Vidar Stjern Nordtømme, sandkassekoordinator i Finanstilsynet gjør seg klar for å ta imot nye søknader til den regulatoriske sandkassen.

Finanstilsynet åpner for sesong tre av «Den regulatoriske sandkassen»

Finanstilsynet gjør seg klar til sesong tre av «Den regulatoriske sandkassen». Koordinator Vidar Stjern Nordtømme forteller om erfaringene hittil og hva som kreves for å bli med til neste år.

Publisert Sist oppdatert

I dag åpner Finanstilsynet portene til en ny runde i den regulatoriske sandkassen, en «lekegrind for fifintech-startups» som vil teste sine løsninger på ekte kunder i kontrollerte former, med et litt mer avslappet regelverk. Det første året mottok tilsynet 12 søknader, i fjor kom det inn fem. Sandkassekoordinator Vidar Nordtømme håper på å bryte den trenden, men venter ikke noe voldsomt oppsving.

– Vi har fått signaler om at det er selskaper som vill søke, og det er bra, sier Nordtømme til Shifter.

– Nedgangen i fjor var ventet. Vi fryktet at det kunne bli færre. I Danmark fikk de enda færre søknader i andre runde, legger han til.

Blokkjede fanget interessen

Slik endte det ikke i Norge. Stephan Nilsson og Torje Sunde i startupen Abendum vekket tilsynets interesse med sin ide om å lagre revisjonsbevis på blokkjede, og traff midt i blink om man ser til de tre punkter som er satt opp for å forklare formålet med sandkassen:

  • bidra til at innovative virksomheter får økt kunnskap om regelverket
  • bidra til å øke Finanstilsynets forståelse av nye teknologiske løsninger i finansmarkedet
  • bidra til økt teknologisk innovasjon og flere nye aktører

– Prosjektet inneholdt noe som vi ikke hadde hørt om før. Etter hva vi kjenner til, finnes det ikke noe tilsvarende produkt noe annet sted i verden, sier Nordtømme.

Et slikt utgangspunkt har gitt mulighet for Abendum og Finanstilsynet i felleskap å grave seg ned helt til kjernen av hva lovverket sier om revisjonsstandarder. Dermed kan Abendums søknad få betydning for lover og regelverk utover at selskapet selv får en avklaring på egne spørsmål og ideer.

– I Abendums tilfelle skal vi snart ha en avsluttende workshop om IKT-sikkerhet i blokkjede, Det er typisk noe som vil kunne har relevans også for andre prosjekter, sier Nordtømme.

Dette må søkerne tenke på

– Hva er det viktigste selskaper som vil være med i neste runde må tenke på?

– Det aller viktigste er at de har et innovativt og relevant prosjekt som er klart for deltakelse i sandkassen. De må sette seg skikkelig inn i de fem kriteriene vi har som krav for deltakelse (se faktaboks). De må i utgangspunktet oppfylle alle fem for å være aktuelle, sier Nordtømme.

Fem kriterier:

For å delta i sandkassen, må tjenesten og foretaket oppfylle noen kriterier:

  1. Tilknytning. Er tjenesten knyttet til regulerte finansielle tjenester under Finanstilsynet ansvarsområde?
  2. Nytte. Vil tjenesten gi fordeler for forbrukere eller det finansielle systemet som helhet?
  3. Innovasjon. Representerer tjenesten en teknologisk innovasjon eller noe genuint nytt?
  4. Behov. Er deltakelse i Finanstilsynets regulatoriske sandkasse avgjørende for at tjenesten skal kunne realiseres?
  5. Klar til deltakelse. Er foretaket og tjenesten klar til å starte deltakelse i den regulatoriske sandkassen?

Han fremholder også at de legger vekt på at løsningen eller produktet reiser spørsmål som har relevans for andre prosjekter.

– Og selv om regelverket skal være teknologinøytralt, er det ikke uvanlig at ny teknologi kan utfordre regelverket. De tre prosjektene vi har hatt hittil har alle kommet med problemstillinger som vi ikke kunne har tenkt ut på egen hånd, fortsetter Nordtømme.

– Men hvordan skal en liten fintech vite kunne gjette seg til om ideen de har er relevant for sandkassen og vite om det er verdt bryet å skrive en søknad?

