved salg eller godkjenninger, som noen eksempler kan bidra til økt sannsynlighet for grubling, søvnløshet, tap av håp og en sterk følelse av mislykkelse. Igjen på grunn av disse personlighetstrekkene, vil symptomene ofte vise seg senere enn for andre, og da med større kraft.
Det er stor grunn til å tro at gründere kan ha nytte av de forskjellige ressurser og hjelpeapparat som finnes i dag i det offentlige og det private. Men de fleste gründere har større nytte av å møte og prate med andre gründere og mentorer for å normalisere, forstå og få råd til hvordan man kan håndtere utfordringene de opplever.
Ved håndtering av økt symptomtrykk av nedsatt psykisk helse er det god grunn til å tro at gründeren kan ha god nytte av psykologhjelp og andre verktøy, siden gründeren ofte er motivert for å ta ansvar for sitt eget liv og kan nyttiggjøre seg samtaler og råd fra psykolog.
En fristende tanke kan derfor være at om vi gjennom offentlige instanser gir mer midler til gründere, vil vi også redusere stresset og gjøre det lettere for dem å lykkes. Å fjerne eller minimere risiko eller direkte stressfaktorer for gründeren har jeg mindre tro på. Slik aktiv inngripen sinker bare læringsprosessen.
Det vi må ha fullt fokus på er derimot hvordan vi kan hjelpe gründere å håndtere stresset.
Dette kaller vi ofte for å «bygge resiliens», ofte bedre kjent som robusthet og motstandsdyktighet. Resiliens viser til vår evne til å takle stress, motgang og usikkerhet, og hvordan og hvor fort vi henter oss inn igjen etter slike tilstander. Det handler om å lære fra negative opplevelser, tilpasse seg endringer og situasjoner, samt vokse på utfordringer vi opplever. Den effekten er drivstoff for mange gründere.
Staheten og stå-på viljen som gründere også er så kjent for, at de ikke ser på nederlag eller konkurs som slutten på tilværelsen, men nødvendige steg på veien for å få opplevd visjonen, er alle tegn på resiliens. Det betyr likevel ikke at de går fri for psykiske plager, men de har ofte en evne til å ikke la seg knekke av dem.
Av disse grunnene blir det feil å tro at gründere ønsker eller trenger hjelp med å få fjernet alle årsakene og bidragsyterne til stress, motgang og usikkerhet. Slikt ville forsinket den nødvendige læringen som gründeren må igjennom for å lære å håndtere de forskjellige risikoene. Det er mye læring og oppbygging av robusthet som fås med å gå gjennom tøffe tider.
En bedre løsning og forebygging er å etablere fora og møteplasser der gründere kan dele erfaringer og kunnskap, for eksempel gjennom lokale eller regionale næringsråd eller gründere tar initiativ selv til å møtes. Gründere bidrar sterkt til at de har en egen evne til å se nye løsninger, nye kombinasjoner av teknologier, at de tenker «utenfor boksen» og på tvers av industrier. Vi må ikke glemme at de samtidig legger fundamentene for fremtidens verdiskapning og arbeidsplasser.
For noen kan de psykiske plagene selvsagt ta overhånd, og for dem må det finnes offentlige og private lavterskeltilbud med kort ventetid, nøyaktig som det skal være for alle andre innbyggere.
Denne høsten ønsker Shifter å belyse temaet psykisk helse under kampanjen #ikkealene. I den forbindelse har vi snakket med flere gründere om deres tøffeste utfordringer i løpet av karriere for å normalisere utfordringene de står i. Les 23 gründere fortelle om sin erfaringer i denne saken!
