Slik er Payr-parets hektiske familieliv: Ville ikke anbefalt småbarnsforeldre å bli gründere

Stresset går utover forholdet, barna og selskapet. -- Så nå tester jeg ut en del kjøreregler — for eksempel ”ikke sjekk jobbmailen mens du lager middag med to sultne unger”, forteller Åste Einn. 

Shifter møter Espen og Åste Einn på kontoret til Payr i Oslo sentrum. I de to årene som har gått siden selskapet ble gründet, har Åste gått fra konsulentjobb til Payr, appen har kommet på Topp 100-listen for finansapper hos App Store, det har vært en av likviditetskrise -- og ikke minst: Payr-parets sønn har fått en søster.

-- Jeg innser jo nå, mer og mer, at det å bare jobbe og detaljstyre alt når vi nå snart er 30 personer i Payr -- dét går ikke, sier Espen.

For å få ting til å gå ihop med å ha barn, må Åste og Espen fordele arbeidsoppgavene: De er midt i en femårsplan der Espen bruker mest tid på jobb, mens Åste fordeler tiden mellom jobben og barna. Når de fem årene er over, vil rollene byttes.

-- Vi har en avtale oss i mellom, om at Espen nå er CEO for dette selskapet, og jeg tar det meste av det som skjer på hjemmebane. Hvis ikke jeg har noe veldig viktig å gjøre, er det jeg som tar hånd om barna når de er syke. Hvis jeg skal gjøre noe som er viktigere enn det Espen skal den dagen, så er det jeg som drar på jobben, sier Åste.

Stress i hverdagen

Det profilerte gründerparet legger ikke skjul på at det er mye stress i hverdagen, og at de har slitt med rutinene for å få familielivet til å gå ihop. Samtidig er de bevisste på flere av utfordringene de som travle gründere kan støte på, når de har familie og ekteskap som skal pleies: De har gått i parterapi helt siden de ble kjærester, det å få hjelp fra en profesjonell tredjepart gjør det "lettere å bli ferdig med konflikter raskt", som de selv sier det. Nå forsøker de også å skille mer mellom jobb og familie enn før.

-- Jeg merker at jeg har vært stressa nesten hele tiden, hele døgnet. Det er ikke bra for helsa, men heller ikke bra for selskapet, barna og forholdet. Ingen vinner på det. Så nå tester jeg ut en del kjøreregler — for eksempel ”ikke sjekk jobbmailen mens du lager middag med to sultne unger”, sier Åste.

I tillegg har paret begynt å legge inn kvelder uten barn og jobb i planene, for å gå på date sammen og pleie forholdet. I den senere tiden har de dessuten begynt å legge inn frokost i den faste dagsplanen -- altså ikke en frokost der alle står "ved benken og dytter i seg Rugsprø", men en frokost der de sitter sammen i 15 minutter. Samtidig tror de barna har fått med seg at det er mye stress i hverdagen.

-- De merker nok at vi er stresset, sier Åse.

Det siste halvåret har vært en prøvelse, og spesielt foran sommeren toppet det seg. Og da hadde gründerparet et presserende behov for å være litt en og en, etter en intens tid.

-- Etterhvert fordelte vi oss sånn at vi begge var hjemme hos mødrene våre med barna, så vi begge fikk en uke hjemme alene, der vi kunne jobbe med våre ting. Det var en uke der vi fikk tenkt over ting i fred og ro, og den som har vært på ferie kommer tilbake med ideer og ny energi, sier Åste.

Dårlige på dugnader

Aleneferien har bidratt med ny energi inn i den planen de følger nå, som passer familielivet langt bedre slik det er i dag. Planene justeres relativt ofte, i takt med at Payr for eksempel vokser og henter penger, eller det skjer ting på hjemmebane. Inntil videre er parets barn under fem år, og Åste tror det er lettere for andre gründere å sjonglere foreldrerollen med jobblivet, etterhvert som barna har blitt eldre.

-- Det er jo mange som sier at ”jaja, det er like mye arbeid uansett hvor gamle de er, det bare forandrer karakter”, og at noen foreldre bruker helga på å selge vafler på en dugnad -- det hadde sikkert ikke vi gjort. Vi har vært skikkelig dårlige på dugnader i barnehagen, for å si det sånn. Vi har ikke tid til å bry oss om slike sosiale normer og forventninger, sier Åste, som legger til at hun gjerne bidrar med kjøpt kake til dugnaden, men ikke kan gi så mye av tiden sin.

