FinSHIFT 26.01.2022

DNBs smarte P27-trekk

Publisert

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken?

P27 har fått ny sjef. Paula da Silva (bildet) er den som skal sørge for prosjektet med å bygge verdens første konto-til-konto-betalingsplattform som kan håndtere batch-betalinger, innenriksbetalinger og grensekryssende betalinger i sanntid og i flere valutaer, kommer i mål uten ytterligere forsinkelser.

For P27 har helt siden starten hatt vanskeligheter med å leve opp til sine egne prognoser om starttidspunkt. 2020 er blitt til 2021, til 2022 og nå i praksis begynnelsen av 2023.

Det er ikke nødvendigvis noe rart i dette. Skal man gjøre ting som ingen har gjort før, er det fort gjort at både én og to deadlines sprekker.

Men tid er også penger. Og å gjøre det P27 vil, er dyrt. Årsrapportene for 2019 og 2020 viser et samlet minus på 312 millioner kroner. Økt aktivitet i 2021 har gitt enda høyere kostnader enn i årene for, ifølge Paula da Silva. Det betyr at P27-prosjektet etter tre år trolig ender med kostnader på nærmere 500 millioner kroner.

Hvorfor er dette interessant?

Bak P27 står de seks nordiske bankene Handelsbanken, SEB, og Swedbank fra Sverige, Nordea og OP Financial Group fra Finland samt Danske Bank. Opprinnelig var de syv. DNB var med fra begynnelsen, men trakk seg i mars 2019.

Det bør ha vart omtrent i den perioden det var tid for eierne å skyte inn penger i P27-prosjektet. Årsrapporten for 2019 viser at P27 det året fikk et tilskudd fra aksjeeierne på 693.270.800 svenske kroner.

Så langt FinShift kjenner til, har dette beløpet faktisk ikke vært omtalt tidligere. Gitt at alle bankene er med i P27 på lik linje, gir det en indikasjon på hvor mye DNB hadde måttet betale for fortsatt deltakelse i P27.

Men at smertegrensen gikk et sted i rundt 100 millioner kroner, har banken aldri sagt noe som helst om. De første årene var den offisielle linjen: «I Norge har bankene allerede på plass en effektiv betalingsinfrastruktur som gjør at vi har blant de laveste transaksjonskostnadene i Europa. Det har derfor vært krevende å få på plass en løsning som ville gi tilstrekkelig gevinst for norske aktører, målt opp imot de nødvendige investeringene». Dette ble uttalt av flere representanter for banken.

Etter hvert er budskapet nyansert noe, og i fjor høst var Benjamin Golding, sjef for Payments & Innovation i DNB, tydelig på at banken er og kommer til å være en aktiv deltaker i P27 i de landene der P27 overtar som avregningssystem, men at det er noe annet enn å måtte være eier i operatørselskapet.

Hva er konsekvensen?

P27 har vært klare på at virksomheten skal være gevinstdrivende når den kommer i gang, men ikke gevinstmaksimerende. Og da EUs konkurransemyndigheter i fjor sommer godkjente satsingen på tvers av landegrensene, var det et viktig argument at P27s tjenester skulle ha lik pris for alle banker, uansett om de er eiere eller ikke, og om de er store eller små.

Det betyr at de økonomiske fordelene eller insentivene til å være medeier i P27 er rimelig begrenset for DNB. Banken er med i styringsgruppen som beslutter om hvilke regler og formater som P27 baserer sin løsning på, tilgangen til tjenestene vil ikke ha noen begrensninger og noe utbytte av størrelse er ikke å vente for eierne av P27.

Det kan se ut til at beslutningen om å trekke seg som eier av P27 for snart tre år siden, mest av alt var en kalkulert måte å spare seg for unødige kostnader for noe som man uansett ville kunne ta del av i fremtiden.

Les mer: (+) Den nye P27-sjefen skal sørge for at oppstarten ikke blir forskjøvet enda en gang
(+) Alle vil samarbeide om betaling, men ikke Norge: Frister motvillige nordmenn med datasenter og gevinst for Vipps
(+) DNB: «P27 er ikke den eneste løsningen»
(+) Bits: Norske banker har gjort sine vurderinger og har kommet til en annen konklusjon enn P27
(+) Eksperter: Norges sololøp innen betaling går mot slutten

Powered by Labrador CMS