Nicolaj Broby Petersen har gründet Dirtybit og Megacool, nå jakter han på sitt neste eventyr. Foto: Per-Ivar Nikolaisen
Nicolaj Broby Petersen har gründet Dirtybit og Megacool, nå jakter han på sitt neste eventyr. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Nicolaj Broby Petersen sluttet i selskapet han gründet: Da han ble investor, fikk han en åpenbaring

Publisert

Suksessgründeren forteller om exiten fra Megacool, sitt nye liv som investor, og røper sin neste store plan.

Da han og Aurora Klæboe Berg sluttet i spillsuksessen Dirtybit, hadde de flere ideer på blokka. Over ti uker testet de ti forskjellige ideer, en syretest i markedet hver uke. Det endte med Megacool, en løsning for å dele GIFs av høydepunkter i mobilspill.

-- Vi testet alt mulig rart. Blant annet en ny flybookingstjeneste som bedre kunne sortere tilbudene. Men valgte likevel den industrien vi hadde mest innsikt og erfaring fra, sier Nicolaj Broby Petersen.

Gründerne så hvordan det hadde blitt stadig dyrere for spillselskapene å få nye brukere, en reklamekostnad som var tung å bære for særlig de små aktørene. Ideen var å få hjelp av de eksisterende brukerne til å markedsføre spill til venner. Slik gikk det til at de startet å utvikle det som ble en avansert teknologi for brukervennlig video-recording i mobilspillet. Etter snart fire år ble selskapet nylig kjøpt opp av Medal, som har en tilsvarende delingsteknologi, men da for PC-spill.

Derfor sluttet han

Nå forteller seriegründeren at han var ferdig i Megacool for flere måneder siden. Han bestemte seg for å gå ut av selskapet i fjor høst, mens Aurora Klæboe Berg fortsatte videre.  Det var flere grunner til at han valgte å gi seg, men en årsak pekte seg spesielt ut.

Mye av det handlet om geografi. Selskapet hadde hovedkontor Palo Alto, mens Nicolaj Broby Petersen ledet en gruppe utviklere fra Oslo der det var billigere arbeidskraft enn i lønnsledende Silicon Valley. Han opplevde det imidlertid som krevende å få to team på hver sin side av kloden til å fungere.

-- Man mister noe av kreativiteten. I en videosamtale er gjerne agendaen veldig satt, det er bestemt hva man skal gjennom. Du får ikke «watercooler-effekten», sier Broby Petersen, og viser til de kreative diskusjonene som foregår rundt vanndispenseren eller kaffemaskinen i ulike mikropauser i løpet av en dag på kontoret.

Det gikk ofte greit å løse konkrete problemstillinger rundt utvikling og programmering via video, men han savnet de åpne samtalene med de andre i ledergruppa når de var i samme rom.

Mistet metoden

Det var heller ikke lett å få til en av de rutinene som han så på som avgjørende for det gode samspillet de hadde i den forrige startupen Dirtybit. Teamet i spillselskapet bak Funrun-suksessen var nemlig ekstremt opptatt av at alt skulle være transparent, og at man heller skulle overkommunisere enn å underkommunisere, for å sikre at man var «alligned».

Metoden var å ha faste samtaler med konstruktiv feedback, både mellommenneskelig og faglig. Den skulle inneholde to ting som var veldig bra og to ting som kunne forbedres.

-- Det kunne kanskje være litt skummelt i begynnelsen, men det var fundamentalt for å bygge et sterkt team. Det var DNAet som skulle spre seg videre.

-- Men fungerer slike direkte tilbakemeldinger like bra for alle - noen er jo mer sårbare?

-- Det handler jo om hvordan man kan jobbe bedre sammen til det beste for selskapet. Mange blir jo overrasket over de positive tingene de får høre, og går fra møtet med et smil og en boost. I kritikken ligger det konstruktivt feedback som gjør at de ansatte kan utvikle seg selv, samtidig som de utvikler selskapet.

Ble investor

Etter at han sluttet i Megacool har Nicolaj Broby Petersen tatt med seg det han har lært og tjent, inn i en ny hverdag som investor. Han har allerede gjort flere investeringer, blant annet i helsevideo-startupen Confrere, den nyskapende mobilaktøren Happybytes, samt StartupLabs nye gründerfond.

-- Jeg har egentlig alltid hatt lyst til dette. Jeg husker det var en som spurte meg hva jeg skulle gjøre dersom Dirtybit ble en supersuksess, om jeg skulle reise til Bahamas og leve på pengene resten av livet, eller hva jeg skulle gjøre. Jeg har valgt å investere i økosystemet, sier Broby Petersen, og legger til:

-- Jeg har fått ekstremt mye hjelp fra alle mulige folk, nå har jeg lyst til å gi tilbake til de som kommer.

Strategien

Da han og Aurora Klæboe Berg startet Megacool, hentet de 12 millioner kroner fra blant andre Alliance Venture. For Broby Pettersen har det vært en ny og «morsom» erfaring å sitte på andre siden av bordet, og også mye læring om hva man bør tenke på i møtet med en investor.

 Tarjei Husøy, Nicolaj Broby Petersen og Aurora Klæboe Berg startet Megacool. Foto: Megacool
Tarjei Husøy, Nicolaj Broby Petersen og Aurora Klæboe Berg startet Megacool. Foto: Megacool

-- Hva som er viktig for en investor, finner man jo best ut av ved å være en selv, fastslår han.

