Norges største bank er ingen "snill bestefar" for norske startups. Slik gikk det til at DNB endte opp i København i jakten på en teknologi som kan bli avgjørende for fremtiden.
Gründer Rune Mai smiler fra øre til øre. Den høyreiste dansken skrider forbi bankansatte klare for ferie, rundt ham er det snart juleavslutning med pepperkaker og noen siste ord før høytiden kan begynne inne på "digital floor" i DNBs hovedkvarter i Bjørvika. Blekket har knapt rukket å tørke etter signeringen av avtalen som har gjort desember til en enda mer hektisk måned enn vanlig. Norges største bank har gått inn med 29 millioner kroner i fintech-selskapet fra Kongens by. Det norske markedet ligger nå "up for take" for den danske oppstartsbedriften.
Klart mandat
Selv om DNB presiserte at de hadde et nordisk mandat med de 250 millioner kronene de skulle investere i oppstartsbedrifter de nærmeste årene, kom det trolig som en overraskelse på noen at en av de første i porteføljen til nye DNB Ventures var et selskap fra nabolandet.
-- Jeg har vært opptatt av at vi må se bredt. Geografi er en ting, men det er de dyktigste teamene og selskapene vi ser etter. Om de kommer fra Norge eller ikke, betyr ikke så mye, sier Karen Elisabeth Ohm Heskja.
Det siste året har lederen for DNB Ventures vurdert rundt 150 startups. Når banken bare skal gjøre ti investeringer, blir det naturlig nok mange avslag, og da spesielt for norske selskaper som har kort vei til Bjørvika.
-- Noen tror at vi gjør dette fordi vi skal hjelpe norske selskaper å vokse, og de knytter det gjerne til NXT-satsingen vår. Men nei, DNB har mange andre verktøy som kan hjelpe selskapene, som rådgiving og vekstlån. Men DNB Ventures sitt mandat er klart. Vi skal være en strategisk investor på områder der vi har en interesse, fastslår Heskja.
Tjuvstarten
De danske gründerne går rett inn i kjernen av noe av det viktigste på agendaen til europeiske banker nå fremover, således også hos DNB - nemlig "open banking", og de enorme mulighetene som åpner seg for finansiell innovasjon med det nye betalingstjenestedirektivet fra EU (PSD2).
Det hele begynte med at gründer Rune Mai skulle bygge et dyrt hus da den danske boligbobla boblet som verst i 2010. Privatøkonomien var stram, og Mai trengte et budsjett.
-- Jeg irriterte meg over at vi ikke enkelt kunne se om vi klarte å følge budsjettet, altså se hvordan vi brukte pengene, forteller gründeren til Shifter.
Han begynte å hente ut PDFer fra nettbanken, og laget regler i et regneark. Hvis det for eksempel sto «Statoil», ble utgiften kategorisert som «bensin». Dermed kunne Mai lage en graf over bensinforbruket i familien. I prosjektet som ble til startupen Spiir klarte han og teamet å automatisere stadig mer av prosessen. Så da EU kom med den nye lovgivningen om at bankene må åpne opp for at data kan deles med tredjeparter som vil skape uavhengige tjenester, befant de seg plutselig i en situasjon der de hadde et forsprang på alle de andre som nå hev seg på fintech-bølgen.
-- For oss var PSD2 en validering av det vi hele tiden hadde tenkt at var det riktige. Det gjorde også at vi begynte å tenke at infrastrukturen var noe vi ikke bare skulle lage til Spiir, men noe vi kunne tilby andre også, nå når «open banking» ville komme for fullt, sier Mai.
Fra app til infrastruktur
Pengeappen Spiir var da som nå et verktøy som hjalp familier med å holde orden på økonomien, slik at de kunne leve et godt liv med de pengene de har. Men det var også et bevis på hvordan en god underliggende infrastruktur som koblet bankdata sammen, kan skape videre innovasjon. Det som først bare var Spiir, var nå i tillegg Nordic API Gateway. Logikken var at hvis man først kunne bygge én app med 250.000 danske brukere på denne infrastrukturen, kunne man bygge alle mulige andre tjenester også.
-- Det var et logisk skifte for oss. Vi kunne brukt masse tid på selv å hjelpe folk gjennom Spiir, men det som virkelig monner er når vi får andre aktører til å bruke denne infrastrukturen. Og vi har nå gått så langt at vi ikke har noen problemer med å bidra til å lansere konkurrenter til Spiir-appen. Den eneste måten virkelig å innovere på, er å gjøre det i samspill med andre, sier Rune Mai.
