Avtalen med veigiganten var et kupp for gründerne, men ikke alt gikk som planlagt

Publisert Sist oppdatert

Sensoren som kan gjenkjenne bilmerker og årsmodell, teller nå biler på E18. Snart skal den passe på tunneler i Bergen. Men det har vært noen humper på veien.

Det var juli, og feriebilistene hadde for lengst begynt å fylle opp veiene langs Sørlandskysten. Fredrik Vangsal og Fredrik Kleven var på plass på anleggsområdet til den nye E18 mellom Arendal og Tvedestand, kun en kveld og en natt før det prestisjetunge prosjektet skulle åpnes. De to gründerne hadde det travelt.

Telefonen fra strategisjef Sebastian Kussl i Nye Veier tidligere i år hadde jo vært en gladnyhet. Det statlige veiselskapet ville ha det unge selskapet til å plassere sensoren sin langs den nye veistrekningen.  Det var det første prosjektet sensoren skulle brukes på, og beskjeden var klar: Samferdselsministeren kom, det måtte fungere fra dag en. Gladnyheten skulle imidlertid utvikle seg til et lite startup-drama.

Flyttedrama

Mye hard jobbing senere, hadde teamet følt at de hadde kontroll foran den store dagen. Men så hadde beskjeden som kastet om på det meste, kommet. Det var dette som gjorde at det nå var to ganske svette gründere som sto med den provisoriske firmabilen sin på anleggsområdet for et av regjeringens viktigste samferdselsprosjekter.

De hadde nemlig fått vite at sensoren måtte flyttes til en annen del av veistrekningen enn opprinnelig planlagt. De hadde bedt om å få fiberkabel ut til installasjonsboksen, men hadde selvsikkert gitt beskjed om at sensoren også kunne kommunisere på 4G-nettet. Det var bare en liten hake, løsningen for 4G var bare på test-stadiet, og ikke ferdig implementert. Og det nye stedet hadde ikke fiber.

De lettere nervøse gründerne startet monteringen i den tynne stripen i veien. Da alt var koblet opp, ringte de resten av teamet hjemme i Ås, for å å teste systemet. Sekundene gikk, de hadde kontakt. Heldigvis. Nå kunne samferdselsministeren bare komme.

Telte biler fra campingstolen

Distruptive Engineering ble startet på Ås tre år tidligere. Det lille selskapet har utviklet en sensor som kan telle trafikk, hastighet, i tillegg til å se hvilke bilmerker som passerer. I sommer ble sensorene lagd ned i det første veiprosjektet, på nevnte E18 mellom Arendal og Tvedestrand.

– De siste årene har vi kjørt tester på et felt vi fikk leid hos NMBU på Ås. Nå før sommeren fungerte systemet tilstrekkelig godt nok, sammenlignet med de eksisterende systemene som fantes, forteller Fredrik Vangsal, CEO, som sammen med Fredrik Kleven (CDO) startet selskapet. I ettertid fulgte Axel Zeiner med som CFO, og nå har selskapet økt til syv ansatte.

Selskapet har kontor både i Ås og på Mobility Lab på StartupLab, og fikk gjennom sistnevnte kontakt med Nye Veier.

– Vi hadde et møte med dem hvor vi fortalte om sensoren for et halvt år siden, og plutselig en dag fikk vi en telefon om at de hadde et prosjekt de ville teste den, forteller Vangsal.

For den unge startupen var det et kupp å få de nye sensorene installert på prosjektet på Sørlandet.

– Det var litt stas. Og Nye Veier skal måles på samfunnsnytte, og det at vi kunne telle de første bilene som passerte, synes både de og vi var gøy, forteller Vangsal og legger til:

– Dette var i starten av fellesferien, mange i Nye Veier var på ferie. Men vi sendte over en "livefeed" på mail, slik at de kunne følge med om de ønsket det. Sebastian (Kussl) sendte mail tilbake og fortalte at han da satt på en campingplass i det sørlige Frankrike og fulgte med trafikken på den nye veien.

Vil gi mer konkrete data

Gründerne forteller at sensoren kan telle antall kjøretøy og måle farten, men også se hvilket bilmerke og årsmodell hver enkelt bil har.

– Men hvorfor er det nyttig å vite hvilke bilmerker som kjører på veien?

– Det kan gi en oppdatert status på bilparken, på en måte vi ikke har i dag. Man vet hvilke biler som er registrert, men ikke hvor de brukes. Ved å kunne se bilmerke og årsmodell, kan man se utslippsklasse og hvor stor forurensing det er på hvert enkelt kjøretøy, forklarer Vangsal.

– På den måten kan man for eksempel se hvilke veier det kjører mye elbiler, og hvor det vil være hensiktsmessig å sette opp ladestasjoner, legger Zeiner til.

Gründerne forteller de eksisterende systemene er tellesløyfer som teller antall biler, hastighet og grov lengde er det vanligste.

