Flyktningkrisen snudd til mulighet: Enormt marked for tech-gründere

Av Maria Amelie, tech-forfatter, frilansjournalist og foredragsholder

De norske oppstartsselskapene TikkTalk og Diwala er del av en internasjonal trend der startups jakter på løsninger for verdens flyktninger.

Hassan Akkad, den syriske læreren, var en av de 65 menneskene i en flyktningbåt på vei til Europa. Båten som opprinnelig var ment til ti mennesker, begynte å synke, og Akkad sendte en Whatsapp-melding med deres lokasjon til en venninne i USA.

– Venninnen min tok kontakt med den lokale kystvakten og ga dem den eksakte lokasjonen til båten. Det reddet 65 liv, fortalte Akkad fra scenen under åpningen av Techfugees Global Summit i Paris.

Konferansen arrangeres for første gang, og samlet teknologer, flyktninger, gründere, toppledere og veldedige organisasjoner som jobber i krysningen mellom teknologi, migrasjon, integrering og migranter.

Derfor var det ikke tilfeldig at akkurat en som Akkad satte tonen for konferansen. I Europa krysset han grenser ved hjelp av menneskesmuglere, og takket være offline-kart kunne han til enhver tid dobbeltsjekke ruten. Han filmet hele reisen sin med bare med et GoPro-kamera, og gjorde det om til en dokumentarfilm. Det gjorde også den 20 år gamle Rania Ali. Hun fikk kamera av den kjente frilansjournalisten og krigskorrespondenten Anders Hammer, og filmet sin reise akkurat i den perioden da flere land begynte å sperre grensene og blant annet angripe flyktninger med tåregass.

TechCrunch-initiativ

Akkad og Ali er to av 370.000 flyktninger som har ankommet Europa siden flyktningkrisen startet i 2015. Takket være nyere teknologi og sosiale medier, ble bilder av mennesker som synker på de skrøpelige båtene, flukt over gjerder, tåregass og politi spredd viralt. Det gjorde et sterkt inntrykk på redaktøren av TechCrunch, Mike Butcher, og han utfordret teknologimiljøer til å engasjere seg i flyktningkrisen. Responsen var over all forventning, og slik ble bevegelsen og organisasjonen Techfugees stiftet. I dag er over 15.000 mennesker med i nettverket, og det har blitt en non-profit med 26 lokasjoner verden over.

Joséphine Goube som leder nettverket, er kåret til en av de fremste på Forbes liste «30 under 30» for sitt arbeid.

– På våre arrangement kan likesinnede fra ulike sektorer treffe hverandre og bruke teknologi for å skape bedre løsninger og digitalisere veldedighetssektoren, sier Goube.

Antall flyktninger i verden er over 65,3 millioner, og forrige gang så mange flyktet, var under andre verdenskrig.

– Markedet og behovet for nye løsninger enormt, sier Goube.

Blockchain-startup for flyktninger

Mange av gründere i Techfugees-nettverket jobber med nye løsninger, ikke bare for flyktninger i Europa, men også globalt. Land som Tyrkia, Libanon og Jordan har hatt flere millioner flyktninger boende i midlertidige leirer. UN Women og flere andre aktører mener at blockchain-teknologi kan bli en av de største trendene særlig for disse menneskene. Det kan brukes til å ta vare på ID-dokumenter til flyktninger, ta i mot og overføre finansielle midler, samt passe på sensitiv informasjon slik at det blir nesten umulig å forfalske.

Flere norske aktører deltok på konferansen. Thea Sommerseth Myhren er medgründer i blockchain-startupen Diwala, og har nettopp kommet tilbake fra en flyktningleir i Jordan.

– Myndigheter og lokale organisasjoner i Jordan trenger nye løsninger, så vi har startet dialogen om en pilot på dette, sier Sommerseth Myhren.

Hackathon-prosjekt

Jordan har tatt imot 1,4 millioner flyktninger, som tilsvarer 20 prosent av Jordans innbyggere. 80 prosent velger å bo på utsiden av leirene og mister derfor rettigheter til skole, helse og sikkerhet.

Diwala ble til på et hackathon i Oslo hvor UN Women, Innovasjon Norge og Katapult Future Fest utfordret flere til å ta i bruk blockchain-teknologi på flyktningfeltet. Diwala har brukt de siste månedene på å dykke dypt ned i temaet.

– Vi er i ferd med å utvikle en digital plattform basert på blockchain-teknologi som gjør det mulig for flyktninger å bygge deres identitet og ferdigheter, sier Hodo Elmi Aden.

Re:Coded

Diwala er ikke de første som ser på hvordan flyktninger kan utvikle deres ferdigheter. Room7 er blitt et stort miljø for oppstartsselskaper som jobber med å lære flyktninger koding og forberede dem på arbeidsmarkedet. Der finner vi blant annet Re:Coded.

Zahra Shah er leder i det som er en programmeringsskole for flyktninger i Irak og Tyrkia. Hun forteller at skolen ble startet etter at gründerne Alexandra Clare og Marcello Bonatto innså hvor få muligheter det var for ungdom som hadde flyktet fra konflikten i Syria.

