Studie avdekker store hørselsplager i utypiske yrkesgrupper: Disse utvikler et smart «mini-hørselvern»
– Veldig mange tenker at ”nå har jeg fått en hørselsskade, så da hører jeg ikke de skadelige lydene lenger”, sier SAE Hearing-gründer Stian Aldrin - og avkrefter påstanden.
Situasjonen er kjent for mange som jobber i støyende miljøer på oljeplattformer og byggeplasser: Man tar på seg hørselsvern -- store, gule "øreklokker" -- og stenger de høye lydene ute. Anleggs- og oljearbeidere har støyen som en vanlig del av en arbeidshverdag, men hva med barnehageansatte og orkestermusikere?
De to sistnevnte yrkesgruppene er blant dem SAE Hearing ønsker å nå, med ørepropper utviklet spesielt for yrker der jevnt høy støy kan gi hørselskader.
-- Det kan være utfordrende å skulle formidle til folk at de må beskytte hørselen sin. Det selges flere høreapparat enn hørselvern, fordi det offentlige bidrar med støtte når man må ha høreapparat. Det koster omkring 20.000 å spesialtilpasse et. Veldig mange tenker at ”nå har jeg fått en hørselsskade, så da hører jeg ikke de skadelige lydene lenger” eller at det ikke kan bli noe verre enn det allerede er. Men det er ikke sånn hørselen vår fungerer, sier Stian Aldrin, CEO og med-gründer av SAE Hearing.
Les også: Nå 3D-printes de første «høreproppene» til Listen – i et «litt vrient» hjemmemarked
Barnehagelærere blant de utsatte gruppene
Nedsatt hørsel og øresus er den yrkessykdommen som hyppigst blir meldt til Arbeidstilsynet, hvor 60 prosent av meldingene er relatert til støy. I stedet for at dårligere hørsel betyr at man mister evnen til å høre støy, betyr det derimot at man får et dårligere dynamisk område.
Derfor er det vanlig at folk med dårlig hørsel er mer plaget av støy og høye lyder, enn de som ikke har dårlig hørsel.
SAE Hearing ble til på bakgrunn av teknologi og forskning fra Sintef, og de fire ansatte har nylig flyttet inn i eget kontor på Pakkhuset. Startupen ble gründet i juni, og er allerede i gang med å markedsføre seg for distributører. Produktet deres er et semi-aktivt hørselvern, som skrur seg på ved behov og er inaktivt når det ikke er støy. I videre innovasjon av produktet kan det for eksempel bli mulig å måle støyen man beskytter seg mot ved bruk av øreproppene, forteller gründerne.
Skumpropper mot støy
Per i dag finnes det ikke noe fullgodt hørselsvern som retter seg inn mot yrkesgrupper man tradisjonelt ikke forbinder med støy, men en undersøkelse av svenske, kvinnelige barnehagelærere viser at 71 prosent har støypåvirkede hørselsplager. Gründerne forteller at det nærmeste man kommer et fullgodt hørselsvern for barnehagelærere, orkestermusikere og andre som opplever moderat støy over lengre tid er skumpropper for engangsbruk. Ofte settes ikke disse inn riktig, og brukes flere ganger.
-- For ansatte i barnehager det ikke så veldig aktuelt å gå med et stort hørselsvern som demper 30 desibel. Å gå med et slikt hørselsvern gjør i tillegg at man mister språk og interaksjon med ungene. Det finnes også andre ting som demper litt mindre, men stort sett alt på markedet i dag demper altfor mye, sier Tom Trones, CPO og med-gründer av SAE Hearing.
Trones har bakgrunn som akustiker, og forteller at konsekvensen av hørselsvern som demper for mye ofte blir at brukeren tar ut skumproppene, og ikke rekker å sette dem inn når det blir mer støy. Både gule skumpropper og store øreklokker er dermed aktive hele tiden, fordi de demper all lyd like jevnt.
-- Vi har laget er et semi-active earpiece, som ikke er aktivt hele tiden. Det er bare halvaktivt, og det vil si at vi har et mekanisk filter inni, og at det filteret kan bevege seg. Da bruker vi bare strøm når vi beveger det, og det beveger seg ikke kontinuerlig, sier Trones.
1,5 millioner "til krigskassen"
Stian Aldrin har tidligere gründet sensor- og ultralyd-selskapet Elliptic Labs, og forteller at han i løpet av tiden i selskapet erfarte de at det kan være en ulempe å lage teknologiprodukter som er avhengige av andre teknologiprodukter. I noen tilfeller skal det ikke så mye innovasjon til, før produktet en startup har utviklet er "ubrukelig" fordi det ikke fungerer sammen med den nyeste teknologien.
Denne utfordringen har de greid å komme utenom i arbeidet med SAE Hearing: Hørsel er i utgangspunktet ikke avhengig av teknologi, og et hørselsvern som brukeren har rett på kroppen vil derfor heller ikke bli påvirket av svingninger i techtrender. Når brukeren ofte må gå med hørselsvern hele dagen for å beskytte seg skikkelig, er det dessuten viktig at produktet er komfortabelt.
-- Komforten brukeren opplever med øreproppene kommer først og fremst an på tettedelene. I vår løsning følger det med veldig mange forskjellige tettedeler, så man skal kunne finne en optimal fit. Da får du noe som er cirka det samme som å få spesialstøpte ørepropper. Vi ser på alternative materialer for å øke behageligheten over lang tid, slik at du kan ha dem i ørene en hel arbeidsdag, sier Trones.
Med totalt 1,5 millioner i støtte fra Innovasjon Norge -- "til krigskassen", som Aldrin sier -- regner selskapet seg som klare for videre utvikling og markedsføring. Gründerne forteller at distributørene de er i kontakt med opplever en gradvis økning i interessen rundt hørselsvern. Blant annet ønsker flere som jobber med psykisk syke å få produkter som beskytter hørselen i deres ofte støyende hverdag.
-- Nå har vi kompetansen i teamet på å lage produktet, og dét er jo det vesentlige. Når man lager hardware, tror jeg det er enda viktigere å ha et team som har erfaring med å gjøre det, enn når man lager software. Det er ganske komplekst å få det bra, og når du har laget verktøyene som skal produsere det, så er det litt større investeringer som må til, sier Aldrin.