Fra studentidé til spillpensum på eget universitet: – En underutnyttet nisje

Hubro Education startet som en idé på NTNUs Entreprenørskole i 2012, og omfatter i dag over hundre utdanningsinstitusjoner globalt. 

– Alle de hendelsene som skjer i spillet, etterligner ekte hendelser fra virkeligheten. Det er jo sånne caser som har skjedd – for tre år siden hadde FBI et oppgjør med Apple, i forbindelse med San Bernadino-saken. Den saken endte i retten, og Apple ble jo svartmalt i konservative medier, og rost i mer liberale medier, sier Oliver.

– I spillet prøver vi å få frem slike variabler, at det du velger å gjøre ikke alltid vil påvirke markedet på samme måte som du tror, sier han.

Ideen til selskapet sprang ut fra en av de utdanningsinstitusjonene som i dag bruker den digitale tjenesten: NTNU. Oliver og de andre gründerne studerte ved NTNUs Entreprenørskole, og i 2012 møtte de en økonomiprofessor som aldri hadde brukt spill i undervisningen før. Han syntes de tilgjengelige spillene var for dyre, ikke bra nok eller ikke relevante.

Oliver forteller at han ikke slo seg helt til ro med den konklusjonen.

– Jeg har jo vokst opp med spill og synes det er en superengasjerende måte å lære på, så vi ga det en syretest.

– Bare to brukte bedriftsspill

Hubro Education tok sikte på å finne ut hva som ville gjøre opplæringssituasjonen enklere for både professorer, lærere og studenter. Et av målene underveis har vært å gjøre selskapets bedriftsspill såpass tilgjengelige at studentene ikke er avhengig av å ha være en teknologi-ildsjel for å få tilgang på dem.

– Det viste seg at bare to universiteter i Norge brukte bedriftsspill i undervisningen, inklusiv professoren som ga oss ideen. Samtidig sa absolutt alle underviserne vi snakket med det samme: De liker tanken på at elevene får lære i praksis gjennom bedriftsspill, men ingen bruker det. Enten var programmene for omfattende, eller så var de for lite relevant, eller så var de for dyre.

Gründerne fant ut at hvis de løste utfordringene de ble presentert for fra professorer og andre ved de ulike utdanningsinstitusjonene, så skulle de greie å lage en business av det. Nå bruker 70 prosent av alle norske universiteter og høgskoler et av Hubro Education sine bedriftsspill i økonomi- og ledelsesfagene sine.

Selskapets løsning er dessuten å finne i totalt syv land, alle de nordiske, samt Nederland og Belgia.

– På videregående er vi i Norge, Sverige og Danmark. Norge er klart størst, mens Sverige er et mer krevende marked fordi skolene samarbeider mindre med hverandre. I Danmark har vi bare vært det siste halvåret, og så skal vi dit igjen på torsdag - på konferanse.

Øver seg på virkelig businessliv

– Det studentene ofte brenner seg på, er jo rett og slett grunnkonseptene i det de skal gjøre. Når vi for eksempel ser på dette som handler om markedsføring, så er det lagt opp sånn at du må lykkes ved å se på markedet og finne ut hva de forskjellige målgruppene bryr seg om. Hvis du feiler på bare én ting, får du ikke solgt noe som helst. Det kan være at du for eksempel priser deg feil, ikke markedsfører i en kanal som kundene dine ser, eller at du ikke selger et sted som de kjøper fra, og at du har ikke et produkt som treffer målgruppen, forteller Oliver.

Han skisserer ulike scenarier studentene kan møte i programmet, og forteller at markedsføringsstudentene selv må følge med på de ulike segmentene i markedet i programvaren Hubro Marketing Simulation. De må velge hvilke tiltak de vil gjøre for å bli konkurransedyktige, og lærer dermed om segmentering og konkurransemidler - de viktigste temaene i grunnleggende markedsføring.

