Tautrekkingen mellom P27 og Norge er noe som foregår langt ned i den finansielle infrastrukturen, og noe som de færreste vil tenke på til daglig. Hvordan skal fremtidens sanntidsbetalinger og avregning mellom bankene finne sted og hvem skal gjennomføre det?

For den nordiske banksektoren kan det handle om besparelser på flere milliarder kroner i årene som kommer, mener P27.

Hvis P27 kommer i gang med virksomheten som planlagt i 2022, vil det bety at Sverige, Danmark og Finland får et felles system for batch-betalinger, innenriksbetalinger og grensekryssende betalinger i sanntid. Et system som kan håndtere svenske og danske kroner samt euro.

Utfordrer NICS og Straks

På den andre siden finnes Norge og Bits. Det er bank- og finansnæringens infrastrukturselskap og er, kort forklart, de som sørger for at penger, transaksjoner og informasjon kan flyttes sømløst mellom norske banker.

Det vil si, de gjør omtrent det samme som P27, men via norsk betalingsinfrastruktur, norske dataformater og de norske løsningene Norwegian Interbank Clearing System, til daglig kalt NICS, som tar hånd om batch-betalinger og avregningen mellom bankene, og Straks, som er løsningen for sanntidsbetalinger.

Svenske frierier

Gitt at P27 er i gang som planlagt neste år, betyr det at en nordisk bank som opererer i norske, svenske og danske kroner, vil måtte sende transaksjonen for avregning utfra hvilke valuta som transaksjonen er i. Er den i norske kroner går den til NICS, er den i svenske eller danske vil den gå til P27.

Det er dette som gjør at P27-sjefen Lars Sjögren kommer med stadige frierier til norske aktører om å bli med på laget. Skal man drive med betalinger, og være effektiv, er skala det eneste som teller. Jo flere betalinger, jo lavere transaksjonskostnad, lyder argumentasjonen fra Sjögren.

– Vi kommer til å kunne tilby et samlet volum fra tre land, mens Norge, om de ikke blir med, bare vil kunne tilby det norske volumet, sa Sjögren til Shifter nylig.

Mer moderne plattform

Ifølge P27 er den egne plattformen også basert på nyere ISO-standardformater som gjør den mer moderne enn de norske løsningene:

Foreløpig har dette ikke endret noe på den norske holdningen om å holde fast ved egne løsninger.

– P27 er et spennende initiativ for å effektivisere og standardisere betalinger …, sier Bits-sjef Eivind Gjemdal til Shifter, og fortsetter

– … men man trenger ikke å bruke P27-løsningen for å kunne få effekt av de samme standardformatene for P27.

Format-etterslep

Gjemdal forklarer at Bits er medlem i Nordic Payment Council, en frittstående non-profit-organisasjon, som har samme opphav som P27, men som har til oppgave å bestemme og forvalte de regler og formater som P27 baserer sin løsning på.

– Norge er med fordi vi også ønsker å bruke disse formatene, sier Gjemdal.

Der er nemlig akkurat slik som Sjögren sier, at de norske løsningene NICS og Straks i dag bruker egne proprietære formater.

Gjemdal forteller at Bits nå jobber med å oppdatere sanntidsløsningen Straks til ISO 20022-format, altså det som P27 bruker. Den jobben skal etter planen være klar til sommeren neste år. Etter det skal NICS-løsningen fornyes på den samme måten.

Men selv om Norge kommer seg over på samme standardformater i bunn, endrer det ikke noe i praksis. En bank vil fortsatt måtte forholde seg til NICS for avregning i norske kroner og P27 for svenske og danske kroner.

Må håndtere flere valutaer

Men ligger det ikke noe i P27s påstand da de mener at dette vil gjøre det mer tungvint for både banker og bedrifter å måtte forholde seg til to aktører, hvis de har virksomhet i hele Norden?

– Det er et poeng. Utfordringen for norske banker er at vi er nødt til å håndtere veldig mange flere valutaer enn svenske og danske kroner, det krever mer internasjonalisering enn bare et nordisk perspektiv. Der er det ikke noe som er riktig eller galt, sier Bits-sjefen.

Ettersom Finland er med, skal jo P27 også kunne håndtere euro. Det burde vel dekke mye av det internasjonale volumet også for norske aktører?

– Det stemmer, og det har norske banker sett på og gjort sine vurderinger om hva som tjener dem best. Og har kommet til en annen konklusjon enn det P27 har gjort.

Tror du det tross alt vil ende med en fellesnordisk løsning på dette området?

– Ting endrer seg fort i et turbulent marked. Det finnes initiativer i regi av EU som er ganske så spenstige og kraftfulle. Så finnes nordiske initiativer og initiativer i regi av norsk næring og Norges Bank. De har alle overlappende avtrykk. Hva som blir verden om ti år, er noe vi fortløpende vurderer. Det er ikke noe jeg vil spekulere på her og nå, sier Gjemdal.

- Å snakke sammen er åpenbart viktig, men det kan godt hende at norsk integrasjon mot verden går gjennom EU og ikke gjennom Norden, legger han til.

Det kan høres ut som om P27 har en jobb å gjøre før de har overbevist sine norske kollegaer.