 Med logo på vernehjelmen sto gründerne bak Distruptive Engineering ute på anlegget til nye E18 og installerte sensoren sin. dagen før åpning. Foto: Distruptive Engineering
Med logo på vernehjelmen sto gründerne bak Distruptive Engineering ute på anlegget til nye E18 og installerte sensoren sin. dagen før åpning. Foto: Distruptive Engineering

– Man kan også bruke kameraer, men det er så strengt regulert at det ikke er et alternativ. Så hvis man vil telle elbil-andelen i en by, sendes det ofte ut ansatte og teller manuelt.

Vangsal legger til at det også er problemer med dagens kjøretøy-kategorier.

– Den minste kategorien for kjøretøy er «kortere enn 5,6 meter». Det vil si 90 prosent av alle kjøretøy. Men vi kan gi mye mer konkret data på hvilke kjøretøy som er på veien.

-- Avgjørende for sikkerhet i tunnel

Neste prosjekt for sensoren nå er i Bergen. Her skal det legges flere sensorer i en tunnel som en sikkerhetsløsning.

– Hvis noe skjer i en tunnel, kan vi med dette systemet, se hvilke kjøretøy som er i tunnelen, og hvor i tunnelen de ser. Det gjør at når brann og redningstjeneste kommer til stedet, har de oversikt, forklarer Vangsal.

Han legger til at viktig informasjon om hvilket kjøretøy som mest sannsynlig står i brann kan være veldig avgjørende.

– Er det en liten Ford Fiesta, er det en mye enklere slukkejobb enn et vogntog. I tillegg er det andre slukkemetoder på elbiler.

Teknologien som i dag finnes i tunneler, er for det meste kamerabasert. Problemet er at det krever ukentlig vasking.

Selskapet legger også stor vekt på mengden data som samles inn av de tynne sensor-stripene.

– For å kunne lage gode løsninger, trenger man store mengder data. Har man ikke et godt datagrunnlag, har man heller ikke et godt utgangspunkt for å legge på smarte løsninger på veiene, sier Zeiner og påpeker at dataene for eksempel kan brukes til smartere lyskryss.

Ikke bare norsk problem

Gründerne har også fått kontakter i andre europeiske land, og håper med tiden at sensoren skal legges i veier over hele Europa.

– Dette er en sensor som løser store utfordringer med EU-direktivet som sier at det skal legges til rette for Intelligente Transport-Systemer (ITS) og sikkerhetsystemer skal oppgraderes. Direktivet har lagt press på nasjonal transportplan, forklarer Zeiner, og legger til at verdien av dataene er mye større hvis det kan rulles ut i stor skala.

– Dette var ikke utviklet for å bare fikse et norsk problem.

Vangsal forteller også at størrelsen på sensoren gjør det lett å implementere med veisag, og det ikke trengs å ta opp asfalten.

Og for mobility-gründerne har det vært avgjørende å bli tatt seriøst av Nye Veier.

– Dette er et prosjekt som hadde 3,3 milliarder kroner i budsjett. Og i tillegg skulle Nye Veier lever før tiden og under budsjett. At de likevel da velger å ta oss i innspurten av prosjektet viser en vilje til å teste ut nye løsninger, og et overskudd i prosjektløsningen, sier Vangsal.

Han legger til at også Statens Vegvesen Region Vest, som står bak prosjektet i Bergen, og AF-gruppen har vært viktig.

– Hele verdikjeden har vært veldig åpne mot oss. AF snudde seg rundt og tok en risk, og det betydde mye for oss, sier han.

– Må ta risikoen

Sebastian Kussl, leder for utbyggningsstrategi hos Nye Veier sier det er viktig å ta risikoer, og satse på startups.

– De kommer med gode løsninger som ikke finnes fra før. Det betyr selvfølgelig at de ikke er utprøvd og har ikke tidligere resultater å vise til, men man må ta en risiko på dem, sier han.

Kussl forteller at fordelen med startups er at man blir en «viktigere» kunde.

– I store selskaper er vi bare en del av en større portefølje. Men hos startups, blir vi den store kunden, og de tilpasser seg for oss. Og når startups vet at de kan stole på oss, får du den fulle konsentrasjonen og oppmerksomheten på ditt prosjekt, foklarer han, og sier at arbeidsmåten til startups er mer agil enn de store spillerne.

– De har også selvfølgelig en langsiktig plan som er mye kortere, men det gjør også at de kan stille med sitt produkt på kort varsel. Derfor sa vi at «dette gjør vi, dette vil vi» tre uker før veiåpning.

Kussl forteller at han har fått spørsmål i ettertid på hvordan de ble valgt på et prosjekt med så kort frist, og ikke en av Nye Veiers prosjekter til høsten.

– Jeg var veldig klar på at jeg ville ha de med i det første prosjektet vårt.

Han forteller at Nye Veier også har flere prosjekter på gang med andre startups, i tillegg til en evaluering av sensorene på E18.

– Nå må vi evaluere og ta de på lovnaden på hva sensoren kan gjøre. Så blir veien videre å se om vi skal bruke dette på flere  store prosjekter.

Powered by Labrador CMS