FINTECH

Da Defero kapret 60.000 medlemmer på kun to måneder i Sverige, tok deres største konkurrent kontakt

– Det skal skje noe helt ekstremt for at vi ikke skal tjene penger i år, sier gründer i fintech-selskapet, Eigil Arff Tarjem.

Gründer og daglig leder Eigil Arff Tarjem i Defero kan se tilbake på et suksessrikt år.
Gründer og daglig leder Eigil Arff Tarjem i Defero kan se tilbake på et suksessrikt år.
Publisert

Å tilby gratis sjekk av kredittscore og gi tips om hvordan medlemmene kan forbedre den, har vist seg å være en suksessoppskrift for fintech-selskapet Defero. Ikke så rart kanskje, siden ingen banker innvilger lån uten å ha sjekket nettopp kredittscoren.

Uansett om du ser på medlemstall, omsetning, resultat eller antall ansatte, kan gründer og daglig leder Eigil Arff Tarjem vise til kurver som peker oppover.

En kvart million medlemmer

Da Shifter møtte ham i vår hadde medlemstallet nettopp passert 100.000, og Tarjem fortalte at målet var å nå 200.000 før året var omme. Fredag viset telleverket på hjemmesiden 235.000 medlemmer.

Før nyttårsaften tror han at tallene ikke vil være langt fra 250.000.

– Vi ender opp så langt over målet på grunn av to ting, Vi har vedlikeholdt veksten i Norge langt bedre enn hva vi trodde. Og lanseringen i Sverige fikk virkelig en «flying start», sier Tarjem på video fra hjemmekontoret på Nesodden.

I slutten av oktober lanserte nemlig Defero MinKreditkoll.se. På litt over to måneder har over 60.000 svensker registrert seg på tjenesten. Det er Tarjem mer enn fornøyd med. Selskapet er fortsatt i en fase der ulike budskap testes for å finne ut hva som funker best på «søta bror».

Tøff konkurranse i nytt marked

Til forskjell fra Norge, der Defero har fått bygge opp sin kredittsjekktjeneste relativt sett i fred og ro, Svensk rivstart for Defero, betød innmarsjen i Sverige at selskapet kastet seg inn i et vepsebol med tre etablerte aktører: Min UC/Kreditkollen fra UC, Bisnodes Min Upplysning og Kreddy, som er et samarbeidsprosjekt mellom Schibsted Fintech og UC.

Den dominerende aktøren er Min UC/Kreditkollen, som tar 49 kroner i måneden for omtrent de samme tjenestene som Defero tilbyr gratis.

– Konkurransesituasjonen gir jo helt annen dynamikk. Det har vært en veldig interessant erfaring å slåss med et mye større selskap når man har noen helt forskjellige salgsargumenter å spille på, sier Tarjem.

Inntoget til den norske utfordreren har ikke gått upåaktet hen. Defero er blitt kontaktet direkte av UC, som blant annet har hatt synspunkter på navnelikheten mellom «Kreditkollen» og «MinKreditkoll».

– Står dere i fare for å måtte bytte navn?

– De har allerede prøvd seg, men jeg er ikke veldig bekymret, sier Tarjem.

Shifter har spurt selskapet UC som står bak Min UC/Kreditkollen om hvordan de ser på den norske nykommeren. Karin Arrenfeldt, PR- og kommunikasjonsansvarlig i UC svarer i en e-post at selskapet vanligvis begynner med å sende brev til den som på noe vis bruker varemerker som står i strid med UCs immaterielle rettigheter, og gjøre dem oppmerksom på situasjonen. Hun legger til at selskaper normalt ikke kommenterer enkelttilfeller eller pågående tvister mens de er aktive.

«Når det gjelder dine spørsmål om minkreditkoll.se har vi ingen kommentarer», skriver Arrenfeldt.

Femdobling i omsetning

At svenskene på kort tid har gitt et betydelig løft i brukertallet, har også gitt avtrykk på omsetning og resultat.

Fra en omsetning på 800.000 i 2019 og 2,8 millioner i fjor, anslår Eigil Arff Tarjem at 2021 ender med omtrent en femdobling. Men cirka 14 millioner kroner kunne ha vært enda litt bedre, hadde det ikke vært for den siste tidens Bank ID-trøbbel.

Med den omsetningsøkningen vil også resultatet gå i en positiv retning. Fra to år med tap på i underkant av to millioner kroner, regner Tarjem med overskudd i år, selv om han ikke helt vil tallfeste resultatet ennå.

– Det skal skje noe helt ekstremt for at vi ikke skal tjene penger i år, sier han.

Vil hente penger i gode tider

I sommer fikk Defero en rekke nye småeiere. Dette etter å ha gjennomført en emisjon på 6,3 millioner kroner, som i prinsippet var en privat gjennomført folkefinansieringskampanje i eget nettverk.

Emisjonen priset Defero til 116 millioner kroner før penger og etterpå var antallet aksjonærer økt til 95, men med 53 prosent av aksjene er det fortsatt gründer Tarjem som har en solid kontroll over selskapet.

– Vi hadde egentlig ikke akutt behov for pengene. Vi opplevde at business-casen i Sverige var akkurat så bra som den har vist seg å være, sier Tarjem og legger til:

– Men jeg tror på et positivt momentum. Det er bedre å hente penger når ballen ruller godt, enn å vente til den mister fart.

Vil erobre to nye land neste år

Det gjør at selskapet nå sitter med betydelig mer penger på bok enn planlagt. Ifølge Tarjem er et av målene for 2022 å utvide virksomheten til to nye land. Det kan fint gjennomføres uten nye emisjoner, mener han poengterer at han egentlig håper å slippe nye emisjoner i det hele tatt - med mindre det skulle dukke opp noe som krever en kjempesatsing.

– Det har vært et fenomenalt bra år. Vi er langt foran budsjettene vi satte. Til neste år skal vi prøve å vokse enda litt raskere enn hva vi har gjort, men likevel klare å holde på en lønnsom vekst med svart bunnlinje, sier Tarjem.

Powered by Labrador CMS