Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
I november 2020, midt under pandemien, lanserte sentralbanken i Brasil, Banco Central do Brasil, et realtidsbetalingssystem kalt Pix.
Det er blitt hva man må kalle en digitalisering på super-steroider.
I løpet av noen få år er betalingsvanene i landet snudd på hodet. Før var Brasil et land der en stor del av befolkningen verken hadde bankkonto eller kredittkort fordi det var for dyrt, og der kontanter eller boleto (en slags faktura/bankgiroblankett for både off- og onlinebetallinger) var de vanligste betalingsformene.
I dag er 136 millioner brasilianere (nesten to tredjedeler av befolkningen) og 12 millioner bedrifter tilkoblet PIX-systemet.
– Mer en halvparten av våre brukere gjorde sin aller første digitale pengeoverføring da de tok i bruk PIX. Det har satt i gang en massiv digitaliseringsprosess av vårt land, sier sjefen for PIX-avdelingen i Banco Central do Brasil, Carlos Eduardo Brandt.
Den 7. juli i år ble satt ny rekord med 134,8 millioner transaksjoner i løpet av et døgn. Nå er jo Brasil et gigantisk land med rundt 215 millioner innbyggere og et areal som er større enn Europa minus Russland, men til sammenligning viser statistikk fra Norges Bank at det ble gjennomført 259 millioner straksbetalinger i Norge i hele 2022. (Majoriteten er vennebetalingene i Vipps.)
I årets tre første måneder ble det gjennomført over åtte milliarder transaksjoner i PIX-systemet.
Og relativt fersk statistikk fra sentralbanken forteller at PIX er blitt den soleklart vanligste måten å betale på i Brasil. 35 prosent bruker PIX, sammenlignet med kredittkort (20 prosent) og debetkort (19 prosent). Hvor mange som fortsatt bruker kontanter fremgår ikke, men sentralbanken forteller at antallet kontantuttak har gått ned med 25 prosent siden 2020.
En gjennomsnittlig PIX-betaling er på 453 reais, rett under 1000 kroner. Det gjør at PIX regnet i volum fortsatt ikke står for mer enn 12 prosent av betalingene.
Å bygge en tjeneste som i løpet av sitt første leveår får rundt 45 millioner mennesker å betale digitalt for første gang i sitt liv, etter litt av en prestasjon. Ifølge sentralbanken skal de også ha spart butikker og e-handlere for omtrent 10 milliarder kroner i kortavgifter.
Om FinShift skal prøve seg på en sammenligning med norske forhold skulle man kunne si at Brasil på en måte har laget et sentralbankstyrt betalingssystem som mest av alt ligner på Vipps.
En vesentlig forskjell at brasilianerne har fått mange Vipps å velge mellom ettersom banker, betalingsforetak og fintech-selskaper alle kan koble sine apper til PIX. For banker med over 500.000 kunder er det til og med obligatorisk å koble seg til PIX.
Hva gjelder funksjonalitet er det mye som ligner, men PIX har også en del ting som Vipps ikke har enda.
PIX utfordrer kortgigantene Visa og Mastercard på en måte som Vipps foreløpig ikke gjør, siden man trekker pengene direkte fra en konto også ved betaling i butikk og på nett. I Vipps er det i prinsippet bare vennebetalingene som gjørs konto-til-konto.
Betalinger med PIX blir hovedsakelig gjort med QR-koder, som kan være statiske eller dynamiske. Det vanlige er at kunden skanner en QR-kode i butikken, men det er også mulig å gjøre det omvendt. Slik FinShift skjønner det, funker det omtrent på samme måte som Vipps har tenkt å komme seg tilbake inn som betalingsalternativ i fysiske butikker i den kommende kundeklubbsatsingen, det vil si fortsatt bruk av QR-koder, men ikke via betalingterminalen.
Brasil er et land som lenge var dominert av noen få store banker, som ikke akkurat var kjent for å være verken billige eller raske. Det er en anledning til at verdens største digitalbank, Nubank, er fra Brasil.
Gjennom å innføre PIX har sentralbanken i Brasil klart å endre konkurransesituasjonen mellom store og små banker betydelig noe som også har påvirket lånestrukturen i landet.
Kostnadene for å ta i bruk PIX har vært ekstremt lave for alle banker, noe som har gjort at alle banker, store som små har koblet seg til systemet (90 prosent av alle bankkonti i Brasil skal være tilknyttet PIX.) Det er også mulig for betalingsforetak og fintech-selskaper å tilby sine kunder mulighet til å betale med PIX.
For å kunne bruke PIX, må folk ha en en eller annen form for konto, og ettersom som PIX er mer smidig enn kontanter og billigere enn kort, har den tidligere bankløse delen av brasilianerne i raskt tempo skaffet seg bankkonto.
Det har vært til fordel for småbankene ut i på landsbygden, som plutselig har tatt en vesentlig større del av innskuddskaken. Med større innskudd ble det også mulig for småbankene å låne mer penger. Det var ikke minst viktig under pandemien, som rammet Brasil hardt.
Forskeren Sergey Sarkisyan ved The Wharton School i USA har i en avhandling regnet seg frem til at markedet for bankinnskudd ville ha vært 34 prosent mer konsentrert om PIX ikke hadde blitt innført.
Han identifiserer også tre ting som også andre markeder bør tenke på ved innføring av sanntidsbetalingssystem.
Systemet må være billig for butikker og banker og gratis for forbrukerne.
Et sanntidsbetalingssystem må være tilgjengelig for alle finansielle institusjoner. Da kan man nå ut til alla deler av befolkningen og samtidig bedre konkurransen mellom bankene.
Suksessen til PIX ligger i at forbrukerne kan betale i butikk og på nett, ikke bare overføre penger.
For et par uker siden ble det også kjent at PIX til våren 2024 planlegger å ha på plass en løsning for VRP, variable recurring payments. Det vil si en automatisk godkjenning av trekk for en viss periode fremover.
Her til lands blir Netflix eller strømregningen oftest nevnt som eksempler på VRP. Som noe av avbetalingenes forlovede hjemland - omtrent alt kan kjøpes etter «Pay Later»-prinsippet, vil dette være et opplegg for noe annet. For der resten av verden snakker om «Pay in 3 eller 4» er det helt vanlig med opp til 12 eller 24 måneder avbetaling til og med på vanlige forbruksvarer i Brasil.
Da vil automatisk styring av betalingene via en app få en helt annen betydning.
Relaterte saker
→ Lærdommer fra PIX: Hvordan bygge en plattform for realtidsbetalinger på sitt fulle potensial (CTPI)
→ Brasils PIX-system lærer oss en verdifull lekse (The Banker)
→ På to år ble Pix den mest brukte betalingsformen i Brasil (Fintech Nexus)
→ PIX slår rekord med 134,8 millioner transaksjoner på et døgn (Startupi.com.br)
→ Norges Bank Memo 1 2023/Kunderetta betalingsformidling 2022 (Norges Bank)
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
