Er folkefinansiering i ferd med å bli en norsk sport?

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under

Hva er saken? 

Søndag meldte den svenske folkefinansieringsplattformen Pepins at reisen er over. Sommerens forsøk på å selge plattformen til proptech-selskapet Navian Tech hadde havarert.

«I dag melder Navian Tech AB at selskapet, sammen med styret i Pepins AB, avbryter transaksjonen. Partene var blitt enige om at de viktigste forutsetningene for å gjennomføre transaksjonen ikke har blitt innfridd», kom det frem i pressemelding som ble sendt ut.

Pepins var en av de to svenske aktørene som har drevet med aksjebasert folkefinansiering. I 2021 fusjonerte man med den andre aktøren – Fundedbyme – uten at det førte til noe særlig løft for virksomheten.

I 2022 omsatte selskapet for 8,5 millioner svenske kroner, en tredjedel av omsetningen året før. Dermed endte året med et underskudd på 20 millioner svenske kroner.

Søndagens beskjed innebærer at svenske startups ikke lenger kan hente kapital fra privatpersoner på en organisert måte.

En siste krampetrekning fra selskapet trillet imidlertid inn i FinShifts innboks på tirsdagen. Et tilbud om å tegne aksjer i Bärta – en svensk produsent av veganske produkter.

Bärta trenger 2,6 millioner kroner. Pengene skal gå til å sikre driften frem til fjerde kvartal neste år og for å gjennomføre sin vekststrategi, som innebærer å konsolidere det svenske Tempeh-markedet først, og deretter gå internasjonalt.

For våre kolleger i Breakit er aksjebasert folkefinansiering på svensk et fallert konsept. «Både Pepins og Fundedbyme fikk mest dårlige case i fanget. De ødela varemerkene til selskapene og så var løpet kjørt», skrev Breakits Olle Aronsson i en kommentar til at Pepins kastet inn håndkleet.

Kanskje ikke så rart om Tempeh-raturen i markedet ikke var bedre enn Bärta.

Hvorfor er dette interessant? 

Forskjellen fra Norge kunne ikke vært større. Dealflow og Folkeinvest har klart å bygge et marked for å investere i unoterte aksjer, som er blitt stadig større år fra år.

Stigende renter, inflasjon og krig i Ukraina førte til en dipp i fjor. Likevel fikk Folkeinvest gjennomført 57 emisjoner (41 vellykkede og 16 som ikke nådde målet). Samlet emisjonsbeløp var på 281,8 millioner kroner. Dealflow på sin side fikk inn et samlet emisjonsbeløp på 148,6 millioner kroner.

Stadig flere nordmenn har også blitt en del av «crowden» til selskapene. Folkeinvest nærmer seg 60.000 registrerte medlemmer, mens Dealflow har litt under halvparten.

Pepins fikk lagt til rette for åtte emisjoner i 2022 før handelen med aksjer ble stoppet på grunn av manglende interesse, kommer det frem av årsrapporten. Dette til tross for at Pepin i årsrapporten hevder å ha 200.000 investorer i sitt nettverk. Mot slutten av året fikk selskapet tillatelse fra myndighetene til å begynne med «handel for egen regning», det vil si at investorer kunne kjøpe og selge aksjer i selskapene på Pepins Plattform med Pepins som motpart.

I 2023 ble forskjellene enda tydeligere. Dealflow og Folkeinvest har kommet tilbake med de to største kampanjene noensinne. Torghatten Aqua hentet 80 millioner i januar og Firi hentet 45,8 millioner i mai.

Pepins, derimot, gikk altså i graven.

Faktum er at utviklingen har vært omtrent den samme innen lånebasert folkefinansiering. Svenske Tessin var lenge betydelige større målt i utlånsvolum enn både Kameo og Fundingpartner. Men er nå blitt passert av begge.

Hva er konsekvensen? 

Det er uten tvil en fascinerende utvikling norsk folkefinansiering har gått gjennom. I mange år lå bransjen på etterskudd sammenlignet med andre land. I 2018 var det nære på at det stoppet opp, da Finanstilsynet først stanset Folkeinvests virksomhet, men til slutt godkjente den.

Deretter har det stort sett gått oppover. I dag er det i Norge mye av den skandinaviske folkefinansieringsvirksomheten foregår.

Det ser faktisk ut til at bransjen har blitt så etablert at ikke en gang negative overskrifter klarer å rokke ved aktiviteten. E24s artikler om Monios bristende kontroll av noen aktører rammet selskapet hardt, men konkurrentene har fortsatt å tiltrekke seg både långivere og låntakere.

Hvorvidt den kraftige økningen i konkurser blant selskapene som har folkefinansiert virksomheten sin vil gjøre det vanskeligere for kommende emisjoner, gjenstår å se. At 19 av i alt 31 konkurser har kommet siste år, er et faresignal.

Så spørs det hva som skjer i Sverige. Folkeinvest har helt siden Polaris Media kjøpte inn seg inn i selskapet i mars 2021 hintet om etablering i Sverige, men det har så langt blitt med hint. Og det ser ikke ut til at de norske aktørene har noe akutt behov av å se østover.

Da FinShift stilte spørsmålet på ny i forbindelse med Pepins-saken, ble svarene følgende:

«Dette er interessante nyheter. I hvilken grad dette åpner døren for å fremskynde vår satsning i Sverige, eller at det betyr at det er vanskeligere å drive et verdipapirforetak for relativt sett små beløp i det svenske markedet, er prematurt å konkludere på nåværende tidspunkt. Dette vil vi naturligvis utforske den kommende tiden», meldte Folkeinvest.

«Vi har over de siste årene vurdert Sverige ved flere anledninger og fulgt markedet der tett. Vår foreløpige vurdering er at vi må ha fullt fokus på hjemmemarkedet vårt», var konklusjonen til Dealflow.

Relaterte saker:

→ Sveriges svar på Dealflow og Folkeinvest gir opp
→ Pepins selges til Navian som skal utvide virksomheten (Breaktit)
→ (+) 19 folkefinansierte selskaper har gått konkurs på 12 måneder