Empower gjør rent i stadig nye land: Men først når de tjener penger, vil det virkelig fungere

Empower har lansert prosjekter i Indonesia, India og på Maldivene -- men inntil videre har suksesstartupen bare råd til å lønne en håndfull ansatte. 

Nylig gjorde Empower noe de sjelden gjør: dro på en utenlandsreise for selskapet. For miljøstartupen som nylig fylte ett år har det vært et bevisst valg å unngå å reise på kryss og tvers av kloden.

Sammen med COO Carl Nesset dro imidlertid gründer og CEO Wilhelm Myrer til Mumbai i en uke, for å møte potensielle partnere og se hele verdikjeden for innsamling av plast. Der var de blant annet flere dager sammen med organisasjonen Indias Barn, for å se potensialet i å sette opp piloter i noen utvalgte indiske byer.

Indias Barn sponser barn gjennom utdanningsløp, og organisasjonen har stasjoner der Empower og Indias Barn vurderer muligheten for å sette opp plastmottak. Myrer forteller at møtene i utlandet er gjort for å ta selskapet "det neste steget", med sikte på en skalering. Men det trengs penger i kassa også når man er i det godes tjeneste.

Mye interesse, lite lønn

Ifølge Myrer er det mange der ute som er interessert i å finne enkle måter å innføre pant på plast -- både land og selskaper. I fjor høst hadde Empower dessuten en seiersrunde der flere priser ble hentet hjem, men inntil videre har ikke selskapet råd til å ansette flere enn en håndfull av de dedikerte bidragsyterne. Inntektene var på skarve 300.000 kroner i 2018.

I år forventer selskapet å øke dette til tre millioner kroner i inntekter. Innen slutten av året er målet at de skal ha 20 lønnede ansatte.

-- Vi må vokse for å utnytte det potensialet vi har. Målet er uansett å få inn penger før sommeren.

Skulle Empower hatt én person på plass i hvert land der selskapet har blitt invitert til å arrangere plastryddinger, hadde det vært 50 ansatte i Empower i dag.

-- Men vi er ikke helt der, og det er egentlig et mer idealistisk mål å skulle rydde hele verden. Samtidig er vi veldig bevisste på at dette skal være noe vi kan tjene penger på, og at det er da vi virkelig kan få det til å fungere.

Han presiserer at businessen må være "bærekraftig", både økonomisk og miljømessig.

-- Det er vel også begrenset hvor lenge flinke folk kan jobbe på lite eller ingen lønn, selv om dere gjør noe veldig viktig for kloden og miljøet?

-- Ja. helt klart. Vi har 5 stykk på relativt minimumslønn nå, mens målet med finansiering/investorer er å skalere opp teamet og være i stand til å tilby og binde opp de beste folkene med levelige betingelser, som gjør at folk kan betale regninger og bidra for fullt.

Investorjakten

-- Dere har fått mye oppmerksomhet, er det mer krevende enn antatt å hente penger? 

-- Det vet vi ikke enda, så langt har det vært veldig positivt. Og vi har også investorer som har tatt kontakt for å være med, men vi har ikke satt noen prising eller sendt ut endelig materiale til noen ennå, så hvor krevende det blir, får vi se. Men det er klart at det skal gjøres en ordentlig og overbevisende jobb uansett, når man skal finansiere opp noe som skal skaleres globalt, sier Myrer.

-- Opplever dere at investorene tviler på at dere kan tjene penger, fordi dere også er idealistiske? 

-- Nei, vi får jo ofte spørsmålet i starten, men vi har jo både tanker og klare planer på dette, og klarer vi å bidra til å løse noen av de største globale problemene, som blant annet plastproblemet er, så finnes det også en verdi i det.

Mangler infrastruktur

Engasjementet for å gjøre noe med verdens plastavfall er tilsynelatende jevnt stigende. I Norge handler plastspørsmålet først og fremst om avfallshåndtering, fordi infrastrukturen i stor grad allerede eksisterer.

Situasjonen er imidlertid en annen i flere av landene der Empower i dag har tiltak for plastrydding. Myrer forteller at det er en stor bevissthet rundt plastsøppel og problemene dette medfører for blant annet drikkevann og jordbruksområder, men at infrastrukturen til å gjøre noe med problemene ofte mangler. Derfor er det vanlig at søppelet fraktes til en haug på landsbygda, og blir liggende der i stedet for i elvene og havet. Samtidig er dette både områder der folk bor, og dyrker i landbruket.

-- Folk er nok vant til at det er mye søppel der de bor, så de tenker ikke så mye på det. Samtidig er det en vilje til å gjøre noe med det, så da vi var i den ene landsbyen, og fikk med oss en klasse på å rydde, var det flere som slang seg på underveis. Det var både eldre og barn som ble med, men vi merker at det er en maktesløshet i bunnen.

Pilot i Laos

Samtidig vet Empower at det frivillige engasjementet for å rydde strender, elver og hav ikke nødvendigvis er nok i lengden: Folk vil ha noe igjen for å rydde i fellesskapets søppel.

-- Det kan jo bli en bølge av frivillige som gjør dette fordi de brenner for det, men på ett tidspunkt vil folk ønske noe mer for å skulle fortsette med ryddingene. Det gjelder å ha et ordentlig incentiv i bunnen av det.

En av de andre prosjektene Empower skal i gang med, er et samarbeid med Vestre - som først og fremst er kjent for å produsere benker. I Laos skal det kjøres en pilot for mikrolån. Plast skal samles inn, og de som registrerer innsamlingen i en app kan bygge opp inntjeningshistorikk og kredittverdighet. På sikt er målet at lokale gründere kan søke om lån, med tokens fra opprydningene som egenkapital.