Parterapauten ba paret gründe sammen

Noen kan kanskje undre seg over hvordan det er mulig for et par å jobbe i samme gründerselskap, der det som mange av oss vet kan være hektisk. Men for Espen og Åste har det egentlig vært mer enn fordel enn en ulempe. Da Payr ble gründet for to år siden, jobbet de hvert sitt sted. Mens Espen hadde fokus på å gründe Payr, gå på konferanser og gjøre seg kjent med startupmiljøet, var Åste konsulent og hadde kunder og avtaler som ikke nødvendigvis alltid passet med det som skulle skje i Payr. Det ble utfordrende å skulle prioritere og velge hvilke gjøremål i det daglige som skulle gå foran. Det var faktisk parterapeuten som foreslo at Åste kunne jobbe i Payr.

-- Så da bestemte vi oss for å gjøre det, og det føltes mye bedre -- da dro vi plutselig i samme retning. Hvis den ene ville dra på et arrangement, var det stort sett i selskapets interesse, og da fikk vi det til å gå opp, sier Espen.

De registrerer at de er et av relativt få par der begge er gründere i det samme selskapet, i det norske startupmiljøet. Selv om løsningen har fungert for dem personlig, har de forståelse for at det ikke alle som ønsker å være sammen med kjæresten eller ektefellen sin hele tiden.

— Når folk får høre at vi er et par og har startet Payr sammen. ”Blir det ikke veldig mye da? Har dere noe annet å snakke om på privaten, enn hvordan det går i selskapet?” Og det siste er jo for så vidt riktig, vi ender ofte opp med å snakke jobb, sier Espen.

Barnevakt og vaskehjelp -- hver uke

For å få Payr til å gå rundt, må ekstra hender til for å håndtere det Åste og Espen ikke rekker i hverdagen. Barnevaktene deres er ofte studenter -- alle fra barnepasseren.no -- med eller uten yrkeskompetanse innen pedagogikk, men alltid med førstehjelpskurs på CVen.

-- Vi har også en vaskehjelp hjemme hos oss tre ganger i uken, som vasker alle klærne våre og gjør alt husarbeidet. Det vi må gjøre innimellom er å ta ut og sette inn i oppvaskmaskinen, og bare dét er jo ganske vanskelig å få gjort innimellom, sier Åste.

Og barna har et godt forhold til barnevaktene, og vise verca.

-- Vi har hatt alle barnevaktene over ganske lange perioder, og mange av dem kommer og besøker oss fortsatt, selv om de har sluttet å være barnevakter. Så det er jo ordentlig dedikerte folk, som er blide og blir glade i barna våre. Det er mange jeg snakker med som tror det er en veldig kynisk avtale, bare fordi det er penger involvert, men vi synes det er kjempeflinke folk som det er lett å spørre – fordi de får lønn for å passe barna våre, sier Espen.

-- "Sorry, vi vil ikke barna så vondt"

På spørsmål om gründerlivet bør skremme potensielle gründere som er redde for at en startup vil tvinge dem til å velge mellom jobb og familie, ville de ikke anbefalt noen å starte eget selskap når de har små barn.

-- Jeg mener at søknadene om støtte fra Innovasjon Norge og steder, burde inneholdt spørsmålet: ”Planlegger du å få barn?”. For i så fall – nei, da får du ikke støtte. Der synes jeg det er på sin plass å diskriminere, og si at nei, da får du komme tilbake når barna er fem år. ”Sorry, vi vil ikke barna så vondt”, sier Espen.

Espen tror imidlertid noe kunne hjulpet, og skisserer en idé til en gründerbarnehage, som skulle gitt rom for at foreldre ikke alltid rekker frem til barnehagen innen stengetid.

-- En gründerbarnehage der det hadde vært litt fleksible tider, ville vært veldig bra. Jeg mener ikke at man skal ha barna sine der i 12 -- 14 timer, men at man noen dager kunne levert sent og jobbet sent, og andre dager kunne levert tidlig. Det å jobbe fra åtte til fire går sjelden som gründer, sier Espen.

-- Familien er en gjeng

Åste forteller at det er veldig viktig å prioritere alles ve og vel i familien, og at beslutningen om å ha en fast barnevakt er et resultat av det.

-- Vi har alltid ment at vi i familien er en gjeng, og alle i gjengen må ha det bra. Det var en av grunnene til at vi begynte med barnevakt, fordi at det for oss har vært viktig å ikke bare bli "foreldre og barn". Vi må jo fortsatt være kjærester, og derfor gå ut på date – eller bare være et individ, og derfor gå ut og gjøre noe på egenhånd, sier Åste.

Samtidig vedkjenner paret seg at det kan være utfordrende å få til ukentlige dater, og at det i perioder har gått lang tid mellom hver kveld uten jobb og barn.

-- Vi ønsker å få styr på dette, og ikke være så ensporede. Men det er kanskje nødvendig — hvis du virkelig skal få et selskap til å vokse raskt, så må du gå ”all in” i en periode, sier Espen.