Eiendomsprosjekter driver folkefinansiering mot nye rekorder

Det betyr at norsk folkefinansiering samlet er på 1,3 milliarder kroner ved utgangen av oktober. Det viser helt ferske tall for Norsk Crowdfunding Forening og Universitetet i Agder.

– Tallene er i tråd med det vi har forventet og peker mot en dobling av 2020, sier Linn Hoel Ringvoll, styreleder i foreningen.

Holder fjerde kvartal samme tempo, vil det bety at folkefinanseringsbransjen setter strek for 2021 helt oppunder to-milliardersmerket.

Lån og emisjoner dominerer helt

De investeringsbaserte folkefinansieringsmodellene, det vil si eiendoms- og bedriftslån samt emisjoner, har nesten helt tatt over det norske folkefinansieringsmarkedet. De sto i tredje kvartal for 85, 9 prosent av det totale volumet. Av det gjenværende kakestykket på 14,1 prosent sto donasjoner for 12,7 prosent.

Eiendomsmarkedet er den største pådriveren. Etter et lite stopp i veksten i andre kvartal, tok lån til ulike byggeprosjekter ny fart i løpet av sommeren og endte med totale utlån på 278,6 millioner kroner i tredje kvartal.

– Den kanskje sterkeste trenden vi ser, er at det kommer stadig flere sterke prosjekteiere som vil hente penger via crowdfunding. Selskaper som både kan få og har lån i banken, men som velger å folkefinansiere som en kapitalkilde, sier Ringvoll.

– Det vil jo etter hvert påvirke rentenivået ut mot «crowden». Det skal bli spennende å se om den er like interessert i lån med litt lavere avkastning og lavere risiko enn hva som har vært vanlig hittil. Lån som nærmer seg en mini-obligasjon, legger hun til.

Totalt har de fire selskapene som driver med eiendomslån tilrettelagt for lån for drøyt 760 millioner kroner i år. Det utgjør 50,9 prosent av totalvolumet.

Dobling fra største aktøren

Den største aktøren, Fundingpartner, står for 42 prosent av disse.

– Ved utgangen av tredje kvartal hadde vi hentet inn totalt 321,5 millioner kroner til norske SMB-er. Det er over en dobling mot fjoråret, sier Bore.

Han tror på at selskapet vil ende opp med å doble volumet sammenlignet med fjoråret, og at årsresultatet vil være nært break even.

– Vi er nå på et nivå hvor vi kunne ha gått i pluss dersom vi ville. Men vi har fått klar beskjed fra eierne om å prioritere vekst, og da gjør vi det. Gitt farten vi har hatt så langt i Q4, ligger vi an til en dobling mot fjoråret i lånevolum, som er i tråd med vekstambisjonen vår.

Bore tror veksten vil fortsette inn i 2022, og håper på at det blir gjennombruddsåret for selskapets satsing på lån til norske teknologiselskaper.

– I år har vi gjort våre første lån innenfor «venture debt». Etter hvert som den norske techbransjen er i ferd med å modnes, vil gjeld bli et alternativ da det både reduserer behovet for utvanning og i mange tilfeller er mer fleksibelt enn å gjøre en emisjon, sier Bore.

Tror fjerde kvartal blir bedre

Interessen for vanlige emisjoner neppe avta med det første. Også her sto tredje kvartal for nye rekordtall. Dealflow og Folkeinvest la til rette for emisjonen til en verdi av 178,5 millioner kroner. Det var en økning med hele 758 prosent sammenlignet med tredje kvartal 2020, som var det siste kvartalet før interessen gikk i taket.

At Lilbit, som lager utstyr for GPS-sporing av hunder og katter, slo ny folkefinansieringsrekord med en emisjon på 28 millioner kroner hos Folkeinvest, bidro selvfølgelig godt til resultatet. Men det var langt fra den eneste store emisjonen. Ytterligere seks emisjoner, i hovedsak på Dealflow, passerte ti millioner kroner.

Tross slike tall, kan de bli enda bedre, skal man tro Folkeinvests kommunikasjonssjef, Amalie Holt.

– Fjerde kvartal har historisk sett alltid vært det beste i vår bransje. Det gjør at jeg har veldig tro på at vi skal klare å triple fjoråret, sa Holt til Shifter i slutten av september.

Donasjoner og belønning går nedover.

Det kan også noteres at folkefinansierte forbrukerlån står for en vekst på 71,4 prosent sammenlignet med kvartalet før og en vekst på 323 prosent sammenlignet med samme periode året før. Men veksten kommer fra veldig lave nivåer. Totalvolumet fra Kredd og Perx endte på 7,2 millioner kroner i kvartalet.

En ting som Ringvoll finner litt oppsiktsvekkende i kvartalstallene er det faktum at både donasjoner og belønning går tilbake. Ikke bare at modellene taper markedsandeler, men at volumet blir mindre.

Donasjoner fikk inn 37,1 millioner i kvartalet, en nedgang på 42 prosent sammenlignet med kvartalet før, men belønning hadde en volum på 5,3 millioner kroner, ned 28 prosent sammenlignet med andre kvartal i år.

For donasjoner kan det delvis forklares med at mange åpnet lommeboken under pandemien og hjalp lokale bedrifter i krise, og det blir mindre når samfunnet når har åpnet igjen.

Men det forklarer ikke tilbakegangen for belønningsmodellen, som er ganske så populær i mange andre land.

- Jeg synes det er litt underlig at belønning sliter så med å få fotfeste i Norge. Om det er plattformene, bransjen eller hva det er, aner jeg ikke. Konsept er jo veldig godt egnet for små bedrifter i etableringsfasen. De kan både få funding og få testet produktet i markedet på samme gang. I teorien burde jo det være en attraktiv modell, sier Ringvoll.