FinSHIFT 01.06.2022

Er konsolideringens tid kommet?

Publisert

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken?

I en verden der markedsuro og nervøse investorer, spådommer om en global resesjon, giftig blanding av økende renter og inflasjon ser ut til å kunne ramme fintech-verdenen hardt, har nettavisen Sifted tatt temperaturen på markedet og funnet ut at det er noen sektorer der faren for konsolidering har økt betraktelig de siste månedene.

► Neobanker. Litt over 50 neobanker i Europa har i stor grad praktisert lignende strategier: Hente kapital i store emisjoner, rask vekst i antall ansatte og ekspansjon i nye markeder, Dermed har de i praksis jaktet på de samme kundene, noe som blir tøffere i strammere tider.

Storbritannia dominerer med navn som Revolut, Monzo, Starling, Zopa med flere. Tyske N26, franske Lydia, nederlandske Bunq og danske Lunar er andre eksempler. Selv om Lunars satsing på Norden har fått foregå relativt uforstyrret fra utenlandsk konkurranse.

Ifølge Sifted er det bare Starling og Zopa som er lønnsomme og derfor er dette et marked der konsolideringen kan bli heftig, og der de mindre bankene som ikke har klart å hente de store pengene, vil bli taperne.

– Alle bortsett fra de fire, fem største er bare på «a customer acquisition road to destruction», sier Devin Kohli, medgründer av venture-firmaet Outward VC i Sifted-artikkelen.

► Open banking. De aller største selskapene som Truelayer, Yapily og Tink, som nå har Visa i ryggen, vil klare seg bra, mener Sifted.

De er bare tre av mer en 30 selskaper i sektoren, og det finnes en rekke mindre API-aggregatorer som mangler kapital, som risikerer å bli måltavler for de større selskapene.

► BNPL er den sektoren som kanskje rammes hardest av de makroøkonomiske faktorene. Stigende renter kutter i marginene. Lysten til å shoppe minsker når inflasjonen skyter fart.

Giganten fremfor alle andre, Klarna, viste i forrige uke at ikke en gang de var beskyttet mot tøffere tider. Sifted mener det gjelder også for de andre litt over 20 selskapene som driver med «kjøp nå, betal senere».

Et problem for selskapene er ekspansjonen inn i nye markeder. Som eksempelet Klarna har vist, er det i de nyeste markedene at kreditt-tapene er størst. I et fallende marked kan det bli vanskelig å fortsette med veksten.

Her kan det bli aktuelt at banker kan kjøpe opp mindre aktører, eller at noen av de store aktørene helt enkelt trekker seg fra markeder. Sifted bruker australske Openpay, som forlot Europa i mars, som eksempel.

FinShift mente i forrige uke at det samme kan bli nødvendig for Klarna.

Hvorfor er dette interessant?

Etter at det har blitt pumpet inn vanvittige mengder med penger i fintech-bransjen de siste årene, så stoppet det opp i første kvartal i år. Fundingen til fintech-selskaper falt med 18 prosent sammenlignet kvartalet før. Det var den største nedgangen siden 2018, ifølge CB Insights.

Totalt krise var det likevel ikke. 28,8 milliarder dollar investert i fintech-selskaper globalt, gjorde det til det fjerde sterkest kvartalet noen sinne.

At investorene holder bitte litt hardere i pengene, vil dog føre til noe som er en felle for alle sektorer. Det vil sette verdsettelsen av selskapene under press.

Børsnoterte fintech-selskaper har falt med 49 prosent i år, ifølge Sifted. Slike endringer pleier å gi effekt på unoterte selskaper seks-ni måneder senere.

Blant investeringsselskapene råder det enighet om at lavere verdivurderinger i det lange løp vil være bare bra, fordi det vil føre til færre, men betydelig mer robuste selskaper.

Hva er konsekvensen?

Sifted har sett på det store europeiske makrobildet. Er da det norske markedet et speilbilde, bare i mindre skala? Og vil det bety en heftig konsolidering her også?

Sannsynligvis ikke. Selv om den nylige rapporten om det norske fintech-markedet fra Finansforbundet og Ontogeny Group konkluderte med at bransjen var på rett spor og stadig flere selskaper var rigget for vekst, så har Norge foreløpig ikke nok store fintech-spillere til at det ligger an til en stor norsk oppkjøpsfest.

Signicat er vel det mest aktive av de norske fintech-selskapene på oppkjøpsfronten, men det har ikke vært mye norsk i handlekurven.

Det har heller ikke vært noen ekstrem interesse fra utlandet for norske fintech-selskaper, i hvert fall ikke sammenlignet med andre norske tech-selskaper.

Relaterte saker

→ (+) Har vi til sist nådd den store fintech-konsolideringen? (Sifted)
→ (+) Mener norsk fintech har nådd en «kritisk masse»:– Et taktskifte

Powered by Labrador CMS