Jens Braathen og Olav Hestmann i Digipig. Foto: Vilde Mebust Erichsen
Sparegris-startup «besto syretesten»: Digipig utsolgt før produksjon
– Vi prøvde å ha forsiktige forventninger, men at det skulle gå såpass raskt, var jo veldig gøy, sier Digipig-gründer Jens Braathen.
Den mye omtalte sparegrisen står ikke i hyllene før på nyåret, men høstens forhåndssalg har gått over all forventning, ifølge fintech-selskapet på StartupLab.
Første parti på 500 Digipigs ble revet vekk på knapt to uker, og raskt var salget fra nummer to i gang.
– Det betyr at syretesten er bestått. Nå finpusser vi på detaljene og setter Digipig i produksjon i løpet av få måneder, sier gründer Jens Braathen.
Les også: Denne spareappen brant 150 millioner i fjor
«Abstrakt forhold»
Digipig skal motivere barn - primært dem mellom to og ti år, til å spare penger. Sparegrisen er koblet til internett, samt en bankkonto - og kan enkelt «mates» med penger.
– Kjøperne er i all hovedsak småbarnsforeldre, men også en del besteforeldre, sier Braathen om salget så langt.
Tidligere i høst signerte oppstartsselskapet en avtale med Gjensidige Bank, som i sin tur skal lansere produktet til bankens kunder i løpet av vinteren.
– Mange barn har et abstrakt forhold til penger i vår digitale hverdag. De ser foreldrene dra kortet i en butikk, men har et ikkeeksisterende forhold til pengenes verdi. Derfor er det så viktig å lære barn gode sparevaner allerede i tidlig alder, sier Braathen.
Les også: Spiff reddet fra avgrunnen: Henter nye millioner
– Vanskeligere nå
Digipigs teori høster støtte hos blant andre Kristin Wang Skaug. Hun er spesialpedagog og adjunkt med opprykk - og har 31 års erfaring fra grunnskolen.
– Mitt inntrykk er at barn har vanskeligere for å lære om pengenes verdi i våre dager, sier Wang Skaug.
– Jeg tror først og fremst det kommer av at barn ikke lenger forholder seg fysisk til pengene i den grad de gjorde tidligere, sier hun - og viser til skolepensum og Jean Piagets kognitive utviklingspsykologi:
– Alt om barns utvikling relatert til Piagets utivklingsstadier, underbygger at barn i småskolealder trenger konkreter for å lære, og at de siden kan bevege seg mot det abstrakte, sier Wang Skaug.
Les også: Storebrand kjøper seg inn i spareappen Dreams
God økonomi
Læreren tror bestemt at digitalisering av penger har gjort det mer utfordrende for elever å forstå penger og dens verdi.
– Å få en sum inn på et kort er ikke den samme effekten på et barn som det å ha pengene fysisk i hånda. Dessuten er det stadig flere som har god økonomi, noe som ofte fører til at barn ikke behøver å spare eller jobbe for å oppnå det de ønsker seg, da foreldre i beste mening kjøper det barna vil ha, sier hun.
Med Digipig kan barnet blant annet lære hvor mye valøren er verdt - for eksempel med et bilde av en skolesekk til en verdi av tilsvarende sum de matet grisen med.
Les også: Først teknologi og miljø, nå vil de satse sparepenger på kvinner: «Fordi det lønner seg»
Bevisst forhold
– Vi tror digitalisering av penger først og fremst får konsekvenser når barn blir eldre. Aldri har det vært enklere å få et kredittkort, og inkassogjelden blir stadig høyere blant de unge. Det er tror vi henger sammen med at man ikke ser pengene lenger, sier Olav Hestmann, Digipigs CFO og partneransvarlig.
– Lærer vi barn om pengenes verdi i en tidlig alder, vil de derimot få et bevisst forhold til sparing og penger, sier han.
Digipig var i fjor en del av The Factorys inkubator-program. I sommer doblet selskapet antall ansatte fra to til fire, og de største eierne er Bluebox, Fintech Angels 2, Bertel O. Steen-familiens SES og AS Bemacs, i tillegg til Braathen og hans kollega Kristian Hestmann.
Les også: Her er selskapene som vant investeringer på The Factory i år