Gründere hentet millioner og ansetter nå folk for å satse på digitale matkasser til dyr over hele landet.

Dyrekassen har frem til nå levert mat firbente i noen utvalgte områder i og rundt Oslo, Bergen og Stavanger. Nå satser selskapet nasjonalt, etter å ha inngått en ny logistikkavtale med Posten.

­­­­− Det å bli en nasjonal aktør er noe vi har drømt om siden oppstarten og en viktig milepæl for selskapet, sier daglig leder i Dyrekassen Roger Holthe Olsen.

Bergensselskapet har opplevd stor interesse for tjenesten der de leverer dyrefor hjem på døra, og har hatt en jevn vekst siden oppstarten. I forbindelse med den nasjonale satsingen vil de nå ansette flere nye.

Seig start

Kundene mottar fôret på en fast leveringsplan som de selv setter opp og styrer via telefon, tablet eller PC. Det har lenge vært mulig å bestille dyrefôr på diverse nettbutikker. Holthe Olsen hevder imidlertid at markedet for dyrefor og produkter har vært gammeldags og tungrodd, og  nye og innovative løsninger blir sjelden tatt i bruk, på den måten Dyrekassen gjør. I det digitale hjemleveringsmarkedet, enten det er mat for mennesker eller dyr, er det ekstremt mye å håndtere. Det er logistikk, ernæring, nettsider, salg og administrasjon.

− Det er ekstremt mange ting man ønsker å forbedre. Men med de ressursene og midlene man har tilgjengelig, kan man bare gjøre noe om gangen. Er det en ting jeg har angret på, er det at vi kom for sent i gang med salg, sier Holthe Olsen.

Man utsetter gjerne salget fordi man ønsker at tjenesten skal bli best mulig før man setter i gang, for eksempel at logistikken skal være god nok.

− Vi konsentrerte oss om en emisjon der vi hentet 3,9 millioner kroner i markedet. Vi gjennomførte forhandlinger med leverandørene. Så det er jo et spørsmål om vi kunne klart å fokusere så mye mer på salg. Jeg vil likevel råde andre til å kaste seg ut i salg fra første stund.

− Hvor avansert er det egentlig rent teknologisk, det dere gjør?

− Det er tre sider av selskapet. På den ene siden er man en dyrebutikk som skal tilby gode produkter. På den andre siden er man et logistikkselskap. På den tredje er man en nettjeneste som krever koding av gode løsninger. I bunn ligger nokså kompliserte prosesser, sier Holthe Olsen.

Stort marked

Grunnen til at det ble mat til dyr, og ikke nok en tjeneste for levering av menneskemat hjem, var at flere av gründerne hadde hatt dyr selv. De hadde opplevd hvor tungvint det kan være å drasse med seg 15 kilo dyrefor hjem, gjerne med en unge eller to på slep. Tjenesten skal også sørge for jevnlig påfyll.

− Folk gir gjerne menneskemat til dyrene når de går tom for mat, det er ikke bra for dyrehelsen, sier Holthe Olsen.

Han skisserer et stort marked her i Norge. Landet har 800.000 registrerte katter, og 500.000 hunder.  Holthe Olsen hevder at mange av kundene som har kommet til, forblir kunder også over tid.

− Kundene kommer ut med barn på armen, og takker og bukker for at de slipper å kjøre til dyrebutikken, sier han.

Ikke luksus

Hjemlevering er ikke lenger en luksusgreie, ifølge Holthe Olsen, men noe som nå er akseptabelt å bruke penger på. Særlig unge forbrukere tenker på dette som noe «helt normalt», og at det løser en tidsutfordring.

Prisen er omtrent det samme som i en vanlig dyrebutikk, og det er de samme kvalitetsproduktene med riktig sammensetning av ingredienser til det beste for dyret. Logistikkdelen koster, men de slipper å bruke penger på kostbare lokaler. Dyrekassen tilbyr også gratis digital rådgivning til kundene.

− Men all denne hjemleveringen av diverse ting, gir det ikke også mer tung trafikk i boligstrøk?

− De samme forbrukerne skal ut og frakte varene de kjøper inn. Med godt utbygde logistikkløsninger kan vi fjerne mer trafikk enn vi skaper.

Lyst til å satse internasjonalt

Så til det store spørsmålet.

− Er det noe internasjonalt potensial i det dere gjør? Er det skalerbart?

− Det er for tidlig å være så tøff i trynet. Vi har jo lyst til å bygge opp noe som kan gå ut. Men det er forskjellig handlemønster i hvert enkelt land. De landene vi eventuelt går inn i, må være i rett syklus.

Dyrekassen har 12 eksterne investorer – blant annet gjennom såkalte presåkornmidler gjennom Bergen Teknologioverføring. Det var det lokale investeringsnettverket Business Angels Bergen (BAN) som tok den største aksjeposten i Dyrekassen med en investering på bortimot 2 millioner kroner. Blant investorene i BAN var investor og politiker Dag Skansen som også har gått inn som styreleder i selskapet. Dyrekassen ble verdsatt til 15 millioner kroner ved forrige investeringsrunde.

Med seg på laget har Holthe Olsen, som selv kommer fra stillingen som partner i et konsulentbyrå, tre medgründere. Disse er tidligere enhetsleder i IT-konsulentselskapet Bouvet, Trond Saure, samt Øyvind Eriksen og Erik Høsteland Åland. De to sistnevnte har innehatt ledende stillinger i Adams Matkasse under omsetningsveksten fra 7 millioner kroner i 2013 til flere hundre millioner kroner i 2015. Hovedkontoret for Dyrekassen er lagt til Bergen og selskapet har allerede opprettet et avdelingskontor i Stavanger. I tillegg har selskapet fått støtte fra Innovasjon Norge i Hordaland og er tilknyttet Nyskapningsparken i Bergen.

Hvilke utfordrere har Dyrekassen, og hva tenker dere leserne om konseptet? Diskuter dette og mye annet på vår Facebook-side. Følg oss gjerne, så får du opp flere saker i strømmen din.