20 av 32 banker forlater europeisk betalingsprosjekt

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken?

European Payments Initiative (EPI) var tenkt å bli en europeisk motvekt til Visa og Mastercards enorme dominans på kortbetalinger. Målet var å skape et euro-basert straksbetalingssystem bygget på SEPA Instant, et felles betalingskort og en mobil lommebok som kan brukes av kunder og butikker (både fysiske og på nett) på tvers av hele Europa, samt for å ta ut kontanter og gjennomføre konto-til-konto-betalinger.

Det hele tok fart så sent som i juli 2020, da 16 banker fra Belgia, Frankrike, Nederland, Spania og Tyskland ble enige om fundamentet for EPI. Mot slutten av året var medlemstallet doblet, etter at blant annet et spansk bankkonsortium med 12 banker, betalingsselskapene Nets og Worldline, og finske OP Financial Group kom om bord. På tampen av året ble så EPI Interim Company startet, i påvente av at medlemmene skulle bli enige om prinsipper og kostnader.

Fordi bankgiganter som Deutsche Bank, Commerzbank, BNP Paribas, Société Générale og BBVA var med blant grunnleggerne, ble prosjekt tatt på alvor og fikk blant annet støtte av Den europeiske sentralbanken, ECB.

Nå har prosjektet mer eller mindre havarert. 20 av de 32 medlemmene har hoppet av (se bildet). De første faresignalene om at alt ikke var på stell kom ved juletider, da flere banker skjøv på beslutningen om deltakelse.

I februar begynte avhoppene. Det er fremfor alt spanske og tyske banker som har forlatt prosjektet. Det meste peker mot at banker trekker seg fordi deltakerne ikke har vært beredt å betale prisen for å delta.

Hvorfor er dette interessant?

Det er ikke første gang Europa prøver seg på et stort felles betalingsprosjekt for å utfordre de amerikanske gigantene. For drøyt ti år siden kollapset en satsing kalt «Project Monnet». 24 banker fra syv land prøvde seg den gang. men manglet den politiske støtten som EPI ser ut til å ha hatt denne gangen. Den gangen var heller ikke «big tech» en trussel på betalingsområdet på samme måte som de er i dag.

«Hvis vi ikke bygger en europeisk spiller i dag, vil det være enten kinesere eller amerikanere som bestemmer i fremtiden», sa sjefen i franske Banque Postale, Phillipe Helm, til Financial Times så sent som i fjor sommer.

Fire år med Donald Trump som president i USA bidro også til at europeiske aktører mente at det var nødvendig med noe eget. «At en amerikansk president en dag plutselig kan kreve at Mastercard og Visa ikke lenger kan drive forretning med en særskilt del av befolkningen, var alt for usikkert», ifølge strategisjefen i betalingsselskapet Worldline, Wolf Kunisch,

Drøyt et halvår senere står altså EPI-prosjektet på randen av kollaps, grunnet noe som etter alt å dømme handler om en pengekrangel og sterkt sprikende interesser hos deltakerbankene.

Kilder med bedre innsikt i prosessene enn hva Finshift kan skryte med, mener at det også har eksistert et element av toppstyring. At hele ideen mer var et ønske fra EU-kommisjonens side, enn en faktisk drøm fra bankenes hold.

Hva er konsekvensen?

Helt dødt og begravet synes ikke de grandiose EPI-planene å være. I en kort melding på EPIs hjemmesider kommer det frem at de 13 gjenværende aktørene fortsatt er overbevist om den strategiske verdien i en felles betalingsløsning, særlig rettet mot straksbetalinger.

Det ser imidlertid ut til at satsingen fremover vil bli betydelig nedskalert og i prinsippet vil handle om å sette i stand en europeisk lommebok - et slags europeisk Vipps, kan man si.

Relaterte saker

→ European Payments Initiative i trøbbel når majoriteten av bankene forlater prosjektet (Payments Cards & Mobile)
→ EPI overgir plan på utfordrer til Visa og Mastercard når medlemsbankene hopper av (Finextra)
→ Nytt europeisk betalingsprosjekt møter veggen (Reuters)
→ Hvorfor Europas banker vil gjøre slutt på amerikansk dominans innen betalinger (Financial Times)