Elg i veien, trailere som velter og løpende barn bak en buss: Nå kan du ta lappen i simulator

Selskapet Way AS fra Trondheim vil gjøre kjøreopplæring "great again" – med simulatortrening: – Det har tatt oss tre år å komme dit vi er nå, sier Ståle Svenning. 

Det minner mest om en brand flagship store, midt i Trondheims travleste gågate. Men det er en kjøreskole, og den holder åpent selv om det er sen kveld.

Kjørelærerne treffer vi bak en disk, hvor de byr på læring fra en rikholdig, digital meny.

Vil vi øve i by eller på landevei? I sol eller regn? Lys eller mørke?

Så er det bare å sette seg inn i bilen: En Morris Mini, ombygd og påbygd til kjøresimulator. Inne foran rattet må elevene klare seg selv – akkurat som når de har fått den etterlengtede lappen. Kjørelærerne forblir sittende bak disken, der de følger med på elevenes kjøring via skjerm.

— Her har jeg faktisk bedre oversikt enn når jeg sitter i passasjersetet ute på veien, sier kjørelærer og faglig ansvarlig i selskapet, Widar Wahl.

Simulatoren gjør det mulig for ham å se hvor eleven til enhver tid fester blikket. På skjermen ser han elevens bruk av gass og brems. Han kan flytte seg opp i helikopterperspektiv, og han kan snakke med eleven inne i bilen.

— Bransjen trenger fornyelse

— Markedet for kjøreopplæring i Norge er på cirka 2 milliarder kroner årlig, og vi tror det kan ha godt av litt fornyelse, sier administrerende direktør i Way AS, Ståle Svenning.

Han nevner noen stikkord: stor strykprosent, lav kundetilfredshet, svak lønnsomhet samt betydelig konkurranse fra et uregulert og svart marked.

Men vil markedet ha simulatortrening? Hvorfor skal kundene velge deres kjøreskole?

— Fordi vi kan tilby dem en bedre og mer effektiv læringsopplevelse, som er bedre tilpasset kundenes behov. Ta åpningstid for eksempel: I dag er det svært få kjøreskoler som tilbyr kjøretimer utenom skoletid. Way vil holde åpent kveld og helg.

– Kan simulatortrening fullt ut erstatte kjøreopplæring på virkelig vei?

— Ikke alt, men mye av det. I mange tilfeller gir simulator like god trening som kjøring på virkelig vei, og i noen tilfeller er treningen enda mer effektiv, fordi vi kan gjøre den mer målrettet. Dersom eleven trenger å øve på rundkjøringer, så kan vi gi ham det. Skulle vi ha gjort noe lignende ute på veien, ville vi brukt opp mye av kjøretimen på å flytte oss til og fra rundkjøringene.

— Sist, men ikke minst: Vi kan sette elevene i situasjoner som de forhåpentligvis aldri vil få oppleve i virkeligheten: elg som løper ut i veien, trailere som velter, barn som løper ut bak en buss.

Innovasjon i opplæringen

— Målet er erfaringsbasert atferdsendring, forklarer kjørelærer Widar Wahl og viser oss et eksempel på storskjermen:

— Elever som har opplevd konsekvensen av å passere bussen i for høy hastighet (et påkjørt, digitalt barn), senker hastigheten neste gang de opplever en lignende situasjon.

Men det er ikke bare den praktiske kjøreopplæringen Way-gründerne vil røske opp i. De mener også at teoriopplæringen kan gjøres mer effektiv og spennende for elevene.

— Det bransjen tilbyr i dag er Powerpoint og klasseromsundervisning. Vi må ta i bruk mer e-læring, «gamifisering» og gjerne tilby korte teorileksjoner i simulatoren – før kjøringen, sier Wahl, som for øvrig har en over middels uvanlig CV:

Han er utdannet kjørelærer, men har tidligere vært F16-pilot, flyinstruktør i Forsvaret og trafikkflyger i SAS-Braathen. Med andre ord var han lett å overbevise om verdien av simulatortrening.

Regulert bransje og stive priser

Sammenlignet med resten av verden er det norske markedet for kjøreopplæring strengt regulert. Man må ha autorisasjon for å drive kjøreskole, det stilles minimumskrav til teoretisk og praktisk opplæring. Dette er noe av årsaken til at kjøreopplæring koster relativt mye i Norge sammenlignet med andre land.

Det første Ståle Svenning gjorde da han begynte i Way AS, var å reise ut i verden for å se hvilke kjøresimulatorer som allerede finnes på markedet.

— Det er trafikkskoler som tilbyr simulatortrening, blant annet i Sverige, men disse løsningene er ganske primitive. De eneste som kan tilby gode, realistiske simulatorer, er Formel 1-aktører som Ferrari eller McLaren, sier Svenning.

Way har hentet inspirasjon fra disse beste simulatorene, men vil naturlig nok legge seg på et helt annet kostnadsnivå.

— Forretningsmodellen vår er mer skalerbar enn de fleste er klar over. Det vi må investere i hardware lages av hyllevare, og vi får en ekstern leverandør (Servi AS) til å skru det sammen for oss, sier Ståle Svenning.

Digitale muligheter

Utviklingsjobben for Way handler i større grad om programvare. Selskapet har fem heltidsansatte utviklere som modellerer landskap, byer og trafikk i 3D. Og det stopper ikke der.

— Vi oppdager stadig nye muligheter med software, blant annet maskinlæring, sier Ståle Svenning.

I krystallkulen ser han en framtid med digitale trafikklærere, som observerer elevenes atferd i simulatoren og gir tilbakemelding basert på dette.

Selskapet samarbeider med Nord universitet, som tilbyr kjørelærerutdanning, samt Sintef, Statens vegvesen og NTNU.

Har penger, ønsker kompetanse

Way AS har fått tildelt 6,4 millioner kroner fra Norges forskningsråd, og disse pengene skal finansiere en doktorgrad i kunstig intelligens (AI) på NTNU. Selskapet hentet nylig også inn mer kapital fra private investorer, og anser seg derfor komfortabelt finansiert.

— Vi kan imidlertid slippe inn flere eiere dersom de har den rette kompetansen: tung business to concumer-erfaring, kompetanse på software-utvikling eller internasjonal skalering sier Ståle Svenning.

— Hvordan ser tempoplanen deres ut?

— Vi skal drive her i Trondheim i 6-12 måneder, deretter ruller vi ut i resten av Norge. Etterhvert er det naturlig å se mot utenlandske markeder også.

– Hva med konkurrenter og inngangsbarrierer? Det er vel flere som kan skru sammen hyllevare og lage realistiske simulatorer?

— Markedet har plass til flere innovative aktører, så det er bare å prøve, men man vil fort oppdage at det er ganske krevende. Det har tatt oss tre år å komme dit vi er nå med Way.