En institusjonell suksessfaktor

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken?

Folkefinansieringsselskapet Kameo kunne denne uken fortelle at nærmere halvannet års arbeid med due diligence-prosesser og analyse av kredittvurderingsmodeller hadde endt i suksess.

Europas fjerde største kapitalforvalter, Insight Investments, skyter til 700 millioner kroner. De plasseres i et nyopprettet datterselskap til Kameo, og skal gjøre det mulig for Kameo å gjennomføre flere og større lån enn tidligere.

Til å begynne med vil pengene bare være tilgjengelige for svenske prosjekter og da først og fremst i bygging av mer energieffektive boliger.

Målet er at pengene etter hvert også skal kunne tas i bruk for prosjekter i Norge og Danmark. I Norge må Kameo imidlertid vente på at det nye folkefinansieringsregelverket endelig blir innført. Å ha 700 millioner kroner til rådighet fra en stor investor, hjelper ikke mye når det er satt en investeringsbegrensning på en million kroner per investor og år.

Hvorfor er dette interessant?

Folkefinansiering har jo, slik navnet tilsier, vokst frem som en mulighet for folk flest plassere sparepenger i nye alternative investeringsobjekter som unoterte aksjer eller å låne ut pengene til bedrifter, eiendomsprosjekter og privatpersoner i utbytte mot en attraktiv risikojustert avkastning, med andre ord en rente som er vesentlig høyere enn den bankene gir på sparing.

Interessen har vokst fra år til år. Totalvolumet i det norske folkefinansieringmarkedet har siden FinShift skrev den første saken på temaet økt fra 892 millioner kroner til 2,35 milliarder, og antallet folkeinvestorer er blitt stadig flere. I Kameos tilfelle teller «crowden» nå over 40.000 investorer.

Men tusenvis av folkeinvestorer løser ikke i det lange løp ikke den andre drømmen til først og fremst de lånebaserte folkefinansieringsselskapene – å bli et helt naturlig alternativ til bankene for mellomstore selskaper i behov av kapital.

Kameos Sebastian Harung forteller at mer enn halvparten av prosjektene som blir godkjent i Sverige, vil låne 50 millioner kroner eller mer. Det største lånet er på 170 millioner kroner. Selv med en oppdeling i flere trancher kan det være tøft å basere hele utlånsvirksomheten på en «crowd».

Med større institusjonelle investorer får man både pose og sekk. Plattformen kan tiltrekke seg flere større prosjekter, fordi eiendomsaktørene vet at det er større sannsynlighet å få fullfinansiert prosjektet, og for småinvestorene åpner seg en mulighet for å få bedre investeringsobjekter.

Hva er konsekvensen?

Sebastian Harung er ikke i tvil om hva det vil bety for Kameo å få den første institusjonelle investoren. En aktør som har mer enn et halvt oljefond under forvaltning på vegne av pensjonsfond og kommuner over hele verden.

– For Insight er dette et bittelite beløp, for oss er det en «gamechanger». For å kunne øke utlånsvolumet trenger vi flere fundingben å stå på, sier Harung i Shifter, og forklarer at det raskt kan bli mer:

– Vi begynner med 700 millioner, men klarer vi å levere kan vi få tilført flere milliarder via denne fasiliteten, fortsetter han.

Det skulle ikke overraske om Kameos fremste konkurrenter på det nordiske markedet Fundingpartner og svenske Tessin jobber på spreng for å finne seg lignende partnere. Fundingpartners Geir Atle Bore har jo vært tydelig på at satsingen på obligasjonslån krever en delvis ny investorbase, med family offices og andre større investorer.

Når norske eiendomsprosjekter eventuelt skulle kunne bli en del av investeringsporteføljen til Insight, er det bare Finansdepartementet som kan svare på, og der har det tilsynelatende vært lite aktivitet på området det siste året.

– Det er trist, for med tilsvarende regelverk som i Sverige og Danmark, kunne vi blitt reell bankutfordrer også i Norge, sier Harung.

Relaterte saker

→ (+) Kameo: – Med samme regelverk som i Sverige, kunne vi blitt reell bankutfordrer også i Norge
→ (+) Fundingpartner blir investeringsbank: – Vi har lyktes med lånene til S-en i SMB, nå går vi for M-en.