"Puslete, lite treffsikker, og halvveis": Nå vil politikere gi skattelette for flere og større startup-investeringer

Få bruker skattedealen som skulle få fart på startup-investeringene. Politikere i og utenfor regjeringspartiene mener løsningen er å gjøre ordningen større.

Skattefradraget som skulle få flere til å investere penger i oppstartbedrifter har fått en langt tregere start enn hva Finansdepartementet antok i sin utredning. Etter halvannet år har KapitalFunn-ordningen resultert i fradrag for omkring 120 millioner kroner - drøyt en tredjedel av det departementet trodde ville være tilfelle etter knapt seks måneder.

– Dette var en av tingene vi advarte mot da ordningen kom. Den blir for puslete, og treffer ikke godt nok. Den blir for halvveis. Vi jobbet for en som lignet mer på den britiske modellen, som er ekstremt treffsikker, sier Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg.

Han understreker at han er positiv til ideen, men er ikke nådig i sin vurdering av utførelsen:

– Ordningen er feilslått. Jeg håper regjeringen er villig til å ta de grepene som er nødvendig for å få den på rett kjøl.

For å få til det bør både større og flere typer investeringer inn i ordningen, mener han. I dag kan man få fradrag på alminnelig inntekt for 22 prosent av investeringer på opptil 500.000 kroner i selskaper yngre enn seks år av en viss størrelse (ekstern lenke).

– Vi ønsker oss en bredere ordning som treffer flere bedrifter. Da regjeringen innførte den, ble man for opptatt av begrensingene. I stedet bør man legge vekt på å mobilisere mer norsk kapital, sier Tvedt Solberg.

– Det er mye kapital i Norge, men man trenger denne typen ordninger for å føre pengene til oppstartselskaper i stedet for eksempelvis eiendom. Det er nesten paradoksalt - vi blir kritisert for å øke skattene - men denne typen grep tror vi veldig på, sier han.

– Riktig retning

"Velkommen til klubben", svarer regjeringspartiet Venstres stortingsrepresentant og 2. nestleder Terje Breivik, og peker på at lite skjedde på denne fronten under rødgrønt styre.

– Dette er et kjempesteg i riktig retning. Det viser hvor viktig det var at Venstre kjempet gjennom Kapitalfunn. Mange av disse millionene hadde sannsynligvis aldri funnet veien til høyrisikoinvesteringer uten ordningen, hevder han.

Når det er sagt, mener heller ikke Brevik at ordningen er ideell, og vil også jobbe for at den blir utvidet.

– Det enkleste og mest kortsiktige svaret er å gjøre ordningen mer kjent. Men vi ser gjerne at ordningen blir utvidet, slik at den treffer enda bedre, sier han.

– Er det mulig med dagens regjering?

– Absolutt.

– Hvorfor ble ikke det gjort med en gang, hvis dere er enige om at det er en god løsning?

– La meg si det sånn; anslagene fra departementet er ikke alltid like etterrettelige. Det viser tallene tydelig. En modell likere den britiske hadde gjort mye, tror han.

Lav utnyttelse

I en epost til Shifter vedgår departementet at "utnyttelsen av ordningen så langt har vært lavere enn det som ble lagt til grunn da ordningen ble innført," men mener det er for tidlig å si noe om utnyttelsen av ordningen vil forbli lavere enn i for eksempel Sverige, eller om den over tid vil øke opp mot forventet nivå.

– Regjeringen mener det er viktig med insentiver til å investere i oppstartselskap, og det er ikke aktuelt å avvikle ordningen. Vi har ikke tatt stilling til om det er behov for å endre ordningen, sier statssekretær Jørgen Næsje (Frp).