DNBs nye kryptomann: «Det er nå ting begynner å bli skikkelig spennende»

2022 har på mange måter vært et «annus horribilis» for kryptoverdenen.

Den ene skandalen etter den andre har skapt stadig nye pinlige øyeblikk. Terra/Luna, Celsius, Sky Mavis, med norske Alexander Leonard Larsen blant gründerne, og kryptoranet på nesten seks milliarder kroner fra spillet Axie Infinity – skandalerekken er lang. Ingen av dem slår dog oppmerksomheten rundt den siste av dem, FTX Technologies og gründeren Sam Bankman-Fried. Han bygde et image som kryptoverdenens «good guy», men var i virkeligheten, slik det ser ut nå, egentlig kryptoens svar på Bernie Madoff.

Samtidig har kursene til de store kryptovalutaene rast. Fra toppen i november i fjor har for eksempel bitcoin-verdien falt med omtrent 70 prosent.

Mer fartshump enn kollaps

For mange har alt dette vært et bevis for at krypto, desentralisert finans og blokkjede er en oppskrytt hype, mens andre har sett det mer som en kraftig fartshump i veien.

Nikolai Gobel tilhører den sistnevnte kategorien.

– Jeg opplever at de fleste innen finans, som har litt peiling på krypto, innser at dette har kommet for å bli. Eksakt hvilen form det vil ta, er derimot ikke klart.

– Vi begynner å nærme oss en modenhet både i teknologien og i det regulatoriske landskapet at det er nå ting begynner å bli skikkelig spennende, sier Gobel da Shifter møter ham for å finne ut hva som ligger bak det rimelig uvanlige jobbskiftet fra kryptogründer til produktekspert på digitale aktiva i Norges største bank.

En «tsunami» av nye regler venter kryptoverdenen

Det skal vi komme tilbake til, men først kan vi slå fast at dette intervjuet ikke vil by på noen saftige avsløringer om DNBs fremtidige kryptoplaner. Gobel er tydelig på at der finnes det ikke mer å si enn hva som kom frem i forrige ukes pressemelding.

– Vi er i en tidlig fase der vi utforsker dette området og har et veldig tydelig læringsfokus, sier Gobel og repeterer nesten ordrett det offisielle budskapet.

MiCA vil være et veiskille

Samtidig er det ikke noen tilfeldighet at DNB begynner å sikte inn seg på kryptoområdet eller at Gobel er blitt hentet inn. Banken følger selvfølgelig med i timen og det faktum at det er betydelig flere nordmenn under 40 som eier kryptovaluta enn som eier aksjer, vil over tid være noe banken bare må forholde seg til.

En annet veiskille er «Regulation on Markets in Crypto Assets», MiCA. Det blir det første helhetlige regelverket for kryptoaktiva for EU/EØS-området. Det ventes å bli vedtatt av EU-parlamentet i løpet av 2023, og implementert i 2024 om tidsplanen følges.

- MiCA vil være en sånn «før og etter»-avklaring. Med regler om blant annet investorbeskyttelse og governance, vil det være det som minsker gapet mellom krypto og den vanlige finansielle verden, sier Gobel,

Fra bankenes perspektiv er helt vesentlig med tydelige regulatoriske rammer, ifølge Gobel. Slike rammer har han levd greit med som også gründer av Kaupang Krypto også. Da Finanstilsynet i oktober 2018 innførte registreringskrav for kryptomeglere som Kaupang, stanset selskapet driften og jobbet i nærmere et år med å få registreringen godkjent.

Begynte for både Firi og NBX

Kaupang Krypto så dagens lys i første halvdel av 2017 da Gobel og noen studiekamerater fra NTNU med stor interesse for krypovaluta og ønsket å gjøre det raskt, trygt og enkelt å kjøpe kryptovaluta

Dette var før et par år før børser som Firi og NBX kom på banen, så det å handle med kryptovaluta var relativt komplisert. Timingen var ganske perfekt. På høsten kom den første boomen som gjorde at krypto kjent for et bredere lag av befolkningen.

