KONKURRANSEDIREKTØR: Norske Gjermund Mathisen er konkurransedirektør i ESA. Han skal nå etterforske om norsk bankbransje urettmessig har holdt nye aktører utenfor markedet. Foto:ESA

ESAs konkurransedirektør til Shifter: Vi har umiddelbart litt vanskelig for å forstå at Trustly ikke skal få operere i Norge når de kan operere i andre land som Sverige og Danmark.

Publisert Sist oppdatert

ESAs konkurransedirektør mener det er grunn til å tro at det er skjedd et brudd på konkurransereglene.

Shifter har tidligere på onsdag skrevet om Eftas overvåkningsorgan ESA som nå oppretter sak mot DNB, Finans Norge, Nordea og BankID.

ESA vil undersøke hvorvidt medlemmer av den norske bankbransjen har inngått avtaler eller gjennomført beslutninger for å hindre nye aktører fra å komme inn med en ny elektronisk betal-tjeneste i Norge.

Den svenske fintech-en Trustly, som lar deg betale via bankkontoen din på nettet, klaget i 2015 DNB, Nordea, Finans Norge og BankID inn for ESA fordi de ikke fikk tilgang til norske bankkunder. Nå oppretter ESA en sak.

–Hva skal til for at ESA oppretter en sak?

–Det må være at vi har grunn til å tro at det kan ha skjedd eller skjer brudd på konkurransereglene i EØS-avtalen, sier Gjermund Mathisen, ESAs konkurransedirektør, til Shifter.

Han forteller at en såkalt forbudsbeslutning, kun er et av flere utfall. I et slik tilfelle vil de kunne gi beskjed om at konkurransestridige forhold må opphøre i tillegg til en eventuell bot.

–Men det kan også ende i at de aktørene det gjelder kommer oss i møte, og tilbyr avhjelpende tiltak, endrer opptreden sin, og binder seg til å opptre annerledes i fremtiden. Uten at vi konkluderer med at det var et lovbrudd, sier Mathisen.

–Vil Trustly få operere i Norge? Det er jo et faktum at de opererer i nesten alle andre europeiske land, men ikke Norge.

–Ja, det er et faktum, så det er grunnlag for å tro at det kan ha skjedd et brudd med regelverket. Vi har umiddelbart litt vanskelig for å forstå at de ikke skal få operere i Norge, når de kan operere i andre land som Sverige, Danmark og nesten resten av Europa. Det virker ikke helt intuitivt for oss, sier Mathisen.

–Finans Norge bruker argumentet om sikkerhet som en grunn til at Trustly ikke bør få tilgang. Betyr at det det ikke er sikkert nok i hele resten av Europa?

–På nåværende stadium i etterforskningen vår, har vi ikke noe grunnlag for å tro at Trustly ikke er sikkert. Nettopp dette er viktig å få klarlagt. Vi har ikke trukket noen konklusjoner, men vi har som sagt ikke på nåværende tidspunkt blitt presentert for noe som tyder på at Trustly ikke er sikkert, sier konkurransedirektøren.

Mathisen forteller at de nå, etter å ha innledet en formell undersøkelse, vil gå inn i tettere dialog med partene med mer utveksling av informasjon og grundigere undersøkelse av forholdet.

–Tror du det ender med at Trustly vil få opererere i Norge?

–Det vil jeg ikke spå om. Vi gjør ikke dette for Trustly, men er ute etter å fremme konkurransen. De konkurrerer mot kredittkort og andre betalingsløsninger som eies av banker. Der vil det være godt for markedet om konkurransen ble bedre og vi fikk billigere alternativer som i tur kan senke prisene videre til forbrukerne, sier Mathisen.

Mener løsningen er usikker

–For å ivareta og opprettholde BankID som en sikker identifikasjon og for å forhindre ID-tyveri, bedrageri eller annet misbruk, skal kunden ikke dele sine hemmeligheter med noen. Ved bruk av klagers tjenester oppgir kunden sine påloggingshemmeligheter til klager, skriver Finans Norge på sine nettsider, og hevder de skal ha forsøkt å komme Trustly i møte i denne saken.

–Er det virkelig så usikkert i nesten alle andre europeiske land?

–De bruker litt ulike løsninger i Europa. I tillegg har vi foreslått løsninger for dem som ligger svært nær løsninger som de benytter i andre land, uten at de har vært villig til å benytte seg av det, sier Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge til Shifter.

Han poengterer at når man skal slippe til en tredjepartsaktør i BankID, så må det være slik at man deler personopplysninger kun med brukerstedet.

–Dette finnes det også løsninger for å håndtere. Vi er ekstremt opptatt av å bevare bank-id som en sikker elektronisk id, ikke bare for bank, men også for det offentlige som altinn osv. Vi kommer til å være helt åpne med våre vurderinger. Og ser frem til at ESA tar saken og får avgjort dette på fornuftig vis, sier Staavi.

–Tror du det denne tjenesten vil få operere i Norge på et tidspunkt?

