betaling

Avviser økt risiko for svindel med utsatt betaling

Økende interesse for å ta i bruk «kjøp nå, betal senere»-løsninger fører til økt risiko for svindel i julehandelen, mener amerikanske eksperter. Nei, svarer Klarna.

Publisert

Stadig flere amerikanere velger «kjøp nå, betal senere» når de skal handle på nett. Prognoser fra Insider Intelligence peker på at antallet brukere vil passere 45 millioner i år.

I sommer ble det meldt at antallet transaksjoner hadde økt med 182 prosent de siste året, og i følge Deloitte er det ventet at 30 prosent av alle juleshoppere planlegger å bruke «kjøp nå, betal senere» for å utvide budsjettet.

Med slike tall er det kanskje ikke så rart at flere eksperter nå mener at svindlere og kriminelle grupperinger har begynt å rette blikket mot «kjøp nå, betal senere»-selskapene.

Gründer og daglig leder i den amerikanske svindelforebyggingsselskapet Arkose Labs, Kevin Gosschalk var en dem som pekte på at kriminelle i økende grad prøver seg på «kjøp nå, betal senere»-plattformene, i et intervju med CNBC før Black Friday.

«Fintechs er veldig lønnsomme å prøve seg på, fordi de ofte er raskt voksende og ganske så nye selskaper. De har ikke like omfattende kontroller som de store bankene derfor blir de et takknemlig mål», sa Gosschalk.

Det er i hovedsak to typer svindler det handler om, ifølge ekspertene:

  • Kontokapring. Svindleren tar over en «kjøp nå, betal senere»-kundes konto og gjør uautoriserte kjøp. Slapp id-kontroll og dårlige checkout-prosesser bidrar til at dette kan skje.
  • Åpne en falsk konto. Tyveri av personlig informasjon har gitt svindleren mulighet å åpne en konto i falskt navn.

Det er først og fremst de store selskapene på området; Klarna, Afterpay, Affirm og Paypal, som pekes ut som mål.

Med tanke på at svenske Klarna med god margin er det største «kjøp nå, betal senere»-selskapet i USA, med neste 22 millioner brukere (se grafikk), og dermed det selskap som burde være mest utsatt for svindelforsøkene, så sendte Shifter av gårde noen spørsmål på e-post til den svenske gigantens presseavdeling i Stockholm.

– Har Klarna merket en økning i svindelforsøk de seneste månedene eller året?

– Nei, vi har ikke sett at det har økt i noen særlig grad, skrev presseansvarlig for Norden, Filippa Bolz, i svaret til Shifter.

Hun avviser også at Klarnas sikkerhetsrutiner på noe vis skulle være svakere eller mindre grundige enn bankenes. Ifølge Bolz blir et kjøp via Klarna vurdert og gransket flere ganger under kjøpsprosessen. Alt dette blir gjort i sanntid og selskapet bruker tusenvis av datapunkter for å identifisere risikofylte transaksjoner og stoppe svindel før kjøpet er gjennomført.

Skulle noe likevel passere sjekkpunktene, er det slik at alle andre kjøp som blir gjennomført i løpet av de første transaksjonenes levetid blir overvåket. Ved den minste indikasjon på uoverensstemmelser, blir det satt i gang nye tiltak, skriver Bolz.

– Er denne typen svindel først og fremst et amerikansk problem, eller er risikoen like stor i Norge eller Sverige?

– Når mer av vår hverdag digitaliseres, blir en konsekvens at kriminaliteten også flytter ut på nettet. Til tross for det, har vi klart å få ned antallet gjennomførte svindler i Norge med 74 prosent siden 2019. Det var fra allerede lave nivåer, skriver Bolz.

– I hvilken grad bidrar den skandinaviske bruken av Bank ID til å holde nede omfanget av svindel?

– Klarnas systemer er så avanserte og sofistikerte at de stopper i prinsippet alle svindelforsøk også uten Bank ID, men når det trengs er Bank ID en velfungerende ekstra verifikasjonsmetode.

Powered by Labrador CMS