Ensom teknolog i DNB-toppen: «Vi kan ikke, og bør ikke gjøre alt selv»

Da DNB i forrige uke skulle kommenterte beslutningen om at Sbankens kunder ikke vil få fortsette å bruke Apple Pay, var det den nye direktøren for forretningsområdet «Products & Innovation», Per Kristian Næss-Fladset, som ble sendt ut for å bidra med det hittil eneste sitatet på temaet fra banken.

Slik vil det forbli også etter dette intervjuet. Når det gjelder alt som omhandler Apple Pay er «vi i DNB tok denne beslutningen for vår del for lenge siden, og de grunnene vi hadde står ved lag» det eneste banken og Per Kristian Næss-Fladset, eller PK som de fleste kaller ham, har å si.

På andre områder er den nye innovasjonsdirektøren betydelig mer snakkesalig.

Med Shifter prater Næss-Fladset åpent om det å være eneste teknolog i toppledelsen, kunsten å balansere innovasjonsarbeid på kort og lang sikt, at erfaringen som innleid konsulent i DNB kommer godt med når banken skal finne måter å samarbeide med fintech-selskaper på, at PSD2 er blitt vel så viktig for DNB som for fintech-selskapene - og hvordan han i disse dager bruker mye tid på å finne ut av hvilke konsekvenser AI-revolusjonen vil få for storbanken.

Teknologen i rommet

Næss-Fladset tok over som leder for Products & Innovation etter Benjamin Golding i april i år. Med det fulgte ikke bare en plass i DNBs ledergruppe, men også rollen som den eneste med teknologi-bakgrunn i toppledelsen.

– DNB omtaler seg jo gjerne som en ganske tech-drevet bank. Er det likevel slik at det er teknologen som må tale teknologiens sak i et rom med hovedsakelig økonomer?

– Ser man det fra DNBs perspektiv, tenker jeg at det er et uttrykk for at teknologi har gått fra å være en støttefunksjon til å være en strategisk innsatsfaktor og en kompetanse som det er viktig å ha i toppledelsen.

– Historisk er det jo det økonomiske og regulatoriske aspekter som har stått sterkest i banken, og det er ikke alltid at et mer teknologisk syn på verden passer helt sammen med disse. Samtidig er noe av det som skal til for å kunne utnytte teknologi som en strategisk innsatsfaktor, det å greie å se begge sider av saken. Da er det ikke noen ulempe å komme fra en dyp teknologiposisjon og bakgrunn, og derfra bygge bro til produkt, forretning, strategi og etterlevelse.

En gyllen plass i organisasjonen

I så måte er forretningsområdet Products & Innovation et gyllent sted å være for en teknolog, ifølge Næss-Fladset. Det omfatter alt fra DNB Finans, som gjennom å levere finansieringsløsninger til Tesla og Polestar er blitt en Norges største aktører på finansiering av nye elbiler, til New Tech Lab, som utforsker alt fra metaverset til blokkjede og prøver å gi DNB den nødvendige innsikten om fremtiden.

– Her møtes forretning, strategi, produkt, teknologi og etterlevelse under ett. Vi driver butikk innen et kjerneområde, samtidig som vi har et konsernperspektiv på mye av det vi driver med innen betaling, «open banking», identitet og innovasjon, sier han.

Sjonglerer med tre tidshorisonter

Alt innovasjonsarbeid skal så appliseres i tre forskjellige tidshorisonter: her og nå, som kan dreie seg om å forbedre eksisterende tjenester, på mellomlang sikt der man avgjør hvordan banken skal forholde seg til trender og markeder i endring, og til sist på lang sikt der man jobber med å identifisere ny teknologi og riktig tidspunkt for å ta den i bruk. Men overgangene er flytende.

– Noe av arbeidet vi driver med i den nærmeste horisonten handler om å både legge til rette for, og å frigjøre kapasitet til å bruke tid på det vi skal gjøre på lang sikt. Samtidig har vi dem som speider ganske langt frem i tid, ser hva som rører seg og bringer den innsikten hjem. Da gjelder det å kjenne butikken godt og kunne vekte hva vi faktisk gjør når.

AI – trussel eller mulighet

– Om vi tar et veldig aktuelt tema – AI – så dekker vel det alle tre tidshorisontene. Hva betyr AI-revolusjonen for DNB her og nå?

– Her og nå bruker vi ikke ubetydelig mye tid på å finne ut av nettopp det, humrer Næss-Fladset, før han fortsetter:

– Det viktigste som skjedde med generativ AI og Chat GPT, var at det ble veldig synlig for alle hva potensialet er. Maskinlæringsteknologi i seg selv ikke noe nytt for DNB.

– Om man flytter tidshorisonten litt lenger frem i tid. Er AI en trussel eller en mulighet for DNB?

– Det litt kjedelige svaret er at det nok er begge deler.

– Så AI vil bare intensifiere kampen mellom bank og profesjonelle svindlere?

– Den katt- og musleken vil jo fortsette, og det blir ikke enklere, det er klart.

– Om vi ser på mulighetene i stedet. Hva kan bruk av generativ AI bety i mer positiv forstand?

– Når vi er blitt så datadrevne som vi er i dag, er det opplagt at vi kan bruke AI-teknologi til å se sammenhenger og mønster, og jobbe med vår egen produktivitet på en helt annen måte enn det vi har kunnet tidligere.