Broby Petersen har en forholdsvis enkel investeringsstrategi. Han går bare inn i første runden i et oppstartsselskap, der han kan bidra med å løfte startupen i den tidligste fasen. Det må aller helst være tech, og han går inn med rundt 250.000 kroner. Han ser for seg rundt ti selskaper i porteføljen.

-- Hva ser du etter?

-- Det er jo veldig sjelden at så nye selskaper har vist «product market fit». Så det er egentlig utelukkende teamet som betyr noe. De må være dyktige, fokuserte, men samtidig pragmatiske. De må prioritere utviklingen av produktet, ikke gjøre alt annet de ikke trenger å gjøre.

Hans erfaring

Selv har han ikke alltid hatt behov for å hente inn kapital fra eksterne investorer. I det studentstartede spillselskapet Dirtybit ble veien til mens de gikk. De drømte riktignok om å nå en million spillere, men endte opp med så mye, mye mer enn det -- ikke minst med en kunnskap som ingen startup-bok kunne lært ham.

-- Vi kunne brukt tiden på forretningsplaner for fremtiden, prediksjoner de neste årene, men det eneste vi var opptatt av var å utvikle et skikkelig bra produkt med en hårete teknologi.

De klarte noe selv gigantene slet med å få til, konkurrere i realtime med vennene dine på et plattformspill på mobil. Han husker ennå hvordan de møtte noen fra Electronic Arts på en konferanse, der de spurte hvordan de i alle dager hadde fått det til. Dirybit trengte rett og slett ikke penger fra investorer, men utviklet seg til en pengemaskin helt på egen hånd.

-- Det var jo en fordel å ikke ha noe prestasjonspress. Vi hadde rom til å bevege oss fritt og raskt, og kunne teste ut mange forskjellige ideer for å finne ut hva som var best.

Team og intuisjon

-- Hvordan er et møte mellom deg og en gründer?

-- Jeg forsøker å finne ut hvordan jeg kan bidra mest mulig, ikke bare si «her er pengene, og vi snakkes senere». Jeg er jo en ganske ydmyk person, så jeg ser heller på det som et samarbeid enn at jeg forteller hva de skal gjøre.

-- Hva er du opptatt av først?

-- Jeg ser på hvordan teamet er sammensatt. Hvis det for eksempel bare er forretningsutviklere som skal lage et teknologiprodukt, kommer de seg ikke langt før de må ha inn utviklere. Gründerteamet må kunne lage en prototype som kan testes i markedet, mener Broby Petersen.

Dessuten stoler han på «intuisjonen».

-- I dette første møtet må det være en eller annen form for kjemi, vi må ha de samme verdiene. Vi trenger ikke bli bestevenner, men vi må kunne dra til Svalbard og være der en uke sammen, uten å ønske oss hjem. Det må være forretningsmessig bra. Hvis magefølelsen ikke stemmer, er det lurt å takke nei til å gå inn.

Gründerlæring

-- Hvorfor skal gründere satse på deg som investor, hva er innsalget ditt?

-- Jeg forteller hva jeg kan bidra med utover en ren bankoverføring. Jeg legger vekt på mine erfaringer, hvilke løp jeg har kjørt, hvilke teknologier jeg kan, og hvilke utfordringer jeg har løst.

-- Er det noe du har lært av å være investor, som gjør at du som gründer ville ha gjort noe annerledes i dine tidligere pitcher til investorer?

-- Jeg fokuserte nok for mye på produktet og det tekniske tidligere, og regnet med at det klarte å selge seg selv. Jeg burde lagt mer vekt på alt som var rundt, få frem hele pakken. Det gjelder å formidle visjonen og fortelle om måten man jobber på som team. For selv om produktet kan virke flott, kan en startup ha dårlige prosesser.

-- Synes du det er kjipt å si nei til gründere?

-- Egentlig ikke, for det må være en god match for begge partene. Det er jo ikke en Idol-konkurranse der jeg er dommer. Jeg sier at det sikkert finnes en annen god match der ute, og prøver å gi en god forklaring på avslaget, som at det er ikke er et case som passer min profil.

Idé-reise

For hans egen del er det imidlertid ikke slutt på gründerprosjektene. Nå tar han en «Are Traasdahl», og drar ut på reise for å jakte på sin nye idé, i tre måneder i Sør-Asia. Det er hans første virkelige avbrekk etter at han var ferdig med å studere. Han gikk rett fra videregående til unversitetet, og startet Dirtybit da han var halvveis på NTNU, før det ble Megacool.

Turen går til Filippinene, Indonesia og Sri Lanka.

-- Noen tanker om hvilken retning ditt neste prosjekt skal gå?

-- Jeg vil ha det så åpent som mulig, men jeg synes consumer-markedet er det mest interessante.

Kanskje blir det en av de 100 forskjellige ideene han allerede har skrevet ned. Planen er iallfall å gå systematisk gjennom disse, men det kan dukke opp andre ting underveis også.

-- Hvis jeg kommer over noe som ikke fungerer, har jeg skrevet det ned. Nå skal jeg gjøre research, finne ut om det er eksisterende løsninger i markedet, og hvordan disse eventuelt løser det.