Svenskene er lei av å bli forfulgt av reklame for ting de allerede har kjøpt, danske gründere er lei av myndigheter som ikke skjønner delingsøkonomien, mens finnene feirer at sommeren er her med å publisere nye emojier.
I Ukens Norden tar vi en kikk over landegrensene, for å se hva som har foregått i nabolandene i uka som har gått.
Tar selvkritikk på reklameforfølgelse
Føler du deg av og til forfulgt av annonser på internett, er det ikke så rart. Om du for eksempel har booket hotell på en reisetjeneste, har du sikkert opplevd å se reklame fra tjenesten du har besøkt og gjerne for det samme stedet du søkte på i lang tid etterpå, i blant til og med etter at du er hjemme igjen fra ferieturen.
Å forfulge brukere som har besøkt en site med reklame også når brukeren er på andre nettsteder, er kjent som retargeting eller remarketing, av annonser, og er blitt stadig mer populært i takt med at e-handelen har vokst.
Det er mange som ikke er særlig begeistret, viser en undersøkelse fra bransjeorganisasjonen Sveriges Annonsører, utført av analysebyrået Demoskop.
- 57 prosent av de som har handlet online siste halvår oppgir at de har sett reklame for samme produkt som de tidligere har kjøpt.
- 80 prosent av de som har sett denne reklamene oppgir at det var for eksakt det samme produktet som de tidligere hadde sett på/kjøpt.
- I gjennomsnitt har brukerne sett reklame for det samme produktet/tjenesten 9,5 ganger de etterfølgende to-tre ukene.
- Den gjennnomsnittlige karakteren på reklamen var 2,68 på en skala fra 1–7.
- 15 prosent sier de har installert et program for å blokkere annonser og ytterligere 21 prosent har vurdert det.
– Det er urovekkende tall, som vi som bransje må ta til oss. At vi lager reklame som forfølger og irriterer brukerne bare øker den reklametrøttheten som allerede finnes. Reklamen online må bli smartere og mer relevant, sier Anders Ericson, administrerende direktør i Sverige Annonsører i en pressemelding.
– Det finnes et stort potensiale i retargeting, men vår undersøkelse viser at det ikke blir utnyttet fullt ut, sier Peter Bryngelson i Demoskap.
Men det trenger ikke å være fryktelig vanskelig for annonsørene å bedre seg. Undersøkelsen viser nemlig også at de som blir eksponert for reklame som ikke er for eksakt det samme produktet, er noe mer positivt innstilt (3,16 mot 2,68) til å motta den.
Synes ikke myndighetene skjønner deleøkonomien
Ubers nedstenging i Danmark, skatteunndragelser via Airbnb og generelle diskusjoner om rasisme og diskriminering har ført til at langt fra alle dansker har full tillt til den fremvoksende deleøkonomien. Tidligere i år kom en rapport fra Foreningen for Dansk Internetthandel, FDIH som viser at, til tross for at sju av ti dansker kjenner til en eller flere deletjenester, er det bare seks prosent av danskene som har tilbudt deletjenester og 19 prosent har benyttet seg av dem, skriver techsavvy.media.
– Jeg pleier å sammenligne situasjonen med når e-handelen var ny. Da lurte folk på om de skulle få sine varer og om det var sikkert å bruke dankortet. Det minner mye om diskusjonen vi nå ha om skatt og forsikring. Men når vi har fått regulert og avregulert og sikret oss noen rettigheter vil deleøkonomien bli like naturlig som internetthandelen, sier Claus Skytte, ekspert på deleøkonomi til nettstedet.
Hans syn deles ikke helt og fullt av Sara Green Brodersen, gründer av communitytjenesten
– Delingsøkonomi er ikke bare Airbnb og Uber, det finnes mange lokale initiativer. Men det kan virke som de som lager reguleringene i beste fall har brukt Airbnb på ferien, men ikke kjenner de lokale virksomhetene. Hvordan kan man stifte lover og regler på et område man ikke skjønner, sier Brodersen.
Krangelen rundt Uber er et eksempel hun peker på.
–Når regjeringen her hjemme endrer lovene så det ikke lenger er mulig for Uber å drive forretning og mediene skaper en storm, så tror folk flest at delingsøkonomi er noe ulovlig. Dermed blir brukerne nervøse og investorene risikouvillige, sier hun.
Likevel tror hun Uber-saken vil føre noe godt med seg.
– Uber har vært et avskrekkende eksempel. Jeg tror vi kommer til å se mange flere plattformer som starter nå vil tenke mer etisk. Uansett om ti år heter det ikke lenger delingsøkonomi. Da er det bare slik vi gjør det, sier Brodersen.
Utvider bibliotek for finske følelser
Finland ble i desember 2015 det første landet i verden som la ut et eget oppsett med nasjonale emoijer. Fredag var det tid for enda en oppdatering, bland annet med Ålands flagge, siden 9. Juni er øygruppens selvstyredag, en svane,som er Finlands nasjonalfugl og en hyllest til lavatanssit – sommerhalvårets populære utøvelse av dans utendørs, skriver goodnewsfinland.com.
Emoji-kolleksjonen har vunnet en rekke internasjonale priser og i appen som samler alle emojiene finnes det nå hele 62 finske emojier å velge mellom.
