Europeiske fintech-selskaper hentet 80 milliarder kroner i 2020

Tall som nettavisen Sifted har sammenstilt viser at europeiske fintechselskaper fra januar til begynnelsen av desember hentet 9,4 milliarder dollar, drøyt 80 milliarder kroner.

Ifølge avisen begynte fundingåret 2020 sterkt, men fikk en dipp da pandemien slo til med full kraft i mars. I andre og tredje kvartal tok venturemarkedet seg opp og avsluttet også sterkt, men flere store avtaler på tampen av året.

Det er verdt å notere seg at det er mye svensk i topp på listen. I helt uventet toppes den av Klarna, som vi sine to runder i januar og september står i en klasse for seg. Faktum er at hver for seg kvalifiserer begge rundene til topp-tre-plasseringer på denne listen.

Dette var de ti selskapene som hentet mest penger i fjor, ifølge Sifted.

1. Klarna (S) 850 mill. dollar (sept/jan)

Det svenske fintech-eventyret fortsetter sin erobring av verden. Selv om selskapets kjøp nå-betal senare-løsning har sine kritikere, er det ikke mange av dem på investorsiden. Tvert imot var 2020 året da Klara ble investorenes fintech-favoritt.

September-runden på 650 millioner dollar, cirka 5,9 milliarder kroner var årets største, og forsterket posisjonen som Europa høyest verdsatte fintech-selskap. Emisjonen ga selskaper en verdivurdering på 10,65 milliarder dollar, og gjorde Klarna til det første nordiske selskapet som kunne kalla seg en «decacorn» – det vil si ti ganger unicorn-status.

De største investorene i den runden var teknologifondet Silver Lake, Singapores pensjonsfond GIC og fonder kontrollert av BlackRock og HMI Capital.

I tillegg hentet Klarna inn 200 millioner dollar helt på starten av året. Da var Commonwealth Bank of Australia største investor.

2. Revolut (GB) 580 mill. dollar (feb/juli)

Neobanken Revolut har lenge vært en internasjonal fintech-favoritt. En serie D-runde i to deler ga selskapet en verdsettelse på 5,5 milliarder dollar i juli, eller omtrent halvparten av Klarna.

Mesteparten av pengene kom i februar da det amerikanske VC-selskapet TCV, som også har investeringer i Netflix, Spotify og Facebook, ledet Serie D-runden på 500 millioner dollar. I juli meldte selskapet så om en utvidelse av runden med 80 millioner dollar for også å å med private equity-selskapet TSG Consumer Partners.

I august rapporterte selskapet om tap i 2019 på 107,4 millioner pund, cirka 1,25 milliarder kroner, opp fra et tap på 32,8 millioner pund i 2018, men i samme periode hadde omsetningen økt med 180 prosent. I november meldte sjefen Nikolay Storonsky at selskapet hadde nådd break even.

3. Tink (S) 175 mill. dollar (jan/des)

Også på tredje plass er det svensk. Tink er et av selskapene som legger til rette for at banker og tredjepartsaktører skal få noen glede av PSD2-direktivet. Og det er flere som har tro på selskapets open banking-plattform. Selskapet startet året med å hente 90 millioner dollar, 888 millioner kroner, fra investorer som Dawn Capital, HMI Capital and Insight Partners, og avsluttet året med en utvidelse av runden på 85 millioner dollar, 728 millioner kroner fra de samme investorene.

En god del av pengene har gått til oppkjøp. I mars ble spanske kontoaggregeringsselskapet Eurobits kjøpt for 155 millioner kroner, og i september, sluket Tink også britiske Openwrks for en ukjent sum.

4. Auxmoney (D) 150 mill. euro (sept)

Folkefinansiering av lån til privatpersoner har så langt ikke vært noen suksess i Norge. I Europa er interessen på et helt annet nivå. Den tyske peer-to-peer-låneplattformen Auxmoney sikret seg i september 150 millioner euro, drøyt 1,5 milliarder kroner i en runde ledet av Centrebridge Partners, som etter runden ble majoritetseier i selskapet.

5. Checkout.com (GB) 150 mill. dollar (juni)

Det britiske betalingsselskapet Checkout.com hjelper ehandelsselskaper med prosessere betalinger og koble dem sammen med kortleverandører som Visa og Mastercard. Selskapet fikk et skikkelig løft under pandemien med en økning i transasksjonvolumet på 250 prosent på årsbasis.

I juni gjennomførte selskapet en serie B-runde på 150 millioner, dollar, og tredoblet vurderingen til 5,5 milliarder dollar.

6. Starling (GB) 100 mill. pund (feb/mai)

Den andre britiske neobanken på listen. Banken hentet 60 millioner pund i februar og utvidet pengeanskaffelsen med ytterligere 40 millioner pund i mai. Viktigste investorer var Merian Global Investors and Harry McPike’s JTC.

I oktober ble Starling også første europeiske digitalbank å nå breakeven. Banken omsatte da for ni millioner pund på en måned og fikk et driftsresultat på 800.000

7. Qonto (FR) 104 mill. euro (jan)

Qonto er en fransk neobank or småbedrifter og frilansere. Selskapet har over 65.000 selskaper på kundelisten. Pengene i januarrunden på 104 millioner euro kom fra Tencent, DST Global, Peter Thiels Valar Ventures og VC Alven, I tillegg sto TransferWises medgründer Taavet Hinrikus and Ingo Uytdehaage, finansdirektør i nederlandske Adyen for engleinvesteringer.

8. Satispay (I) 93 mill. euro (nov)

Satispay er Italias største leverandør av mobilbetalinger, med over 130.000 butikker på kundelisten, bland annet fra kjeder som KFC. Burger King og Carrefour.

Blant investorene i november fantes Twitter-gråunder Jack Dorseys betalingsselskap Square og Tencent.

Founded in 2013, Satispay is Italy’s largest mobile payment provider, serving over 130,000 stores, including chains like KFC, Carrefour, Burger King and Auchun.

9. Mollie (NL) $106m (sept)

Det nederlandske betalingselskapet Mollie er enda et selskapet som har sett veksten ta av under pandemien. I september hentet selskapet 106 millioner dollar i en runde ledet av TCV. Den sikret selskapet unicorn-status.

10. N26 (D) 100 mill. dollar (mai)

Den tyske digitalbanken N26 hente 100 millioner dollar i mai. Det var en utvidelse av en serie D-runde fra 2019, som totalt har gitt 570 millioner dollar. N26 er Tysklands høyest verdsatte fintech med 3,6 milliarder dollar og skal ha mer enn fem millioner kunder.