– De fant ut at de viktigste ferdighetene ungdom trengte i samfunnet i dag, var engelsk og datakunnskaper – det var samtidig et stort behov for flere programmerere internasjonalt. Derfor etablerte man Re:Coded for å lære ungdom dette og gjøre dem klare for arbeidslivet, sier Shah.

Siden oppstarten har pågangen vært stor, og søkere må gjennom en omfattende rekrutteringsprosess for å kunne bli med.

«Alle» har mobiltelefon

Økt fokus på digitalisering i humanitærsektoren henger sammen med at de fleste flyktninger har tilgang på mobiltelefon. Det blir et av de viktigste verktøyene for flyktninger.

Jenny Casswell fra organisasjonen GSMA mener det kan lønne seg for mange operatører å oppgradere mobilnett på steder hvor man har flyktningleirer.

– Veldedige organisasjoner begynner først nå å digitalisere deres tjenester for å møte flyktningers behov, så det er et stort behov for mer innovasjon på det feltet.
GSMA representerer mobiloperatører verden rundt, og har laget flere rapporter på bruk av mobil i ulike flyktningleire. Funn i rapporten «Mobile is a Lifeline» fra en leir i Tanzania, viser at flyktninger nedprioriterer mat og medisiner til fordel for mobiltelefon eller ladefasiliteter.

– De bruker opptil en tredjedel av budsjettet sitt på «connectivity». I Uganda og Tyrkia har over halvparten av flyktningene betalt med mobiltelefonen. Deres forbruk av mobile tjenester er høyere enn hos lokalbefolkningen.

Det er likevel noen klare skiller på grunn av kjønn. I flyktningleiren i Tanzania hadde 75 prosent av mennene tilgang på mobiltelefon, mens bare 58 prosent av kvinnene hadde det.

– Den mer sårbare delen av befolkningen i flyktningleirene, som kvinner og de eldre, har mindre tilgang på den type teknologi. Det er bekymringsverdig.

Starter opp

Mobiltelefon brukes ikke bare i et utdanningsøyemed eller for å holde kontakt med familie og venner, men gir også mange muligheter til å starte egen forretning.
Aziza Osman fra Jusoor, en non-profit organisasjon for syriske migranter, har i snart seks år jobbet med et entreprenørskapsprogram, med konkurranser og «bootcamp» for å oppmuntre flere syriske flyktninger til å starte egne bedrifter.

Organisasjonen har 3000 medlemmer i nettverket, har støttet 67 selskaper og 136 gründere. 32 prosent av søkerne er kvinner, og Jusoor har investert over 200.000 USD i startups.

– Det er kanskje ikke store summer for en vanlig startup, men for syriske selskaper kan det være avgjørende for om de kan utvikle selskapet sitt videre, sier Osman.

Han mener det er essensielt at flyktninger selv jobber med å skape nye teknologiløsninger i den humanitære sektoren.

– Ingen kjenner deres problemer bedre enn dem selv. Ved å investere i deres selskaper, bidrar vi også til å styrke bånd mellom landene. Ikke minst fordi det er så stort behov for løsninger på dette feltet, gir deres oppstartsselskaper ofte høyere avkastning på investeringen.

Catherina Ballout fra MIT Enterprise Forum Pan Arab mener det er utfordrende å skaffe kapital til flyktningstartups i tidlig fase.

– Det er mye penger i Midt-Østen, men mange flyktninger som starter bedrifter, sliter med å finne investorer som er villige til å ta sjansen. Det gjør at mange ikke kommer seg lenger enn til prototypen, og vi går glipp av mange potensielt gode bedrifter, sier Ballout.

Norske tolketech-gründere

Behov for å løse utfordringer med språk, utdanning og arbeid er gjennomgående tema for mange startups som er en del av Techfugees-nettverket. Enten det gjelder flyktningleir i Midt-Østen eller integrering av nyankomne flyktninger i Europa.

Den norske startupen TikkTalk har laget en markedsplattform som kobler sammen profesjonelle tolker med potensielle kunder. Det er de tre gründerne Rodney Boot, Gautam Chandna og Jørn Mikaelsen som står bak selskapet. De har solid bakgrunn fra henholdsvis Brandlab, Opera Software og Tandberg, og kom frem til at de ønsket å innovere den gammeldagse bransjen for tolketjenester, med tanke på å gjøre det lettere for flyktninger. SMed TikkTalks løsning kan tolkingen bli utført på skjerm.

– 31. desember 2015 sluttet vi i jobbene våre og startet selskapet, sier Boot.

Etter oppstarten har TikkTalk hentet millioninvesteringer fra blant andre Tharald Nustad og StartupLabs Founders Fund. To år senere har de fått en rekke kunder i Norge, blant annet i det offentlige, og Shifter har tidligere skrevet om 14 millioners-kontrakten med Helse Førde.

– Nå er vi på jakt etter nye partnere og nye land vi kan etablere oss i. Her på Techfugees har vi kommet i kontakt med mange relevante aktører, som vi ellers ikke hadde møtt, sier Boot.

TikkTalk ble trukket frem på scenen som en av de mest lovende oppstartsselskapene på flyktningfeltet. Selskapet har hittil bare vært ute i Norge, men satser på å ekspandere internasjonalt om ikke lenge i en sektor som vokser.