Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
Mandag inviterte DNB til frokostmøte for å fortelle om bankens arbeid med å stoppe økonomisk kriminalitet, svindel og hvitvasking.
Selv om svindeltallene DNB presenterte på mange måter var svimlende, tenkte FinShift se nærmere på den delen av frokostmøtet som handlet om antihvitvaskingsarbeidet og den etterfølgende paneldebatten som handlet om hvordan alle aktører kan bidra til å gjøre det arbeidet mer effektivt.
For input, altså det DNB finner frem til og ressursene banken bruker på det. står ikke helt i stil med output, hvilke caser Økokrim er opptatt av og hvor mye penger man til sist klarer å drive inn.
Men først litt statistikk:
► I dag jobber cirka 600 personer mer eller mindre full tid med antihvitvasking i DNB.
► I fjor foretok de nærmere undersøkelser av 4793 forhold, der det fantes indikasjoner på hvitvasking. Dette av cirka ni millioner daglige transaksjoner, hvorav 50.000 er grensekryssende.
► Av disse ble til slutt 1870 forhold innrapportert til Enhet for finansiell etterretning, EFE, hos Økokrim. Det var flere enn noen gang tidligere. Det er så langt DNBs (og alle andre bankers) rapporteringsplikt.
► Av disse ble om lag fem prosent tatt inn til analyse av politiet, ifølge tilbakemeldingen DNB får via Altinn. At de er tatt inn til analyse innebærer at forholdet kan ha blitt til en egen sak, eller at informasjonen har blitt en del av en annen politiet jobber med.
► Tilbakemeldingene DNB har fått viser at sakene som er prioritert av politiet, har lite samsvar med hvilke typer saker banken rapporter inn. For eksempel er skattesvik det DNB rapporter mest av. 37 prosent av forholdene som ble innrapportert i 2022 handlet om det. Men de utgjorde bare tre prosent av tilfellene som ble analysert. I den andre enden av skalaen har vi terrorfinansiering som sto for én prosent av det DNB rapporterte, men 47 prosent av dem som ble analysert av EFE.
DNB skriver selv i hvitvaskingsrapporten at om det offentlige ønsker at rapportering skal prioriteres inn mot de kriminalitetsområder som prioriteres i straffesaksapparatet finnes det potensial for det.
Et relativt ferskt eksempel på at samarbeid kan fungere er jakten på dem som har betalt for live-overgrep mot barn. Der delte politiet informasjon som gjort det mulig for bankene å følge pengestrømmene, og konkret ha bidratt til at politiet fikk den informasjon som trengtes for å stoppe overgripere og bakmenn.
Og Hege Hagen, leder for DNBs antihvitvaskingsarbeid var tydelig med at bedre offentlig-privat samarbeid må til få å gjøre arbeidet mer effektivt.
– Vi er bare en brikke, vi får ikke dette til om vi ikke jobber sammen. Det gjør de kriminelle, det er vi også nødt til, sa Hagen under frokostmøtet.
Økokrim-sjef Pål Lønseth var relativt ydmyk rundt de utfordringer man har for å møte en stadig mer og bedre organisert kriminalitet. Og at mye må bli bedre skal man ha suksess.
– Privat og offentlig sektor er formidable motkrefter, men det er også krefter som fra tid til annen har litt problem med å skalere seg, samarbeide, dele informasjon, forstå hverandres kultur, og som opererer innenfor en landegrense. Innen politiet til dels innenfor distriktsgrenser, sa Lønseth, som å oppsummere situasjonen,
Et stort problem for Lønseth er at selv om bankene snakker med hverandre og er blitt stadig bedre på å tilbakeføre penger fra svindeltilfeller på egen hånd, er begrensningene i hvordan alle rapporteringspliktige aktører kan dele informasjon med hverandre ett stort hinder for å få til et effektivere arbeid..
Han håper at den kommende opprettelsen av en egen bedragerienhet skal bidra til at gjøre det mulig å samle all rapportering på et sted og kombinere det med annen informasjon fra eksempelvis media og telekom i en eneste stor «datasjø», som man bruker for analyser. De tror Lønseth vil kunne føre til at alle kan være med å bidra til en bedre forebyggende virksomhet.
Professor Jon Petter Rui, en av Norges fremste eksperter på hvitvasking, tok opp det faktum at svært mye arbeid med bedragerikriminalitet er blitt tatt over av bankene.
I fjor stoppet DNB svindelforsøk for 1066 millioner kroner av totalt 1242 millioner. Av 176 millioner kronene som ikke klart å stoppe, har banken klart å hente tilbake 54 millioner enten selv eller sammen med andre banker.
– Det er ganske interessant å se hvor mye som har gått over fra det man tenkte at politiet skal gjøre. Særlig når bankene ikke har ikke noen regulatoriske krav på seg om å bidra til oppklaring av bedragerikriminalitet, sa Rui.
Samtidig peker han på at det finnes et personvernsaspekt, som ikke er helt triviell. Hvitvaskingsloven er det regelverk som sannsynligvis gir størst adgang til å behandle personopplysninger, ifølge Rui. Og at det i praksis er private aktører som er satt til å overvåke privatpersoner, er noe som er viktig å huske på, selv om formålet er helt legitimt.
Regjeringen har ting på gang. Mot slutten av året kommer det en Stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, ifølge Anders Worren, avdelingsdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet.
– Grunnen er jo at vi ikke er der vi skal være i kampen mot økonomisk kriminalitet. Det er ikke en sammenheng mellom ambisjonene og de resultatene vi har på dette området, sa Worren.
Han peker blant annet på at oppklaringstallene er blitt stadig dårligere de lave summene som blitt dratt inn hvert år,
– Det et potensial for vesentlig høyere inndragningstall. Ikke fordi staten skal finansiere sin virksomhet med å inndra penger, men rett og slett for å ramme motivene for kriminalitet, sa Worren pekte på at det er særlig viktig for ved økonomisk kriminalitet.
Det er imidlertid ikke bare i Norge det pågår lovarbeid, Det samme skjer i EU der kommer en ny hvitvaskingsforordning i løpet av de nærmeste årene. I tillegg skal det opprettes en egen antihvitvaskingsmyndighet, kalt AMLA, som vil få mellom 500-700 ansatte fra starten. Det er også noe som etter hvert vil få innvirkning på Norge, ikke minst for den grenseoverskridende jakten på skurkene.
Relaterte saker
→ Mer digital svindel - Økokrim oppretter bedragerienhet
→ Milliardsluket som krever stadig mer ressurser (FinShift)
→ DNB stoppet bedragerier for én milliard kroner i fjor (FinansWatch)
→ (+) DNB om bedragerier: – Vi ser en økning i hybridbedragerier (FinansWatch)
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
