Statssekretær Geir Olsen (V). Foto: Lucas Weldeghebriel

Nordmenn investerte 205 millioner i folkefinansiering i 2018: Milevis bak våre naboer

Av Lucas Weldeghebriel

Publisert 7. februar 2019

EKSKLUSIVT PÅ SHIFTER

På grunn av dårlig regulering har vi lite folkefinansiering i Norge, sier forsker.

På arrangementet Crowdfunding 2019 ble det i dag presentert ferske tall på nordmenns investeringsiver i såkalte folkefinansieringsplattformer.

— Nordmenn investerte hele 205 millioner kroner i folkefinansieringsplattformer i 2018, sier (ekskludert de internasjonale plattformene Kickstarter, Indiegogo og Sponsor.me), sier Rotem Shneor, forsker ved Universitetet i Agder.

Han og forsker-kollega Tania Ziegler fra Centre for Alternative Finance ved Cambridge, har studert utviklingen av folkefinansiering over hele verden.

— Europa vokser raskere enn UK, men UK er fortsatt det største markedet. I den nordiske regionen investerte vi totalt 450 millioner euro som er en fin vekst fra 320 millioner euro året før, sier Shneor til Shifter.

LES OGSÅ: Er det behov for særnorske regler for lånebasert folkefinansiering

Stor vekst, men Norge er en miniatyr i Norden

Rotem Shneor, Universitetet i Agder. Foto: Lucas Weldeghebriel

Han poengterer at de norske tallene er gode i form av en fin vekst på 118% fra 2017, men at vi er for en miniatyr å regne i Norden.

— Hvis vi ser til sammenlignbare land i Norden, så ser vi at Finland og Sverige begge ligger nærmere 200 millioner euro hver, sier han.

Forskeren mener at den største flaskehalsen er norsk regulering.

— Det er viktig å få ordnet reguleringen av folkefinansiering. Vi ser av forskningen på andre land at det har den største effekten på vekst. Norge er også et litt annerledes land sammenlignet med Finland og Sverige. Vi har ikke samme gründermentalitet som i de andre landene. Det betyr kanskje at det vil ta lenger tid, men ikke at vi ikke vil få en økt vekst.

Statssekretær i Finansdepartementet, Geir Olsen (V), er fornøyd med utviklingen, men synes det er et lavt tall.

— Utviklingen er positiv, men det utgjør en veldig liten andel av totalfinansieringen når det gjelder forbrukslån eller finansiering av bedriftslån. Men det er et stort potensial som jeg håper vi fra myndighetenes side også kan legge til rette for skal bli mye større fremover, sier Olsen.

Rotem Shneor presenterer 2018-tallene for norsk crowdfunding. Foto: Lucas Weldeghebriel

Regulering vil føre til økt vekst

— Regulering vil absolutt påvirke vekst. Vi har sagt i regjeringserklæringen at vi skal legge bedre til rette for folkefinansiering, og at det skal bli en større del av den totale finansieringen, spesielt når det gjelder bedriftsmarkedet.

Regjeringen er akkurat nå i prosess med å vurdere innspillene de har fått til en foreslått forskriftsendring. Her er det foreslått å fjerne konsesjonsplikten, samt sette en grense på 1 million kroner for investeringer per år i folkefinansieringsplattformer som gir bedriftslån.

Flere av folkefinansiering- aktørene mener dette er altfor lavt og foreslår grenser på mellom 5 og 10 millioner.

Mens Finanstilsynet på sin side i praksis ikke ønsker folkefinansierings-regulering. Og hvis det gjennomføres, ha en maksgrense på 500.000 kr i investerte midler til enhver tid.

LES OGSÅ: Storm mot Finanstilsynets stopp av folkefinansiering