– Alt som studentene gjør, koster penger i spillet. Det gjør at de lærer om alle typene regnskap og budsjett. Det blir for eksempel veldig tydelig hva som er forskjellen på resultat- og likviditetsbudsjetter, og hvordan valgene deres påvirker regnskapene på ulike måter. Det er superviktige konsepter enten du vil bli regnskapsfører, gründer eller bare vil stå i faget.

Samtidig er det ikke bare tall og regnskap studentene må forholde seg til i programvaren: Plutselig kan de få noen ubehagelige mailer fra spillets statlige etater.

-- Vi kan gi studentene etiske dilemmaer som ligner hendelser fra virkeligheten. For eksempel kan bedriften bli beskyldt for å ha ulovlig høye utslipp fra fabrikkene sine, og media er på saken og vil sette det på førstesidene av avisen dagen etter. Hvordan skal de respondere på det? Skal de legge seg flate? Forkaste beskyldningene basert på egne analyser? Eller noe helt annet? Her må de veie det etiske opp mot effekt på omdømmet og businessen sin - dét er en lærerik diskusjon.

Henvendelser fra Emiratene og USA

Og utlandet er interesserte i hvordan studentene kan yte bedre.

— Hubro Education kan i prinsippet skalere til hele verden - og vi har fått henvendelser fra USA, UK, Sør-Afrika, og Emiratene, fordi de har lett etter noe sånt som dette. Samtidig tar det tid å fornye utdanningssektoren, og dette gjør det tidkrevende å skaffe nye kunder. Skolene vet ikke hvordan de kjøper inn de nye tjenestene, fordi frem til nå har det stort sett vært forelesninger, boka og øvingsoppgaver, og vi er ganske alene i markedet foreløpig.

Vil holde fokus på én bransje

Samtidig støter Hubro Education på noen utfordringer i møte med det klassiske utdanningssystemet.

– Det er ingen som trenger å bevise at en fagbok eller en forelesning virker, men vi må i stor grad bevise at det vi gjør virker. Det er også en del av grunnen til at det fortsatt er ildsjelene som ofte må ta tak i dette. Samtidig tror jeg at vi begynner å få en brukerliste som har ganske mye troverdighet og faglig tyngde.

Hubro Education jobber i dag med å utvide finansfagene på plattformen, så flere fagfelt skal kunne legges til på NTNU og Nord Universitet. Dermed kan enhver handelshøgskole i prinsippet bruke teknologien i inntil seks fag, eller 20 – 30 prosent av hele graden sin.

– Vi tror vi har funnet en nisje som er underutnyttet globalt, og som vi ”timer” bra med at alle synes digitalisering er hot, men at det finnes lite som er lett å ta i bruk i disse fagene. Så målet er å gjøre dette tilgjengelig globalt, og få skoler over hele verden til å ta det i bruk. Skolene er ofte delt litt sånn "land for land", og det gjør at vi kommer nok til å måtte plukke noen nøkkelmarkeder.

Inntil videre har ikke Hubro Education støtt på noen andre norske edtech-startups det er aktuelt å inngå et samarbeid med, men legger ikke skjul på at det etterhvert vil være naturlig at utenlandet har noe interessant å by på.

Oliver mener det inntil videre har liten hensikt å skulle gå inn i flere bransjer enn utdanningssektoren, fordi gründerne aller helst vil gjøre det godt innen utdanning før de tar programvaren videre til for eksempel private bedrifter.

— Jeg har veldig stor tro på at måten man lykkes med dette, er ved å holde fokus og faktisk knekke koden og bruke det du vet, fremfor å skulle tilfredsstille absolutt alle. Det er et interessant tema som både bedrifter og privatpersoner vil lære om, men på skolene og universitetene vet vi at folk har lyst til å lære om det.

Klokken nærmer seg ett, og læringssituasjonen var tilsynelatende verdifull for studentene: Etter pilotforelesningen på BI viste brukerundersøkelsen dagens forelesning scoret 4,4 av fem på toppen av skalaen. Studentene, som har en intens og krevende eksamensperiode rett rundt hjørnet, gir altså uttrykk for at programmet er nyttig.

Les også: Nå skal kunstig intelligens styrke nødsamtalene til 113