Det var disse tankene som etter hvert skulle vise seg å bli musikk i ørene hos digitalteamet i nabolandets største bank.
Jakten på problemløsere
I Bjørvika hadde DNB begynte å tråle markedet på jakt etter en løsning på det som var en av de store utfordringene, nå når PSD2 sto på trappene.
-- Det finnes ikke noe god nok infrastruktur. Først når du etablerer en felles infrastruktur for å gjøre all data tilgjengelig på en enkel måte, vil du kunne skape innovasjon, sier Per Kristian Næss-Fladseth, leder for "open banking" i DNB.
For banken var det ingen impulsiv handling å investere i den danske startupen. «Open banking» hadde vært et av de de definerte satsingsområdene etter at toppsjef Rune Bjerke la frem den nye strategien i 2017. En strategi som skulle ruste DNB til en fremtid der det vil bli tøffe tak for de tradisjonelle aktørene i finansbransjen, med stadig nye utfordrere.
Et av grepene var å gjøre ting i samarbeid med andre, der det er mest hensiktsmessig.
-- Man kunne forsøkt å bygge dette selv, men det ville gått senere. Det er bedre å finne noen som allerede er i gang, og som har et annet perspektiv enn det vi har. Det var flere som var inne i dette, men ingen andre som var så god match både teknisk og visjonmessig som Spiir.
Sammen med konkurrenten
Siden den innledende kontakten før sommeren, har det vært en lang prosess der representantene fra den norske banken har brukt tid på å bli kjent med det danske teamet og bli enige om stort og smått, før signaturene var på plass nå denne uka. Også Danske Bank skulle med i investeringsrunden.
-- Danske Bank er jo en av konkurrentene i det nordiske markedet. Likevel går dere inn og eier en startup sammen?
-- For å være virkelig relevant for kundene, trenger vi ikke bare de rene bankdataene. Vi må vite hvor de bor, hvor de jobber, hvilke interesser de har, hvem er barna, og så videre. Det er informasjon som bankene ofte henter manuelt. Disse behovene har bankene på hver sin tue. De har vært flinke til å samarbeide om infrastruktur i lang tid, men de har også bygget vanvittig mye selv på hver sin kant. De sitter med de samme problemene, betaler de samme konsulentene for å forsøke å rette de samme feilene på nytt og på nytt.
Bankene har skapt en kjempekompleksitet over tid, ifølge Næss-Fladseth. Da blir det utfordrende å møte konkurransen fra nye, lettbente aktører, for eksempel techgiganter som kommer inn med veldig store finansielle muskler.
-- Det gir ikke mening å konkurrere om disse mindre byggesteinene, når målet er å gjøre innovasjon på toppen av dette. Det som gir mening er derimot å samarbeide, så kan vi heller konkurrere om hvordan vi bruker dataene og skaper bedre tjenester. Da står vi bedre rustet til å møte konkurransen.
Konsekvenser for små og store
-- Alle snakker om «open banking», men vi som sitter på brukersiden vil jo gjerne få dyttet dette i gang litt skikkelig. Hvor er vi egentlig i dag, Rune Mai?
-- Vi er i en brytningstid. Det popper opp nye finansielle tjenester. Men som samfunn kommer vi først til å se de virkelig store endringene når man får tilgang på bankdata, tror Mai.
Han sammenligner det med hvordan biler kommer med et hypotetisk drivstofforbruk som har fint lite med virkeligheten å gjøre. Akkurat som kjøremønster og geografiske forhold bestemmer hvor mye bensin man bruker, er det for eksempel håpløst å lage standardiserte budsjetter over familienes generelle pengebruk.
-- Med ny finansiell teknologi kan man jo bevise at man som familie klarer å leve på en annen måte enn de standardiserte tommelfingerreglene tilsier. Det kan jo potensielt bety mye for om man får låne penger til det nye huset man har drømt om så lenge.
Mai tror at brukerne fremover kan dra nytte av dataene som hentes inn, i stedet for å bli utnyttet slik det har vært tilfellet på andre områder - illustrert gjennom for eksempel Facebook-skandalene den siste tid.
-- Til nå har man med rette vært redd for hvordan disse dataene har blitt brukt. Nå tror jeg vi vil se en situasjon der dataene i større grad blir brukt til fordel for forbrukerne i stedet for mot dem.
For det danske teamet er det full gass videre. Gründerteamet har fortsatt en solid majoritet i selskapet etter at Danske Bank og DNB gikk inn, og det vil ikke bli siste gang de henter penger. Målet på sikt er å bygge en infrastruktur for hele Europa.
