Tech-profilen skal skape trøndersk romeventyr: Nå strømmer folk flest til for å investere

Eivind Liland i Orbital Machines løser "pain point" for nye romfartsselskaper.

Det er ikke en hvilken som helst gründer som nå setter mål av seg å skape et romeventyr med base i Trøndelag. Eivind Liland var tidlig ansatt i suksesselskapet Falanx Microsystems (nå ARM). Der var han med på å utvikle grafikkprosessoren som i dag er markedsledende på Android mobiler og nettbrett. I dag omsetter selskapet for over 200 millioner kroner og har over 150 ansatte.

Etter dette reiste sivilingeniøren i datateknikk til Berlin og startet Swarm64, som for ikke lenge siden hentet 104 millioner fra Intel, Alliance og Investinor. Selskapet har i dag over 30 ansatte i Berlin og USA, og er ledende innen avansert dataprosessering.

Folkefinansiering

Denne gangen tar 36 år gamle Eivind Liland i bruk moderne batteri- og motorteknologi for å lage elektriske turbopumper til orbitale bæreraketter. Idéen kom fra tiden Liland var frivillig hos verdens eneste bemannede, folkefinansierte romprogram - Copenhagen Suborbitals. Selskapet jobbet da med bæreraketten Spica, som skal sende den første danske amatør til verdensrommet.

Nå satser Liland på at også nordmenn har sansen for romfart - han selger nemlig deler av selskapet til folket. Og kort tid etter oppstarten i tirsdag hadde han allerede nådd minstemålet på 750.000 kroner i solgte aksjer gjennom bruk av verktøyet www.folkeinvest.no. Taket på emisjonen er på to millioner kroner, noe som verdsetter Orbital Machines til 10 millioner kroner.

-- Vi er helt i oppstarten, og velger å selge opptil 20 prosent av selskapet til private investorer. Vi tror at det norske folk vil være like interesserte i et norsk romfartseventyr som de er i Danmark med Copenhagen Suborbitals, sier Liland i en pressemelding.

Satser elektrisk

Liland beskriver turbopumpen som et betydlig "pain point" for mange nye romfartsselskaper. De må designes fra bunnen av og tilpasses hver eneste rakett.

-- Ved å benytte oss av den nyeste batteriteknologien kan vi lage et parametrisk design som lett kan tilpasses tilnærmet alle bæreraketter. Dette hadde ikke vært mulig for bare fem-seks år siden, og med batterienes eksponentielle utvikling vil fremtidens muligheter være vanvittig store, mener Liland.

En orbital bærerakett kan bestå av opp mot 95 prosent drivstoff. I korte trekk er turbopumpens oppgave å på kort tid flytte enorme mengder drivstoff mot et høyt mottrykk inn i rakettmotoren, og som alle komponenter i en rakett er den nødt til å være så lett som mulig. Inntil nylig var gassturbin den beste måten å drive en turbopumpe på, men utvikling i batteri- og motorteknologi gjør at man nå kan drive den elektrisk. Den kan da designes på et vis som er langt mindre knyttet til en bestemt rakettype, og er tryggere og mer fleksibelt i bruk.

Teknologitungt team

Med på laget har Eivind med seg Ole Gunnar Dahlhaug som er professor ved vannkraftlaboratoriet på NTNU. Han er spesialist på pumper og turbiner, og vil være med å teste og utvikle de elektriske turbopumpene på NTNU Gløshaugen. I tillegg involverer Liland flere masterstudenter ved NTNU på prosjektet. Danske Mads Wilson fra Copenhagen Suborbitals er for øvrig styremedlem i selskapet.