– For oss var det egentlig aldri aktuelt å bli børs, våre styrker internt lå ikke der. Vi var bedre på meglertjenester og kunne fremfor alt tilby større handler, personlig oppfølging og vesentlig mange flere valutaer, forteller Gobel.

Boomen ble fulgt av en nedtur som varte frem helt frem til pandemien. Og mens verden holdt stengt kom Arcane Crypto inn i bildet. Det endte med at Arcane i mars 2021 kjøpte og tok over Kaupang.

– Med økte reguleringskrav og økt konkurranse (les Firi) kom vi frem til at det ikke ville være bærekraftig å drive selskapet på egen hånd.

Endrede spilleregler

Nå i høst kom neste større endring for Kaupang Krypto. I en større omorganisasjon av Arcane Crypto ble Kaupang slått sammen med Arcane Research og Arcane Assets. Sammen ble de til K33 – en plattform som satser helt og fullt på formuesforvaltning for rike privatpersoner, familiekontorer og bedrifter som ønsker å investere i krypto under ledelse av tidligere Arcane-sjef Torbjørn Bull Jensen.

– I den nye strukturen fantes det ikke lenger en naturlig rolle for meg, sier Gobel og legger til at det dermed var naturlig å se seg om etter nye alternativer.

Der viste DNB seg å være det desidert mest spennende valget, mener Gobel.

– Den dagen DNB bestemmer seg for å gjøre noe, finnes det en mulighet til å innovere på en måte som treffer veldig mange mennesker. Mange flere enn hva vi sannsynligvis hadde kunnet nå i Kaupang, sier han.

Infrastruktur og tokenisering lokker

– Hva er det da kryptoverdenen kan bidra med, som kan gjøre dagens finansielle verden bedre?

– Blokkjedeteknologi kan bidra til en mer effektiv finansiell infrastruktur der transaksjoner går raskere, billigere og er mer transparente. Det kan også redusere eller eliminere behovet for tillit til tredjeparter, sier Gobel.

Han ser særlig to områder som interesserer tradisjonelle finansielle institusjoner internasjonalt. Det første er digitale sentralbankpenger. Over 90 prosent av verdens sentralbanker utforsker digitale sentralbankpenger i dag, og det bygges stort sett på blokkjedeteknologi. Da er infrastrukturen den samme som for kryptovaluta

Firi har kuttet underskuddet med 80 prosent, og blir nedrent av kunder som vil trygt «hjem»

Det andre området er tokenisering. Det vil si at det lages en digital representasjon av en verdi i en fysisk verden. Gobel nevner at det pågår store prosjekter som ser på hvordan obligasjonsmarkedet skulle kunne tokeniseres. Men det snakkes også om tokenisering i eiendomsmarkedet, eller om at token også kan brukes for å spore en fisk fra fangst til sluttkunde.

Volatiliteten overskygger mulighetene

Samtidig er en bitcoin eller en ether eller en enhet av en annen kryptovaluta også eksempler på tokens.

– De voldsomme svingningene i kryptovaluta har dessverre en evne til å overskygge mulighetene som ligger i teknologien. Med tokenisering blir der verdiene blir puttet på en felles standard, for eksempel som tokens på etherum-blokkjeden. Da kan de flyttes hvor som helst i verden uten mellomledd, og handler kan automatiseres. Med andre ord er det mulig med stor effektivisering i verdikjeden.

Tror på rask gjennombrudd for DSP

– Tror du bitcoin eller noen annen kryptovaluta kan bli et seriøst betalingsmiddel?

- Godt spørsmål. Per i dag er det lite push for at bitcoin skal brukes som et betalingsmiddel i den vestlige verden. Du har El Salvador og noen andre steder som unntak, men de aller fleste bruker bitcoin som en måte å lagre verdier, som investeringsobjekt eller som en hedge mot inflasjon, sier Gobel.

Derimot er Gobel overbevist om at de digitale sentralbankpengene kommer, og at det vil gå raskere enn hva ting pleier å gjøre fra sentralbankshold.

- DSP vil blir en del av vår hverdag i løpet av relativt kort tid. Før 2030 kommer mange sentralbanker å være i gang. Kanskje er Norges Bank en av dem.