Bak denne ukjente regtech-startupen står Nordens seks største banker

STOCKHOLM: Det var i 2018 at DNB, Nordea, Handelsbanken, Swedbank, SEB og Danske Bank fant ut at det ville være lurt å starte et selskap som kunne bli et «kjenn din kunde»-verdens rørleggerbedrift, og, ikke minst, ble enige om en felles standard for hvordan denne informasjonen skal samles inn.

Resultatet er blitt Invidem (skal uttales med trykk på første stavelsen), et selskap som samler inn all nødvendig informasjon om nordiske bedrifter fra offentlige register. Torsdag i forrige uke kunne selskapet fortelle verden at det nå var offisielt lansert.

- KYC-informasjon bør ikke være konkurransevridende og skaper liten verdi for hver bank isolert sett. Derfor tror vi det er mer kostnadseffektivt og samfunnsnyttig å samle inn denne type data ett sted, til glede for eierbankene og alle andre som trenger den samme informasjonen, sier DNBs representant i styret til Invidem, Anders Grevstad, til Shifter.

Samler offentlig informasjon

Sammen har de seks bankene et kundeforhold til en solid majoritet av Norden cirka 2,5 millioner bedrifter. Selskaper som altså må levere fra seg en omfattende mengde data om alt fra adresser og navn på ledende personer, til finansiell informasjon og eierstruktur.

- Vi samler inn all generisk selskapsinformasjon og verifiserer og validerer at den er korrekt for vi selger den videre til banker og andre finansielle aktører som må ha den for å kunne være «compliant» i myndighetenes øyne, sier Marit Bø Bornstein, administrerende direktør i Invidem, da Shifter møter henne på kontoret i Stockholm.

- Vi er egentlig en startup innen regtech, med veldig solide eiere, legger hun til.

Har skapt en «smør og brød»-standard

Forretningsområdet er nå ikke verdens mest folkelige, men Bornstein er likevel fascinert over Interessen til tross for at Invidem frem til nå har holdt en lav profil. Hun forteller selskapet har jevnlige møter med de nordiske finanstilsynene som vil holde seg oppdatert på fremdriften, men at hun også har måtte fortelle mer om prosjektet til både nysgjerrige amerikanske forskere og andre europeiske tilsyn.

Satser europeisk: Fintech Norway vil samle inn PSD2-feil hos 5000 banker

- Det som gjør Invidem unikt, er at vi er nordiske og at vi har skapt en felles standard for «smør og brød»-informasjon i KYC-verden, sier hun.

Hun mener at det godt kan være fremtidig modell som kan gå på eksport.

- Mange av de datapunkter som vi samler inn fra det nordiske markedet, er like verden over, sier Bornstein.

Sparer store selskaper for arbeid

Det er noe som ikke bare kommer bankene til gode. Store nordiske selskaper har gjerne tre-fire bankforhold. Det betyr at den samme informasjonen som hittil har vært nødvendig å leveres til hvert enkelt bank fra nå av kan hentes på et sted av alle aktører som trenger den.

Bornstein forteller at Invidem har gjennomført tester med store nordiske selskaper, som alle vært strålende fornøyde tanken om å kunne levere informasjon på et sted. Det vil spare dem for mye arbeid.

Betyr det at dere i tillegg eierbankene, egentlig har en solid kundebase fra dag én?

- Vi har en haug med kunder og «prospects», sier Bornstein.

Det betyr ikke nødvendigvis at alle er klare til å bli kunder. Ifølge Bornstein er det mange som allerede har egne prosesser for å samle inn denne typen informasjon.

- Vi må kjempe oss inn på markedet, som hvilken startup som helst, og bevise nytten med våre tjenester.

Hun vil heller ikke si for mye om forretningsmodell og hvordan selskapet skal tjene penger på å pakketere offentlig informasjon på en smart måte, mer enn at de seks eierbankene vil måtte betale for seg på lik linje med alle andre som ønsker informasjonen.

DNB jobber med integrasjonen

Grevstad i DNB forteller at banken nå arbeider med å få integrert Invidems løsning internt og ser frem imot til å ta den i bruk.

- Ved at vi henter inn filer med validert og oppdatert KYC-informasjon, kan vi fokusere våre egne ressurser på DNB-spesifikk kundeinformasjon og egne analyser. Jeg er sikker på at Invidem over tid vil etablere en KYC-standard og kvalitet som er langt bedre enn hva hver enkelt bank vil klare å oppnå hver for seg.

At DNB, og andre som bruker data fra Invidem, må gjøre sine egne analyser, er noe Bornstein også understreker. Skulle informasjonen om eierstruktur føre utenlands, blir utenomnordiske eier kontrollert, men Invidem gjør ingen informasjonsinnhenting fra skatteparadiser, noe som ellers er lett å tenke på når det gjelder antihvitvaskingstiltak.

- Vi samler inn bare fakta om nordiske selskap og fra nordiske register. Risikoanalysene må våre kunder gjøre selv, men Invidem kan bidra til at de får mer tid over til det.

Har bygget selskap uten å treffe alle

For Marit Bø Bornstein har det siste halvannet året og etableringen av Invidem vært en spesiell reise. Hun begynte sjefsjobben i midten av mars, en uke etter at selskapet hadde flyttet inn i nye lokaler og fire dager etter at alle var blitt sendt på hjemmekontor.

- Jeg har fortsatt ikke møtt alle mine ansatte fysisk, forteller hun.

Da skal man ha i minnet at selskapet underveis har vokst fra under 10 ansatte til 40.

Har hatt «hemmelige venner» på jobben

Det å bygge selskap og løsning i en pandemi når alle sitter på hjemmekontor er utfordrende. Det har også stilt helt nye krav til en leder som føler at hun helst vil være hands on.

- Som leder har du et antall kvalifikasjoner, som du er bra på, men plutselig er du i en situasjon der den vanlige verktøykassen ikke er tilgjengelig. Det er skummelt, sier Bornstein, men mener likevel at det har vært lærerikt å ha vært nødt til å jobbe på nye måter.

For å få folk til å bli kjent med hverandre har selskapet hatt to triks, «Walk & Talk» og «Secret Buddy». Konseptet med en hemmelig venn har vært en stor suksess, og etter et sommer- og innspurtsopphold er det blitt utrykt et klart ønske fra de ansatte om en fortsettelse.

- Det har vist seg å være en veldig god erstatter for de uformelle kaffemøtene på jobb, sier Bornstein.

«Litt lenger vest»

Selv om Marit Bø Bornstein har hatt hele yrkeskarrieren i Sverige, bortsett fra et par år i Kristiansand Energiverk rett etter studiene, føler hun seg fortsatt norsk.

Språket er imidlertid blitt nok tilpasset til at ikke en gang alle svensker får det med seg. Etter 25 år i Sverige er «Hvor i Värmland er du fra?» blitt det vanligste spørsmålet.

- Da pleier jeg å svare, litt lenger vest, ler Bornstein