EUs digitale id-lommebok får konsekvenser

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken?

EU er på den digitale offensiven på mange områder og antallet initiativer, rammeverk, direktiver og forordninger som er på gang, og kan få betydning for norske forhold, er langt flere enn hva FinShift klarer å holde styr på.

Denne gang skal vi oppholde oss ved det som på EU-akronymsk er kalt eIDAS 2.0 (electronic IDentification, Authentication and trust Services). Versjon 1.0 har vært loven i Norge siden 2018 og går i korthet ut på å legge til rette for økt elek­tronisk samhandling mellom næringsdrivende, borgere og offentlige myndigheter på tvers av landegrensene i EU og EØS.

Fortsatt har nesten fire av ti EU-borgere ikke hatt tilgang til en elektronisk ID, og nå vil EU stramme skruen og innføre en felles europeisk id-lommebok.

Kortversjonen av det EU ønsker å presse frem, er at myndighetene i respektive land må sørge for at en elektronisk ID-løsning på høyt nivå er tilgjengelig og gratis for alle.

Løsningen skal være teknisk lik overalt, koste like mye overalt, og også ha en harmonisert løsning og forretningsmodell i alle land, den skal kunne inneholde attesterte bevis, som for eksempel førerkort, studiebevis eller finansieringbevis, og alle store big tech-plattformer må akseptere den, Så langt bare i EU.

I Norge har Digitaliseringsdirektoratet fått i oppdrag å oppdatere den gjeldende digitale strategien fra 2008. Det har endt med fem mål og 20 tiltak som i stor grad sammenfaller med EUs ønsker.

Hvorfor er dette interessant?

Norge sammen med Sverige og Danmark er de tre landene som ligger lengst frem på området. På mange måter kan man si at de tre skandinaviske landenes BankID-løsninger står for mye av det som EU ønsker å få til, men ikke alt.

BankID her i Norge er med 4,3 millioner brukere ikke langt fra å være en nasjonal id. Men per i dag er tilgangen på BankID fullstendig knyttet til at brukeren har et kundeforhold til en bank, og det er det ikke alle som kan få. Dermed vil ikke BankID kunne oppfylle EUs krav om tilgjengelighet for alle, med mindre det blir gjort tilpasninger. Det gjelder også for de to andre løsningene i Norge, Buypass og Commfides.

Et alternativ er at norske myndigheter videreutvikler den eksisterende MinID-løsningen. Problemet er at den er på et lavere sikkerhetsnivå (Betydelig). Forskjellen mellom høyt og betydelig er at man på høyeste sikkerhetsnivået i tillegg til tofaktorautentisering må møte opp personlig for å identifisere seg.

Det betyr at en statlig eID-løsning vil bety at cirka fem millioner mennesker må møte opp og identifisere seg for at man skal få gjennomført onboarding-prosessen til en ny nasjonal ID-løsning. Alle som har sett køene utenfor DNB-kontorer en stor del av året, skjønner at det ikke blir en enkel oppgave.

Samtidig finnes det en rekke tredjepartsaktører som ser at bankenes grep om ID-markedet gjennom BankID blir svakere og gjerne ser at staten tar et tydelig eierskap til en fremtidig id-lommebok.

Hva er konsekvensen?

Det vil vi se i løpet av det kommende året. Ifølge Tor Alvik som leder Digitaliseringsdirektoratets fremtidige digitale strategi er fremtiden i EU så god at en beslutning fra EU-hold kan komme allerede til sommeren, selv om ikke alle detaljer rundt blant annet tekniske krav er ferdige.

Om løsningen er offentlig eller privat vil ikke den kommende EU-forordningen ha noen formening om, ifølge Alvik. I sin presentasjon på Betalingsformidlingskonferansen poengterte han også at det er naturlig at jobben med en ny ID-løsning blir gjort i samarbeid med markedet

Man må bare løse utfordringen med å sikre at den digitale inkluderingen som EU ønsker, er for alle som vil være med. Selv om det nok ligger noen vanskelige avveininger før man har sikret alle tilgang til en digital ID, er det ikke en altfor vill gjetning at den kommende norske versjonen av EUs ønsker vil være mistenkelig lik den som finnes i dag.

Parallelt med id-lommebok jobber EU også med å utvikle betalingsmarkedet i EU og sikre fri flyt av penger omtrent på samme må som EU fikk fri flyt av arbeidskraft. I et slikt marked der grensekryssende betalinger og betalinger i realtid vil være viktige puslebrikker, vil også den digitale lommeboken kunne få mer av betalingsoppgaver.

Digitaliseringsdirektoratet, BankID, DNB, Signicat, Nets og Elkjøp er alle med i et konsortium med deltakere fra seks land som har søkt om penger fra EU for å teste ut hvor betaling kan fungere med en slik lommebok. Nobid, som konsortiet heter, venter på nå svar fra EU.

Relaterte saker

→ Innegg Tor Alvik, Digitaliseringsdirektoratet (Betalingsformidlingskonferansen)
→ Innlegg Frode Lervik, PA Consulting (Betalingsformidlingskonferansen)