Sparebank 1 SR-bank investerer 300 millioner kroner i å bygge en oppstartsfabrikk for fintech-selskaper. Modellen har de lånt fra tyske FinLeap, som har lansert 14 fintech-selskaper i løpet av 3,5 år. Vi stilte sjefen til FinLeap fem spørsmål. 

1. Hva er Finleap?

FinLeap er en berlinbasert selskapsbygger. Vi spesialiserer oss på å bygge selskaper innen finansiell tjenesteyting. Vi utvikler og etablerer innovative, digitale forretningsmodeller for den svært komplekse finans- og forsikringssektoren. Vi kombinerer entreprenørmessig gjennomføring med industriell kompetanse og teknologiske evner for å lansere flere selskaper hvert år. Vi tilbyr også tidligfase-finansiering, tilgang til et sterkt nettverk av investorer, samt topp talent. Vi har også en plattform som tilbyr tjenester som HR og juridisk rådgivning, sier Ramin Niroumand, CEO av FinLeap til Shifter

2. Hvorfor opprettet dere Finleap?

FinLeap ble grunnlagt i Berlin sommeren 2014 av HitFox Group, en firmabygger i innen digital annonsering, og meg. Vi lanserte FinLeap fordi vi så en dyp strukturendring i finansbransjen. Kunder krever stadig enklere og mobile finansielle tjenester mens bankene ble sittende fast i tekniske gjeld og en ubalansert kostnads- og inntektsstruktur.

Vi så dermed muligheten for å etablere bærekraftige, kunde-sentriske og teknologidrevne virksomheter som tilbyr produkter som passer for de endrede kundenes krav.

3. Hva har resultatet vært så langt? Hva har vært deres største suksesser?

Vår største suksess har vært å lansere fjorten selskaper i løpet av tre og et halvt år. Alle med forskjellige forretningsmodeller i fintech- og forsikringsbransjen.

En stor milepæl var å motta BaFin-lisenser for: Elinvar, solarisBank og ELEMENT. SolarisBank, som er en «Banking-as-a-Platform-Service», mottok lisensen kun 9 måneder etter lansering.

Våre resultater hittil har vært lovende, vi danner partnerskap med noen av de store aktørene i Europa, inkludert Deutsche Bank, Postbank og ABN Amro. Men vi planlegger å «disrupte» bransjen ytterligere og fortsette å streve for vekst og forbedring i hele vår portefølje.

Videre teller vi nå over 600 ansatte fra over 50 nasjonaliteter innenfor FinLeap-økosystemet. Og i 2017 åpnet vi vårt første kontor i Milano, finanshovedstaden i Italia, for å akselerere vår internasjonale tilstedeværelse.

4. Hva har vært en stor hindring?

Finanssektoren er svært kompleks og har strenge reguleringskrav som vi må takle. Vi ser regulering som et privilegium som eksisterer av svært tydelige grunner, og det er nødvendig med spesifikke ekspertise for å håndtere emnet, men vårt team arbeider utrettelig med å overholde og forvalte dette området av vår virksomhet. Hver enkelt selskap har sine egne utfordringer å overvinne, men sammen lærer vi, og utvikler bedre kompetanse innen hvordan vi kan implementere stadig bedre praksis til den neste utfordringen som presenterer seg .

5. Hva er den største utfordringen fremover?

Målet vårt har vært å utvikle de mest presserende løsningene bransjen krever. Nå begynner vi imidlertid å utforske de dypere og mer komplekse problemene som finanssektoren står overfor, samt utvikle produkter som svarer til de stadig høyere forventningene til forbrukere og bedrifter.

En annen stor utfordring i fremtiden er jakten på de riktige talentene. Berlin er heldigvis en stor «Fintech-hotspot» og tilbyr høy levestandard med fortsatt rimelige leieforhold sammenlignet med andre storbyområder.

SR-Bank reiste til Berlin for å lære av FinLeap

Kommunikasjonsdirektør i Sparebank 1, SR-Bank, Tor Kristian Haugland forteller til Shifter at de har lånt mye av tankegodset sitt fra Finleap når de skaffet 300 millioner kroner til å bygge FinStart Nordic.

--Det er helt avgjørende å legge det på utsiden av banken. Det er også avgjørende at denne organisasjonen ikke skal være en bank, med bankkultur. FinStart Nordic skal jobbe mer som en startup, sier han til Shifter.

Den nyansatte lederen for FinStart Nordic, David Baum, fortalte tidligere til Shifter at de skal ha et bredt perspektiv på fintech.

–Det er mye teknologi som er relevant og verdifullt innen finansielle tjenester, men som ikke tenkes på som fintech. Boost.ai, med sin chatbot, er et eksempel på det. Men vi kommer ikke til å vedde alt på prosjekter med kjempehøy teknisk risiko. Du vil ikke se 12 prosjekter innen kryptovaluta, for eksempel, sa han.

Han fortalte også at fintech har «unbundlet» banker og «rebundlet» dem i relevante domener for brukerne, slik at det er vanskelig å kategorisk definere bransjer for nye tjenester som utvikles. Akkruat nå ser de på konkrete oppstartsprosjekter innen regtech (regulatorisk teknologi), valuta, verdipapir, sparing og kredittrisiko.

–Hva vil dere tilby oppstartsselskaper bortsett fra penger?

–Vi vil gi dem en «unfair advantage». I tillegg til penger, vil vi ta oss av admin-oppgaver, slik at teamet får frigjort tid til å bygge produkt og få det ut i markedet. Alle som har vært gründere vet at dette er et skikkelig pain point. Regulert finansiell virksomhet har også en lang rekke regulatoriske krav som vi vil kunne bistå med å løse. I tillegg vil vi sørge for kompetanseoverføring mellom selskapene i porteføljen. I noen tilfeller kan vi også hjelpe til med å distribuere produktet gjennom en introduksjon til folk i SR-Bank, sier Baum.

DNB Venture skal investere 250 millioner kroner

Shifter har tidligere skrevet om DNBs investeringsarm, DNB Venture, som ble opprettet i fjor. De skal investere 250 millioner kroner i oppstartsselskaper, men foreløpig er ingen gjennomført, bekrefter Karen Elisabeth Ohm Heskja i DNB til Shifter.

— Hvor store beløp vil dere gå inn med?

–Vi har satt en ramme på 20 millioner til 40 millioner kroner per selskap, men vi kan gå både over og under dette. Vi sikter mot en eierandel på mellom 10-30 prosent, sa finansdirektør Kjerstin Braathen til Shifter i  desember 2017.