FinSHIFT 27.04.2022
Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
Veksten i norsk folkefinansiering holder i seg, viser førstekvartalstallene fra Norsk Crowdfunding Forening og Dr. Rotem Shneor ved Universitetet i Agder.
Det totale volumet endte på 588 millioner kroner, som var 39 prosent bedre en samme kvartal i 2021, men ikke helt på høyde med rekordkvartalen som avsluttet fjoråret. Da endte totalvolumet på 623 millioner kroner. Det vil si en nedgang på 5,6 prosent.
Lånebasert folkefinansiering, enten det er i eiendom, til bedrifter eller privatpersoner, er segmentene som vokser mest og best.
Om vi fortsetter sammenligning med rekordkvartalen i fjor så hadde bedrifts- og eiendomslån en vekst på 34,9 prosent fra kvartal til kvartal.
Lån til privatpersoner gikk det enda bedre for. Der var veksten 88 prosent fra kvartal til kvartal. Men det bør legges til at det er fra et lavt volum,
For aksjebasert folkefinansiering ser kvartal-til-kvartal-sammenligningen ikke like pen ut. Etter den ekstremt sterke avslutningen på året har 2022 begynt med et fall på 63 prosent. Fra 236 millioner til 86,4 millioner kroner. Sammenligningen er imidlertid ikke helt rettferdig fordi interessen for å gjennomføre emisjoner alltid har vært størst i fjerde kvartal og minst i første.
Og sammenlignet med de første kvartalet i 2021 vokser også den aksjebaserte folkefinansieringen med 3,7 prosent.
Ved årsskiftet var optimismen bland folkefinansieringselskapene på topp. Nye rekorder skulle slås, større emisjoner og større lån var målet. Særlig det siste, ettersom ny regulering som fjerner begrensninger i låneinvesteringer er ventet til høsten.
Det var jo ikke slik at faresignalene helt manglet den gangen. strømprisen var allerede rekordhøy, de første inflasjonsvarslene hadde dukket opp og Russland raslet med sablene for fullt. Det var likevel langt fra hvordan virkeligheten ser ut i dag.
Når uroen får feste pleier mer risikofylte investeringer være de som ryker først, og folkefinansiering må nok fortsatt regnes til den kategorien. Etter årets tre første måneder virker bransjen som helhet har klart å holde koken nærmest overraskende bra.
Den eneste som hittil har markert at det butter imot er Stine Sofie Grindheim i Dealflow.
– Vi hadde mange kampanjer som skulle ut nå. Vi har fått tilbakemelding om at flere selskaper sliter med å få inn investorer i den lukkede fasen, sa Grindheim til Shifter i månedsskiftet februar/mars.
Bortsett fra en kort periode i begynnelsen av pandemien har norsk folkefinansiering fått vokse seg stor i løpet av en økonomisk vekstperiode.
Det meste taler for at de kommende kvartalene vil bli betydelig tøffere. Til tidligere utfordringer kan vi nå også legge en voksende covid-krise i Kina. Dermed kan 2022 en virkelig syretest for en fortsatt relativt ny bransje.
Fjoråret endte med et totalvolum på 1979 millioner kroner. At to milliarder skulle passeres i år, var nærmest opplest og vedtatt. De kan fortsatt skje, men sannsynligheten for at den ubrutte veksten år fra år stopper opp, har økt betraktelig.
Krigen i Ukraina er bare en av hendelser i verden som vil kunne sette en effektiv stopper for fortsatt folkefinansieringsvekst. Foto: Martin Meissner/NTB Scanpix
Relaterte saker
→ Eiendom står for mer enn halvparten av norsk folkefinansiering
→ Fortsatt stor interesse for norsk folkefinansiering
→ Norsk folkefinansiering nær to milliarder kroner i 2021
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
