DNB sparte 100 millioner på droppe samarbeidet med de nordiske naboene - nå ligger betalingsdrømmen i grus

P27 Nordic Payments var et prosjekt med store visjoner. Det skulle bli verdens første konto-til-konto-betalingsplattform som kunne håndtere batch-betalinger, innenriksbetalinger og grensekryssende betalinger i sanntid og i flere valutaer.

– Vår visjon var altfor ambisiøs og kompleks, uttalte P27s administrerende direktør Paula da Silva i en pressemelding etter å ha trukket tilbake søknaden til den svenske Finansinspektionen, FI, om få lisens som clearinghus denne uken.

Begynte med modernisering

Drømmen om å bygge en betalingsinfrastruktur for Nordens cirka 27 millioner innbyggere, derav navnet, begynte med at storbankene; Handelsbanken, Swedbank, SEB og Nordea ble enige om at det mer enn 60 år gamle svenske Bankgirot måtte moderniseres.

Så ble Danske Bank, finske OP Finance Group, DNB og betalingsgiganten Mastercard med på laget og de virkelig de store nordiske planene tok form. I januar 2018 så P27 Nordic Payments dagens lys.

Kortvarig DNB-deltakelse

For DNBs del ble deltakelsen kort. Allerede i mars trakk seg den norske storbanken som eier, og måtte dermed aldri være med på å dele på startkapitalen på cirka 700 millioner kroner. De pengene ble fordelt på de gjenværende seks bankene.

I ettertid kan man konstatere at det valget sparte DNB for å kaste bort rundt 100 millioner kroner, Det norske avhoppet førte også til at norske kroner ble nedprioritert i arbeidet med grensekryssende betalinger.

– DNB trakk seg før det var helt bestemt hvordan P27 skulle bli og hadde nok problemer å regne hjem forretningen, innrømmet daværende P27-sjef Lars Sjögren overfor Shifter i september 2021, og var da fortsatt litt trist over at norske tvil hadde bidratt til en første sprekk i P27-visjonen.

DNB-topp Benjamin Golding var ved samme tidspunkt tydelig på at banken ikke ignorerte P27, bare fordi man ikke var med på eiersiden, samtidig var det mellom linjene tydelig at DNB kanskje ikke helt stolte på at P27 skulle gå i land med oppgaven:

– Hvilken infrastruktur som forener de skandinaviske valutaene og euro, gjenstår fortsatt å se. Det er mulig å se for seg flere ulike scenarioer. P27 er ikke den eneste løsningen, sa Golding til Shifter.

Sjefen måtte gå

Et helt sentralt punkt for at P27 skulle kunne komme i gang var at Finansinspektionen innvilget lisens som clearinghus. Det var nødvendig for at P27 skulle kunne overta rollen det til det utdaterte Bankgirot. Den første søknaden ble sendt inn allerede i 2018, men noe ja kom aldri.

Våren 2021 trakk P27 tilbake søknaden første gang. Et sentralt problem da var sikkerheten og kontroll over data. Ettersom drift og utvikling av systemer var utkontraktert til Mastercard mente FI at det potensielt kunne utgjøre et problem.

– Vi har fått et vesentlig økt ansvar for å ha en egen selvstendig innsikt i datasentrene og hvordan de fungerer. Slike krav påvirker mer om du er på vei å få en lisens enn du allerede har en, sa Sjögren til Shifter.

Kort tid etterpå var Sjögren ute. Han ble erstattet av Paula da Silva, og i desember 2021 ble en ny søknad sendt inn. Et viktig punkt i den var at P27 måtte bygge opp egne datasenter og at en mindre del av virksomheten skulle outsources til Mastercard.

Ifølge Dagens Industri var det bare 150 millioner igjen av de opprinnelige 700 millionene ved inngangen til 2022.

I mars 2022 fikk P27 beskjed om at søknaden var «formelt» men ikke «materielt» komplett. Tross flere forsøk på nedskaleringer av virksomheten klarte ikke P27 å finne løsning som Finansinspektionen kunne godta.

Trakk søknaden for andre gang

Torsdag meldte derfor P27 av søknaden om clearingvirksomhet var trukket tilbake fordi «forutsetningene for å bygge et nytt nordisk betalingsinfrastruktursystem var blitt endret»

Disse endrede forutsetningene var at Nationalbanken i Danmark rett før påske kunne melde at man begynt å se etter alternative løsninger til P27. Dagens Industri melder også at to danske toppsjefer, viseadministrerende direktør Claus Richter og produktsjef Jonas Jakobsen har sagt opp denne uken og at det dansk-svenske samarbeidet i praksis er over.

Richter var den som hadde ansvaret for å koordinere planene på et felles betalingssystem for Sverige, Danmark og Finland.

Men enda viktigere var at den svenske lommeboken Swish hadde droppet P27 som plattform for sanntidsbetalinger og flyttet over til et nytt system hos Sveriges Riksbank kalt RIX-INST. Nettopp det var det som sto høyest på prioriteringslisten da Paula da Silva tok over P27.

Dermed er grensekryssende betalinger borte, sanntidsbetalinger er borte, og avtalen med Mastercard om leveranse av en ny plattform skal være avsluttet.

– Vi diskuterer med våre eierbanker om den beste måten å gå videre på. Det svenske banksystemet er sterkt og har alltid tatt et felles ansvar for å sikre av vi har en robust infrastruktur, sier Paula da Silva i pressemeldingen.

Det eneste som i praksis gjenstår for P27 er å holde liv i det utdaterte Bankgirot, noe man i pressemeldingen forsikrer skal gjøres så lenge det er nødvendig.

P27s beslutning om å trekke søknaden har ikke noen påvirkning på betalingsinfrastrukturen i Norge.