FinSHIFT 17.11.2021

Alle gode ting ble ikke tre for DNB

Publisert

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Kjerstin Braathen
Kjerstin Braathen

Hva er saken?

Etter den siste, den endelige og den absolutt siste fristen var Konkurransetilsynet kommet til veis ende. Tirsdag kom beskjeden. DNB får IKKE kjøpe Sbanken.

I løpet av disse utsettelsene har DNB og Sbanken prøvd seg på å komme med ulike forslag på avhjelpende tiltak. Alle ble avvist av Konkurransetilsynet.

«Det har kommet tre ulike tilbud. Vi har vurdert alle tre grundig, og kommet til at ingen av de i tilstrekkelig grad fjerner vår bekymring», var meldingen fra konkurransedirektør Lars Sørgard.

Dermed var den store bank-såpen over, drøyt et halvår etter at den begynte.

Hvorfor er dette interessant?

Etter alt å dømme var det Sbankens boliglånskunder som var hovedmålet for DNBs oppkjøpsinteresse (å fjerne en tøff konkurrent ble nok heller ikke sett på som en ulempe).

De er helt enkelt mer verdt for DNBs aksjonærer enn for Sbankens. Det kommer av at DNB og Sbanken ikke har de samme kravene når risiko på utlån skal beregnes. Sbanken må sette av betydelig mer egenkapital bak sine boliglån enn hva DNB trenger. Det påvirker i sin tur egenkapitalavkastningen, som er et viktig tall for de fleste banker.

Etter et oppkjøp ville boliglånene ha blitt plassert på DNBs balanse og beregnet med lavere risiko, Det hadde frigjort kapital og økt avkastningen for DNB.

Om vi utgår fra at dette var hovedårsaken til oppkjøpsforsøket, hvorfor klarte ikke DNB å hindre at «en så liten tue kan velte et så stort lass», som Kjerstin Braathen beskrev beslutningen.

Det fremstår faktisk som det største mysteriet. Bestemmer man seg for å bruke over 11 milliarder kroner på å kjøpe et annet selskap, bør man jo ha gjort seg en mening om hvilke fallgruver som kan dukke opp.

Nå sies det at salg av Sbankens fondsdistribusjon har vært blant forslagene som er blitt lagt frem for tilsynet. Det er ikke kjent om det bare har vært salgsintensjoner, om reelle kjøpere er presentert, eller om tilsynet har ment at Sbankens utfordrerrolle er så viktig at det i praksis har vært en stengt vei helt fra begynnelsen.

Uansett hva som er svaret på det, er det merkelig at verken DNB eller PE-fondet Altor, som har ønsket å selge, har klart å finne løsning som har tilfredsstilt tilsynet.

Hva er konsekvensen?

DNB er forståelig nok skuffet over å ikke ha fått viljen sin, og mer enn antyder at det kan bli aktuelt å klage beslutningen inn til Konkurranseklagenemnda.

Hvilke argument DNB skulle kunne fremføre som ikke allerede er blitt brukt i de tidligere rundene med Konkurransetilsynet, er mer uklart.

– Ingen er tjent med at dette trekker ut særlig mye lenger, verken Sbanken, DNB eller Konkurransetilsynet. Det beste for samtlige parter er at saken endelig konkluderes så raskt som mulig, sa Christoffer Hernæs til Shifter. Det høres ut som et ganske så godt råd.

Hva så med Sbanken? Kundene i den omtalte Facebook-gruppen «Redd Sbanken – Nei til DNB» jubler selvfølgelig. Blant de ansatte i Bergen er det nok mer beherskede følelser, uansett om de er for eller imot DNB-avtalen. Nå venter ytterligere en periode i limbo inntil en ny avklaring kommer.

For Altor vil på et eller annet tidspunkt kvitte seg med sine 25 prosent i Sbanken.

Les mer:
(+) – At store DNB ikke får det som de vil, er uten tvil dagens bombe
(+) DNB-sjef Kjerstin Braathen etter Konkurransetilsynets nei til kjøp av Sbanken: – Opplever at de er mer tilbakeskuende
Den egentlige årsaken til DNBs bud på Sbanken

Powered by Labrador CMS