Må ha gode data

– Det vil også forsterke behovet av en jobb vi hadde måtte gjøre uansett: Å sikre kvalitet og tilgjengelighet på data. Har vi det, kan generativ AI virkelig brukes til mye spennende.

– Så prinsippet «dritt inn, dritt ut» har ikke endret seg med Chat GPT?

– Nei, definitivt ikke. Tvert imot faktisk. Hvis du ikke er sikker på de dataene som den er trent på, og hva den er trent til, kan du heller ikke være helt sikker på hva som kommer ut i andre enden og hvilken kvalitet det har, det til tross for at dataene kan se tilforlatelige ut.

– Er det noen områder dere mener det allerede er trygt å bruke det på?

– Nei, ikke uten videre. Det er den prosessen vi er midt oppi, å sette avgrensninger for hva vi bør benytte dette til, ikke bare hva vi kan og som er teknisk mulig.

– Er det fortsatt en diskusjon for din avdeling, eller pågår det i hele organisasjonen?

– Det er jo opplagt for mange at det er noe ved dette som kommer til å påvirke oss stort på lang sikt, så det er mange som kikker på dette nå.

PSD2 er blitt forretningskritisk

Da EUs betalingstjenestedirektiv PSD2 ble innført i Norge for snart fire år siden, var Næss-Fladset sjef for open banking i DNB og satt tett på prosessen da store deler av den norske fintech-bransjen gikk til generalangrep på norske banker og anklaget dem for trenere innføringen.

– Når man prater med representanter for fintech-selskapene, mener de fortsatt at bankene ikke er helt kompatible med PSD2-regelverket. Hvordan ser det ut fra DNBs ståsted?

– Jeg vil si at vi i dag har veldig konstruktive samtaler med fintech-ene om alle disse tingene. For DNBs del har PSD2-kanalen inn i banken på mange måter blitt en forretningskritisk tjeneste for banken. Ved siden av kort, er det blitt en av våre største kanaler for betalingsinitieringer. Det handler om et stort skifte der vi må komme i en posisjon hvor vi kan gi tredjepartiet tilgang til, eller på en måte inngå samarbeid med hvem som helst, når som helst, på hva som helst. Når vi mener det er riktig, eller det regulatoriske krever det av oss,

– Så PSD2 er blitt vel så viktig for DNB som det er for noen fintechs?

– Ja, det vil jeg si. Så er det fortsatt diskusjoner om hva som er nok, hva som er i henhold til eller ikke i henhold til regelverket

Vil være mer åpne for PSD3

– EU har kommet ganske så langt i planene på et kommende PSD3-regelverk, eller hva det vil bli kalt. Hva tenker om DNB det? Er det bra? Er det nødvendig?

– Det er litt avhengig av perspektivet. Hvis du ser på svindel og hvitvasking, for eksempel, vil det være bra for bransjen å kunne samarbeide i enda større grad enn det vi gjør i dag om data og innsikt i markedet, transaksjoner og den type ting.

– Hva med deling av data om for eksempel boliglån, sparing, pensjon og forsikring som foreslås inkludert i kommende regelverk?

– Der kan det bli spennende diskusjoner, sier Næss-Fladset.

Selv om nettopp det svaret antyder at DNB kanskje ikke vil ta imot et fremtidig regelverk med helt åpne armer, mener Næss-Fladset at erfaringene fra PSD2-arbeidet har endret bankens måte å tenke på.

– Å ha de egenskapene som vi nå har fått gjennom å etablere PSD2-regelverket og muligheten til å kunne dele data og utvide deltilganger, det vil være bra.

– Så i en kommende PSD3-prosess vil vi kunne få se et litt mer proaktivt DNB enn hva som var tilfelle med PSD2?

– Det vil være enklere for oss å tilpasse oss til kommende reguleringer og tilsvarende typer enn det var med PSD2.

Kan ikke lenger gjøre alt selv

Næss-Fladset er også klar på at DNB fremover vil tenke i litt andre baner når det gjelder å ta imot hjelp fra tredjepartsaktører for spesifikke oppgaver.

Ikke engang en bank med DNBs ressurser klarer å holde tritt med stadig nye reguleringskrav raskt nok. Det merkes kanskje særlig i antihvitvaskingsarbeidet (AML) og å holde seg oppdatert på hvem kunden er (KYC). I løpet av noen få år har antallet ansatte som jobber med etterlevelse vokst til 600 personer.

– Vi har løftet perspektivene ganske godt opp fra etterlevelse til PSD2 og open banking, og sett hva som er den egentlige drivende verdien her. Det er nettopp at vi kan ikke, og bør ikke gjøre alt selv.

Her henter han inspirasjon fra egne erfaringer som ekstern konsulent som jobbet inn mot DNB.

– Trikset for å kunne bidra med produktivitet var å kunne gjøre ting for DNB uten å nødvendigvis måtte komme på innsiden av organisasjonen og sitte her med de samme tilgangene. I mitt hode ble det ganske klart at dersom DNB mer systematisk og strukturelt ligger til rette for den type samarbeid, kan du utnytte farten og kraften i det, samtidig som du spiller på alle de styrkene vi har som organisasjon.

– Jo bedre vi legger til rette for dette, jo enklere blir det å ta imot hjelp. Men det er en ganske stor reise å komme til det punktet.