Simon Souyris Strumse og Rashid Lepshokov i Filmgrail. Foto: Filmgrail
Simon Souyris Strumse og Rashid Lepshokov i Filmgrail. Foto: Filmgrail

Filmgrails inntekter rett til værs: Tar en "fireganger"

Publisert   Sist oppdatert

Filmtech-gründer Simon Souyris Strumse lander stadig nye kunder i nye land, og har "solgt" for mer i første kvartal enn han gjorde i hele fjor.

Seks uker etter at Filmgrail gjorde en “Brentry” og flyttet hovedkontoret sitt til London jobber de nå med kunder i fem europeiske land. Og det går så det suser også på inntektssiden. Selskapet vil omsette for like mye i første kvartal som det omsatte for i hele fjor gjennom appene. Dersom veksten fortsatt akselerer, vil Filmgrail runde 50 millioner i omsetning gjennom appene i år. Kinoene som selger billetter tar mesteparten av dette, men selv om en mindre andel av dette går inn i kassa til den norske startupen, er gründeren fornøyd.

-- Vi har vært ekstremt heldige med timingen, mener gründer og daglig leder Simon Souyris Strumse, som denne uka er på plass i USA, for blant annet ha møter med kinoer i Austin og senere besøke den store CinemaCon-konferansen i Las Vegas.

Han viser til hvordan kinobransjen nå er blitt mer opptatt av å kommunisere bedre med publikummet sitt, samt å nå ut til en yngre målgruppe. Og at det er der Filmgrail kommer inn med sine tjenester.

London som rampe

Han og med-gründer Rashid Lepshokov bruker nå London som base for å reise rundt i Europa og bygge partnerskap.

-- De fleste av partnerne våre har 100 - 500 kunder hver med det samme behovet. Mange av dem har også prøvd å utvikle et skalerbart app-produkt for kinoer, uten å lykkes, sier Souyris Strumse.

I Norge leverer Filmgrail nå mobilapper, websider, data-analyse og crm-produkter i en pakke til en tredjedel av kinomarkedet.

-- I Frankrike tror vi veksten vår vil være raskere enn i andre europeiske markeder fordi de er dårlige på nettsider, og brukerne har en tendens til å “leap-frogge” web og gå rett til mobil straks mobiltjenesten blir bra nok, forklarer han.

"Filmjakt"-tjeneste til Danmark

I tillegg til å jobbe direkte med kinokunder lisensierer Filmgrail ut sin streaming og where-to-watch plattform i nye markeder. I Norge er det Telenor som har rettighetene og benytter seg av dem i tjenesten “Min Video”. Nå har de landet en kontrakt med et konglomerat av danske ISPer (telekom og internett-tilbydere) for å lage en nasjonal søkeside for lovlige streamingtjenester i Danmark.

-- Kinopublikummet er det mest interessante underholdningspublikummet å jobbe med for oss. Det er fort gjort å glemme at selv om Netflix har 130 millioner abonnenter, så går det omtrent 2.5 milliarder mennesker på kino hvert år, understreker Strumse.

-- Når vi likevel bygger opp en av de beste databasene om hvilke filmer folk liker å se, åpner det opp spennende muligheter på sekundærmarkedene for film i TV og streaming, mener gründeren.

Snuoperasjonen

I fjor skrev Shifter om hvordan Simon Souyris Strumse og Filmgrails dramatiske snuoperasjon. Startupen hadde fått stor oppmerksomhet et par år tidligere da de fikk sjokkerende 40.000 nedlastinger i løpet av det første døgnet etter lansering, på tjenesten som ga oversikten over hvor du kunne finne filmer fra strømmetjenester. Men inntektene hadde uteblitt, og gründeren bestemte seg for en aller siste «pivot», for å se om det var liv laga.

Etter å ha siktet seg inn på strømme-markedet bestemte Filmgrail nå seg for å gå «all in» i kinomarkedet. Det skulle vise seg å bli full klaff.

Oppskriften

Filmgrail lar deg bestille og betale billetten via appen, men har flere tjenester på trappene. Om ikke lenge kan man bestille for eksempel popcorn og annet få levert det til setet.

Gründeren understreker at dette i seg selv ikke er særlig «revolusjonerende», men innovasjon ligger i selve skaleringen. Simon Souyris Strumse viser til at kinomarkedet er dominert av noen fåtall billettsystemer. Filmgrail «gjenbruker» store deler av appen når de ruller ut til nye kinoselskaper. Selv om appen ser ut som kinoens «egen», så er det i virkeligheten svært mye som er likt. Slik kan de bruke tjenester de utvikler for en kino på 1000 andre kinoer.

Kinoene betaler en månedlig avgift til Filmgrail.