Kristian Collin Berge er daglig leder i Edtech Foundry. Her sammen med Nina Ronæs, en av underviserne på BI som tester chatbots i undervisningen sin.

Norsk edtech leder globalt millionprosjekt: Skal halvere studentfrafallet

Publisert Sist oppdatert

Det norske selskapet Edtech Foundry står i front når EU gir syv millioner til prosjektet EDUBOTS, som skal hjelpe studenter ut av ensomheten.

Geir Sand Nilsen, Prosjektleder EDUBOTS og medgründer i Edtech Foundry forteller at "Differ" først startet som en chatbot som skulle hjelpe i undervisningen. Men underveis oppdaget gründerne at det var større problemer bak.

– Vi trodde vi kunne hjelpe å gjøre undervisningen bedre. Men feilen lå hele tiden et hakk bak. De møtte ikke opp på skolen fordi de ikke var trygge. De var ikke trygge fordi de ikke hadde kontakt med andre. De hadde ikke kontakt med andre fordi de ikke hadde kommet seg ut for å snakke med noen.

Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) viste i fjor en kraftig forverring av studenters psykiske helse. Internasjonalt viser også undersøkelser at så mye som 87 prosent av førsteårstudenter finner det vanskelig håndtere det sosiale og akademiske presset ved å studere.

Skal hjelpe studentene å starte samtalen

Sand Nilsen forklarer at chatboten skal hjelpe studenter å starte samtaler, ved å matche dem med andre, og få samtalen i gang. Han mener mange studenter synes det er skummelt å ta initiativ til en samtale.

– Menneskers frykt for å være dumme er massiv. Vi ønsker å gjøre det trygt å ikke være feilfri.

Chatboten skal også gi studentene en inngang inn i samtalen.

– Vi lever i et samfunn der vi er preget av delingskulturen i sosiale medier. Alle fremstår som rimelige perfekte, og det er vanskelig å innrømme at man er ensom og vil ha noen å snakke med. Derfor kan boten få deg til å være den som heller skal hjelpe andre som er ensomme, forteller Sand Nilsen.

Gründerne fra BI fikk tidligere i år også med seg den amerikanske stor-investoren Learn Capital

Nå har Edtech Foundry og Differ blitt en del av større prosjekt gjennom EU. Sammen med fem universiteter og en annen chatbot, skal gründerne se på muligheter for å minke ensomheten blant studenter. Prosjektet EDUBOTS har fått  finansiering fra Erasmus+ sitt Knowledge Alliances program og har som mål å redusere uønsket frafall med 50 % ved bruk av ny teknologi med chatbots og kunstig intelligens.

Disse deltar i prosjektet

  • Edtech Foundry AS, leverantør av løsningen Differ
  • PirateSurvey AS, leverantør av løsningen Hubert
  • University of Leeds (v/ School of Computing)
  • University of Zagreb (v/ Faculty of Organization and Informatics)
  • Cyprus University of Technology (v/ Research Centre On Interactive Media)
  • Universidad de Granada (v/ Computer Architecture and Computer Technology Department)
  • Riga Technical University (v/ Department of Artificial Intelligence and Systems Engineering)

EDUBOTS har ambisjoner om å nå minst 5.000 akademiske ansatte og ha interaksjon med minst 500.000 studenter i løpet av 2021. Differ finnes nå ved tolv læresteder i Norge, England, Belgia, Spania, Sveits.

– Hvordan kom dere med på dette prosjektet?

– Vi fikk støtte fra Forskningsrådet til å reise på "matching-dager" i Portugal, hvor universiteter, gründere og partnere matches for å finne gode ideer og prosjekter sammen. Her ble vi kjent med flere universiteter som har kompetanse på AI og skjønner hvordan de skal få flere til å snakke sammen.

Kan plukke opp studentene tidlig

Målet med prosjektet og chatboten er enkelt. Sørge for at færre studenter hopper av, og kunne se trendene til avhoppere tidligere.

– Vi ser at en tredjedel av frafallet på studier skjer allerede før første dag. Skolene gjør sine tiltak etter dag 100, etter første innlevering, for det er først da de kan se antydninger om hvem som ikke kommer til å fullføre. Hvis vi kan se før dag en hvem som kan falle ut, er det noe universitetene ser positivt på, forteller Sand Nilsen.

– Men hvordan kan man se det allerede før skolestart?

– Man kan se hvem som har snakket med noen. Hvis elevene ikke har fått kontakt med andre studenter rundt seg, og er innesluttet, er det mye større sjanse for at de hopper av, sier Sand Nilsen, og forklarer at studentene får informasjon om chatboten allerede når de får studieplass, både gjennom mail og sms.

På den måten vil studentene tidlig ha mulighet til å skape relasjoner, og vil få tilbudet om en mentor som skal gjøre det lettere å starte på en ny skole.

Vil vise verden norske tiltak

For det kan være vanskelig for skolen å plukke opp studenter i mengden, mener han.

– Skolene blir større og større. Studentene kommer fra en trygg omgivelse med en klasse på ca 25 elever, hvor hvis pulten er tom, merkes det. Så går man inn i en mye større verden, og det er vanskelig å holde oversikt. Skolene ønsker hele tiden å skalere, og det er en stakkars lærer som skal ha ansvaret for stadig flere. Det ender med at stadig færre blir sett.

En rekke norske universiteter begynner å ta i bruk chatbot-teknologi ved studiestart denne høsten. Studieprogrammer ved bl.a UiO, USN, UiB, Høgskolen Innlandet og NHH er i ferd med å implementere chatbots som skal matche studenter med mentorer i forbindelse med studiestart. Hensikten er å redusere sosial isolasjon.

Selv om det er begrenset kapasitet i EDUBOTS, håper Sand Nilsen fremheve norsk kompetanse.

- Det er positivt at norske universiteter gjør seg sine egne erfaringer, sier Sand Nilsen. Jeg håper vi kan snike med flere norske institusjoner tidlig inn i prosjektet og vise verden alle de gode tiltakene som er i Norge.

Fra B2B til B2C

Sand Nilsen mener EdTech er en bransje hvor ting går tregere enn i andre startupmiljøer.

– Det er tre ting som er viktig. Få kunden inn, få de til å betale og få de til å bli. De siste to er ikke noe problem, men det tar mye lengre tid å få kundene inn. Det er mye som skal klaffe.

Foreløpig er det universitetene som betaler for å ha Differ tilgjengelig for nye studentkull. Men Sand Nilsen forteller at selskapet nå ser på en overgang fra B2B til B2C, og lage en gratisversjon rett til studentene.

– Det tar ofte lang tid når man skal jobbe med utdanningsinstitusjoner. Vi ser at betalingsviljen er der, men det tar tid før man kommer seg inn. Vi ønsker å se på hvordan vi kan skippe den «tidssperren», forteller han.