–Utfallet av saken vet jeg ikke. Vi har tidligere foreslått løsninger som ville latt dem operere i Norge, sier Staavi.

DNB har også brukt sikkerhet som et argument for å holde tjenesten Trustly ute.

–Tjenesten er tilgjengelig i nesten alle andre europeiske land. Er det ikke sikkert nok i andre land?

–Vi kan bare svare på hvordan vi oppfatter dette. Vi kan ikke vurdere dette opp mot andre lands sikkerhetskrav. I Norge har man en felles påloggingsløsning til nettbanker. Så sikker at de tar i bruk løsningen til offentlige tjenester. BankID som felles pålogging er veldig sikker og kanskje litt fremmed for andre land, hvor man ikke har felles påloggingsløsninger, sier informasjonsdirektør Even Westerveld til Shifter.

Han forteller at det er regler rundt bruken av BankID som ikke tillater at kundene deler sine påloggingsdetaljer til en tredjepart.

–Det er som å gi bort husnøklene til en fremmed, sier han.

Han mener at DNB ønsker at nye aktører skal kunne etablere seg og er for konkurranse.

–Vi er tilhenger av konkurranse. Vipps er et eksempel på det. Vi er også avhengige av at næringen er opptatt av konkurranse. Over 60 prosent av Vipps-kundene er ikke DNB-kunder.

–Tror du dette vil ende med Trustly får etablere seg i Norge?

–Når det EUs nye betalingstjenestedirektiv blir innført i 2018 blir det lagt til rette for at denne type aktører får tilgang til det norske markedet. Vi er positive til slike aktører også før dette forutsatt at hensynet til sikkerhet i løsningene er ivaretatt på en trygg måte, sier han.

Nordea forteller til Shifter at de er gjort kjent med at ESA åpner en tilsynssak knyttet til en klage ESA har mottatt om påståtte hindre for markedsadgang i Norge.

–Beslutningen om å åpne sak er en ren prosessuell beslutning og indikerer ingenting med hensyn til utfallet av saken. Vi vi vil fortsette å samarbeide med ESA og levere den informasjon og dokumentasjon ESA ber om i sitt arbeid, skriver Christian Steffensen, pressesjef i Nordea i en mail til Shifter.

Møter kritikk

Trustlys tjenester har også vært utsatt for kritikk.

I Sverige mener direktør for Swedbanks kortavdeling at teknikken som Trustly benytter seg av innebærer risiko.

–Det er en teknikk som kalles Overlay Payment, dem man legger et grensesnitt mellom deg som bruker og din egen internettbank. De logger deretter inn på din nettbank og kan få tilgang til all informasjon du måtte ha der, som feks hva du eier av fond osv. Det er en teknikk som sprer seg i Europa, sier han til Dagens Nyheter i Sverige.

Trustly, på sin side, hevder at kritikken bunner ut i bankenes uvilje mot å slippe inn konkurrenter på betalingsområdet.

Oscar Berglund er administrerende direktør for den svenske fintech-selskapet som har klaget flere norske bankaktører inn for Esa. Foto: Trustly

Administrerende direktør Oscar Berglund i Trustly avviser i Dagens Næringsliv at bankene blokkerer tjenesten på grunn av sikkerhetsårsaker.

- Dette er et konkurransespørsmål. Å si at vi har et sikkerhetsproblem mangler substans. Vi har ikke opplevd angrep eller hatt sikkerhetshendelser, og ingen andre har tidligere hatt noe å utsette på måten vi driver på, sier han til DN.

Selskapet er ikke akkurat en liten startup lenger. Fra september i fjor til i september i år har selskapet håndtert transaksjoner for 2,75 milliarder euro, ifølge Reuters. Siden oppstarten i 2008, har de totalt håndtert transaksjoner for 5,6 milliarder euro, så det siste året står nesten for like mye som de syv foregående årene til sammen.

Ifølge analytikere Reuters har snakket med, er Trustlys store styrke at de var tidlig ute med betalingstjenesten. PSD2-direktivet, hvor bankene tvinges til å åpne opp for konkurrenter,  er ventet implementert i løpet av 2018. Analytikerne mener direktivet vil skape "en flod av konkurranse" de neste årene.


PODCAST OM FINTECH-GRÜNDER

Huddlestock-gründer Murshid Ali fra Stavanger  forteller om bakgrunnen for Huddlestock, og hvordan han selv startet på sin egen gründerreise som blant annet har resultert i et konsulentselskap, en kapsel som skal hjelpe babyer fra å dø av nedkjøling dersom de faller over bord, kontorfellesskapet Mess&Order i Stavanger og tabben som medførte at daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre måtte svare for han på Stortinget.

Huddlestock lager en digital investeringsplattform som vil utfordre fondsforvaltere. De sitter ved anerkjente Level 39 i London og har nylig hentet 12 millioner kroner i en seedrunde.

Last ned episoden på iTunes eller der du vanligvis hører på podcasts.