Det finnes håp for norsk fintech

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken? 

I forrige uke inviterte The Factory til frokostmøte der temaet var «Norsk fintech i motbakke, eller på vei mot toppen?»

Årsaken var selvfølgelig de siste månedenes tydelige tegn på at fintechnæringen går gjennom en tøff periode. Et bilde som The Factory bidro til da gründer og daglig leder Ingar Bentsen fortalte i Shifter at det nye fondet de var i ferd med å sette opp, ikke lenger ville ha hovedfokus på fintech.

Alt begynte ellers med rapporten «Fintech 2023 – status for den norske fintech-sektoren» fra Finansforbundet og Ontogeny Group. Den viste at inntektsveksten til selskapene hadde stoppet opp, at de akkumulerte underskuddene økte, flere konkurser enn noen gang tidligere og altfor få helt nye fintech-selskaper som ble lagt til i statistikken.

På frokostmøtet pekte Finansforbundets Ingeborg Frøysnes nettopp på de få nykommerne (de var fire i rapporten) som et faresignal, hvis det fortsetter på det nivået også i kommende rapporter. På den andre siden mente hun at et lyspunkt i rapporten er den store variasjonen av norske fintech-selskaper, som fordeler seg ganske så jevnt mellom de syv segmentene i rapporten: Betalingstjenester, data og analyse, finansiell programvare, forsikring, kapitalforvaltning, kapitalinnhenting samt sikkerhet og compliance. Egentlig inngår en åttende - digitalbanker - men de ni bankene i den gruppen er så mye større at de forstyrrer de akkumulerte tallene og blir derfor holdt utenfor store deler av undersøkelsen.

Frøysnes fremholdt også at selv om de akkumulerte tallene i rapporten ikke ser pene ut, så mangler det ikke eksempler på enkeltselskaper som viser tydelige tegn på at veksten er i ferd med å ta fart.

Hvorfor var det interessant? 

The Factory hadde samlet et godt og variert panel for å besvare det innledende spørsmålet. Her er noen av de mest interessante kommentarene FinShift klarte å fange opp:

– Jeg var med å starte Netfonds på slutten av 90-tallet. Vi gjorde det mulig å handle aksjer på nett. Vi var en fintech, og vi var disruptive. Om man tar det som et startpunkt, så er fintech definitivt i en motbakke nå. Vi er ikke nær toppen, jeg trot det er ganske langt igjen, sa Anita Olsrud, CCO i Stack by me.

For Olsrud finnes det en hovedårsak til de tøffe tidene. Penger er ikke lenger gratis:

– Rammebetingelsen som er endret, er renten, så enkelt er regnestykket for meg. Den påvirker meg privat fordi boliglånet blir dyrere, og den gjør stor forskjell i en bransje som sliter med inntjening,

Dintero-sjef Daro Navaratnam mente at fintech er en av de vanskeligste bransjene å lykkes i, og pekte blant annet på at etablerte banker har gammel teknologi som skaper problemer for nye aktører å komme inn å endre på verdikjeder. Samtidig noterte han seg at mange banker i Norge og Norden er så digitalisert at de på mange måter kan kalles for fintechs.

Camilla Wollan, partner i advokatfirmaet DLA Piper har vært involvert i mange fintech-søknader til Finanstilsynet. Hun mente at det finnes forbedringspotensial i det arbeidet fra begge sider.

– Det er en veldig høy inngangsbarriere. Det krever en kompetanse som fintechs ikke alltid har. Nå kommer etter hvert PSD3, MiCA -regulering av digitale aktiva og Dora om IKT-krav, så det er veldig viktig at vi kompetansemessig henger med.

Hun mente også at tilsynet kan bli bedre på å overholde saksbehandlingsfrister og gi bedre veiledning om når en søknad kan være klar.

Christine Spersund Haug, bransjeleder i Virke Finans, kom med et lite innblikk fra den politiske verden og at fintech ikke nødvendigvis står veldig høyt på agendaen.

– Jeg jobbet åtte år i Næringsdepartementet. Da jeg kom til Virke i 2021, hadde jeg ikke hørt om fintech. Det var ikke interesse for en så spesifikk bransje på departementsnivå.

Hva er konsekvensen? 

Er det håp for norsk fintech, spurte møteleder Hans Christian Bjørne fra The Factory mot slutten av seansen. Ikke helt overraskende ble det besvart med et tydelig ja fra paneldeltakerne, som kom med en rekke tips til veien videre.

– Den ballen kan vi legge død med en gang, sa Liv Freihow i BankID BankAxept , og mente at fintechs på en måte har en bedre posisjon enn på lenge.

– Akkurat nå er folk ganske så misfornøyde med bankene sine. Først og fremt på grunn av høyre renter, men også fordi de mister tjenester som Apple Pay.

Freihows oppskrift på suksess ville være å finne en nisje som ikke er veldig regulert (regtech, biometri, sikkerhet) og levere en teknologikomponent til bankene som de trenger, innenfor et område det ikke er naturlig for dem å være det.

Finansforbundets Ingeborg Frøysnes var inne på samme tema og fortalte at de har sett en tydelig endring i at etablerte banker i stadig høyere grad ser fintech-selskaper som samarbeidspartnerne mer enn som trusler.

Også Jarle Holm i Kron var inne på en lignende fremtid for norske fintech-selskaper.

– For norske fintechselskaper vil en B2C-modell i de aller fleste tilfeller kreve altfor mye penger. Jeg tror B2B2C, å selge løsninger til selskaper som selger til sluttkunder er en mye bedre modell i Norge. Den gir også muligheter til å kunne bli med partneren/kunden ut i verden.

Sven Richard Samdal, head of growth i Signicat, var også han inne på en lignende tankegang, men valgte å peke på ulike fintech-relaterte segmenter med gode vekstmuligheter.

– Det er enklere for SaaS-selskaper som ligger litt ved siden regulering. Det gir større muligheter til skalering enn om du skal ta en cut av en betaling.

– ID og KYC som vi, BankID, Strise, Enin og andre driver med har jeg selvfølgelig stor tro på, men også innen kapitalforvaltning, grønn finans og blokkjede tror jeg det vil skje mye spennende, sa Samdal.