– Alle som vurderer å søke kan komme i kontakt med oss via vårt vanlige veiledningstilbud. Vi ser at flere som har søkt tidligere, nok har søkt på et litt for tidlig tidspunkt. Vi er åpne for en dialog med foretak, både om prosjektet er aktuelt for sandkassen og tidspunktet er riktig, sier Nordtømme.

– Er det noen områder som peker seg ut som mer interessante enn andre?

– Alle søknader er av interesse uansett fagområde, men kunstig intelligens, bruk av blokkjede og virtuelle valuta (krypto) er tema der det nok er behov for avklaringer i forhold til regelverket, sier Nordtømme.

– Når det gjelder krypto kommer EU med et nytt regelverk om få år. Siden regelverket er under utvikling kan det være vanskelig å avklare alle spørsmål , legger han til.

Har valgt noen egne veier

Da Finanstilsynet forberedte seg på å starte den regulatoriske sandkassen, ble det brukt mye tid på å se på tilsvarende innretninger i andre land. Særlig i Storbritannia, som har vært det store forbildet for de andre sandkasser i Europa. Det var til stor nytte, mener Nordtømme, samtidig som han peker på at Norge ikke slavisk har fulgt oppskriften til det britiske tilsynet FCA.

– Vi har for eksempel bestemt at vi publiserer en sluttrapport etter at prosjektet er avsluttet. Det gjør læringen fra sandkassen tilgjengelig for alle. Sluttrapporter er ikke vanlige i andre land.

Mindre testing enn ventet

Etter to år og tre prosjekter har Finanstilsynet begynt å få et godt bilde av hva som fungerer, hva som har overrasket, og om det er behov for noen justeringer.

– Så hva er de viktigste erfaringene dere har gjort?

– Det har vært mye fokus på regulatoriske avklaringer og diskusjoner rundt forståelse av regelverket. Samtidig har det vært mindre testing på reelle kunder i markedet. Produktene som har vært tatt opp i sandkassen, har vært mer av MVP enn ferdig produkt, sier Nordtømme før han legger til:

– Det har kanskje vært fornuftig. Det regulatoriske avklaringene som gjøres i sandkassen vil jo være avgjørende for hvordan man utvikler produktet. Sandkassen kan ha bidratt til å unngå unødvendige utviklingskostnader for foretakene.

– Er det noe som faktisk har ført til endringer?

– Vår forståelse er at foretakene har dratt nytte av å delta i sandkassen. Arbeidet har også fått betydning for Finanstilsynet. Blant annet vil vi oppdatere en veileder til antihvitvaskingsregelverket basert på erfaringene etter prosjektet med Quesnay, sier Nordtømme.

Tross at Quesnay avsluttet prosjektet i begynnelsen av året, er den oppdaterte veilederen ikke helt på plass.

– Enkelte av spørsmålene som dukker opp kan være vanskelig å avklare med utgangspunkt i gjeldende regelverk. Det viser at slike prosesser ofte tar tid, sier Nordtømme.

– Er det slike ting som gjør at det finnes fintech-selskaper som opplever at ting tar litt vel lang tid hos Finanstilsynet?

– Jeg har stor forståelse for at fintech-selskaper er utålmodige. Som nevnt, kan spørsmålene være krevende å avklare med utgangspunkt i gjeldende regelverk. Da tar det noe tid, siden vi må være sikre på at det vi sier er korrekt. Det ville være verre om vi sa noe, som vi etterpå måtte trekke tilbake.

Har fått jobbe på en annen måte

– Har sandkassen påvirket det interne arbeidet i Finanstilsynet?

- Vi har vår kjernevirksomhet – det er å drive tilsyn. Men de fagpersonene som har vært med i prosjektene har kunnet jobbe på en annen måte enn hva de gjør til daglig. Det har vært mer av åpen diskusjon og samarbeid. Jeg oppfatter det som at de som har deltatt fra vår side synes det har vært interessant.

– Så dere har funnet en modell som fungerer?

– Vi har funnet en form som vi er komfortable med. Vi har heller ikke fått noen indikasjoner fra foretakene, bransjen eller finansdepartementet som oppdragsgiver, på at vi bør endre noe særlig på sandkassen, sier Nordtømme.

Viktige stoppesteder:

28. oktober: Finanstilsynet åpner for nye søknader.

31. desember: Søknadsfristen løper ut.

Slutten av februar: Utvalgte prosjekter presenteres.

Mars-april: Sandkassearbeidet påbegynnes.

November: Sandkassearbeidet avsluttes.